Amming er sunt for både mor og barn, men kan være vanskelig:

Alle er enige om at brystmelk gir en god start på livet. Den beskytter mot allergier, overvekt og mors brystkreft. Verdens helseorganisasjon og norske helsemyndigheter anbefaler å fullamme de første seks månedene etter fødselen.

• Les også: Uenige om ammeråd

Samtidig har mange problemer med å få ammingen ordentlig i gang, og det sies det er en daglig treningsøkt å produsere melk nok til et spedbarn. Både fysisk og psykisk utmattelse, i tillegg til en hel rekke andre ting, kan påvirke om du begynner å amme og når du slutter delvis eller helt.

Nå viser det seg at også mors personlighet kan påvirke ammingen.

Da Amy Brown ved Swansea University i Storbritannia kartla nye mødre, fant hun en sammenheng mellom personlighetstype og sannsynligheten for at brystmelk var barnas matkilde.

Innadvendte så ut til å ha vanskeligst for å takle problemene som kan følge med ammingen, skriver hun.

Utadvendte, pliktoppfyllende og ammende

Hva om barnet ikke får nok næring? Tenk om noen ser på meg mens jeg ammer offentlig? Det gjør utrolig vondt i brystvortene!

Alt dette, og mer til, kan gjøre at en ny mor tyr til tåteflaska med morsmelkserstatning. Men noen lar seg sterkere påvirke av andres meninger og motgang, og personlighetstestene gir en god pekepinn på hvem det kan være.

Psykologer opererer ofte med ”de fem store” personlighetstypene. Det er en inndeling der folk klassifiseres etter hvilke trekk som er dominerende deres personlighet. De fem trekkene er utadvendthet, varme, åpenhet, kontroll og følelsesmessig stabilitet.

• Les også: I stor grad født sånn

Brown fant at utadvendte, pliktoppfyllende og følelsesmessig stabile kvinner oftere ammet, og ammet over lengre tid. Hun har kartlagt 602 kvinner med barn i alderen et halvt til ett år.

Av dem ammet nesten 85 prosent fra fødselen av, men etter seks måneder var det bare litt over en tredjedel som fortsatt holdt på.

Oftere flaut og vanskelig for innadvendte

Brown skriver at innadvendte mødre oftere oppfattet amming som vanskelig – muligens fordi de han vanskeligere for å søke hjelp fra andre om det oppstår problemer.

Det var dessuten langt vanligere at innadvendte mødre følte at amming var flaut, sammenlignet med utadvendte mammaer.

Ifølge forskeren er personlighetskategoriseringen i studien anerkjent og mye brukt i forskning og klinisk psykologi. Det er antatt at den grunnleggende personligheten din ikke endrer seg noe særlig etter at du har blitt voksen.

Det betyr imidlertid ikke at holdninger knyttet til forskjellige personlighetstyper ikke kan endres.

Kan gi hjelp til riktig veiledning

Kan du identifisere hva slags type person en ny mor er, kan det gi en pekepinn på hva hun vil kunne komme til å få problemer med i barseltiden og etterpå. Det kan gjøre det lettere for helsepersonell å gi rett type veiledning og støtte.

En utadvent mor trenger kanskje bare teknisk hjelp til hvordan man skal få ungen til å ta puppen, mens en mer nervøs og innadvendt mor kanskje heller trenger sterkere fokus på mestringsevne og teknikker for å takle det om ammingen går dårlig.

• Les mer: Når ammepress gjør at babylykken uteblir

Så kan det jo virke litt klamt å bli spurt om ”hvor følelsemessig stabil er du?” på helsesjekk, men Brown mener man ikke trenger å være så direkte:

Personlighetstypene og typiske problemer for hver av dem kan for eksempel brukes som en åpning for diskusjoner i barselgrupper, skriver hun.

Det kan starte samtalen, og gjøre at mødrene tar opp vanskeligheter og bekymringer på egenhånd.

Kilder:

A. Brown (2013) Maternal trait personality and breastfeeding duration: the importance of confidence and social support. Journal of Advanced Nursing, publisert på nett 6. august 2013 (les sammendrag)