Forskere vet mye om hvordan barn har det når foreldrene skiller seg og hva som skal til for at de får det bedre. Som hvordan delt bosted fungerer og det å ha kontakt med begge foreldrene. 

Men hva med barn som er voksne når skilsmissen skjer?

Hvordan går det egentlig med dem?

I Anne Grasaasen og Anne Søgnen Jensens nye studie forteller fem kvinner om betydelige følelsesmessige og psykologiske påkjenninger.

«En av bærebjelkene i livet er liksom røsket opp»,  sier en av deltakerne i studien.

«Jeg opplevde veldig at rollene var snudd. Nå måtte jeg sitte og trøste pappa», forteller en annen.

Mange opplevde det rett og slett som en livskrise.

– Familien står veldig sterkt i Norge. Og for mange fortsetter den å være en trygg havn gjennom hele livet. Dette slår veldig sprekker når foreldrene velger å skille seg, også for en del voksne barn, sier Anne Grasaasen til forskning.no.

Flere grå skilsmisser

«Sølvsplitt», kalles det når godt voksne par skiller seg.

Andelen sølvsplitter øker, til tross for at skilsmisseratene samlet sett går ned i Norge.

For kvinner i slutten av 50-årene gikk for eksempel skilsmisseraten opp fra omtrent seks prosent i 2012 til 7,5 i 2022. Dette er en økning på 23 prosent, viser tallene fra SSB.

Hvilke konsekvenser får de grå skilsmissene for voksne barn?

Kaosfamilien

– Det var som om familien gikk i oppløsning og ble til en kaosfamilie, forteller Grasaasen.

Hun refererer til det en av deltakerne i studien hennes fortalte.

– Sorgen og de eksistensielle spørsmålene som kom etter foreldrenes skilsmisse, påvirket også deres egne ideer om ekteskap og langvarige forhold, forteller hun.

Flere av dem de intervjuet, hadde også selv blitt skilt etter foreldrenes skilsmisse.

Blir dratt inn i konflikten

Sølvslippen opplevdes spesielt krevende når det ble et høyt konfliktnivå mellom foreldrene. De voksne barna følte seg ofte fanget et sted mellom foreldrene når de kritiserte hverandre og når den ene avslørte negative ting ved den andre.

For de fleste kom skilsmissen uventet. Mange hadde ikke forstått at det var så vanskelig.

– Flere mistet rett og slett troen på samlivet, og de lurte på om familielivet de hadde opplevd, hadde vært bygd på en løgn, sier Grasaasen.

Mange bekymret seg mye for foreldrene og ble dratt inn i konflikten mellom dem.

– For noen av informantene var skilsmissen like vond – selv 15 år etterpå, sier Grasaasen.

Få deltakere

Studien er en såkalt kvalitativ studie. Det var bare fem kvinner som deltok, alle mellom 29 og 55 år. Kvinnene som meldte seg på studien, gjorde det fordi de alle opplevde skilsmissen som krevende.

Dette betyr at opplevelsene deres ikke er representative og ikke kan si noe om hvordan de fleste voksne skilsmissebarn har det. Eller hvor mange som opplever problemer.

Likevel mener Grasaasen studien kan fortelle oss noe om hva disse voksne barna faktisk sliter med.

En amerikansk studie fra 2021 viser noe av det samme. Deltakerne hadde vanskelig for å tilpasse seg følelsesmessig til den nye familiesituasjonen, forholdet til foreldrene ble skadelidende, og de stilte spørsmål ved sin egen evne til å håndtere romantiske forhold.

Skilsmisse er blitt vanlig

– Skilsmisse har de siste generasjonene blitt alminnelig og akseptert, sier Grasaasen.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå kommer 37 prosent av parene som gifter seg i dag, til å skille seg.

– Når det først skjer, oppleves det likevel som dramatisk, sier Grasaasen. 

Dette mener hun er et paradoks. Familien som fenomen står fremdeles sterkt i Norge.

– Likevel oppleves det så dramatisk når foreldrene skiller seg, på tross av hvor akseptert skilsmisse faktisk er, sier Grasaasen.

Individualitet er blitt viktig

Grasaasen har tidligere vært familieterapeut og rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret for barn ved Oslo universitetssykehus. Nå er hun høyskolelektor ved VID vitenskapelige høgskole.

– Forskning på sølvsplitt viser at individualiteten har nådd alle generasjoner. Vi blir ikke værende i et ekteskap for noen andre, sier hun.

– Siste del av livet skal være slik man har lyst til at det skal være.

Et unikt innblikk

Jan Stokkebekk er forsker og seniorrådgiver i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), region Øst. Han er redaktør for tidsskriftet hvor Grasaasens studie er publisert og har derfor lest den nøye.

Han mener den gir et unikt innblikk i sølvsplittens følger for familielivet.

– Voksne barn er fremdeles sine foreldres barn med alt det innebærer av behov for annerkjennelse og kontakt, sier han.

Derfor står de overfor mange av de samme dilemmaene som yngre barn, for eksempel at de kommer i skvis mellom foreldrene, må håndtere foreldrenes betroelser eller at den ene av foreldrene kommer dårlig ut.

– I tillegg er det kanskje en forventning fra foreldre om at det voksne barnet skal være der for dem, sier Stokkebekk.

Bursdager og jul

Stokkebekk tror det i enkelte tilfeller kan være ekstra tøft at foreldrene skiller seg i godt voksen alder. Da tenker de kanskje mindre på hvordan de oppfører seg og tar færre hensyn til de voksne barna.

Dersom de ikke klarer å omgås, blir alt fra bursdager og ferier til julefeiringer vanskelig.

– Det kan være utfordrende for voksne barn å forklare egne barn at det bare er mormor som kommer på bursdag, mens morfar kommer til jul, for eksempel, sier Stokkebekk.

Han mener det blir vanskelig for de voksne å forklare egne barn noe som de ikke helt forstår selv eller når de opplever at foreldrene er urimelige og de lett blir trigget og irritert.

Finne en balanse

Så hva gjør man da, hvis de godt voksne foreldrene velger å gå fra hverandre etter over 30 år sammen?

– Det gjelder å finne en balanse mellom å ivareta seg selv, egne behov og grenser og samtidig være oppmerksom på foreldres behov for støtte, forteller Stokkebekk.

Det er for eksempel mulig å innføre en slags unntakstilstand, kort eller lang, som tar spesielt hensyn til den av foreldrene som er forlatt, foreslår han.

– I starten kan det være lurt å være tålmodig, samtidig som dere snakker om overgangen dette innebærer for alle og hva som er viktig for deg selv og eventuelt egne barnebarn, sier Stokkebekk.

– Si noe om at du ønsker å holde kontakt med begge og at du ikke vil bli dratt inn i foreldres konflikt om hvem som har rett eller feil.

Familievernkontoret kan bidra

Når foreldre med små barn vurderer å gå fra hverandre, er det gratis å få hjelp på familievernkontoret.

Men på mange familievernkontor er det ikke lenger plass til de som har barn over 18 år.

Dette er for tiden en diskusjon i Familievernet, forteller Anne Grasaasen. Hun mener studien viser hvordan relasjoner i familien kan oppleves vanskelig i alle aldre.

– Kanskje burde familievernkontorene fortsette å være et tilbud for alle generasjoner og relasjoner, og dermed også for par som har brutt med hverandre i moden alder og de voksne barna, foreslår hun.

Referanse:

Anne Grasaasen og Anne Søgnen Jensen: Hvordan oppleves det å være voksent barn når foreldre blir skilt midt i eller sent i livet? Fokus på familien. 2025.

LES OGSÅ

Flere giftet og skilte seg i fjor

Delt bosted for barna etter skilsmisse er ikke bedre enn andre ordninger, ifølge ny dansk studie

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på