De aller fleste fiskebestandene forvaltes hver for seg. (Foto: Jan Helge Fosså, Havforskningsinstituttet)
De aller fleste fiskebestandene forvaltes hver for seg. (Foto: Jan Helge Fosså, Havforskningsinstituttet)

Lodde – en vinner i forvaltningen

Fisk forvaltes bestand for bestand, og ikke i samspillet de har med andre bestander. Lodda er et unntak.

Den vesle laksefisken lodde utgjør opptil halvparten av torskens diett. Før fiskerne får sin loddekvote, blir en andel satt av til torsken. Det gjør loddefisket til ett av de få hvor det blir tatt direkte hensyn til samspillet med andre bestander i økosystemet.

De aller fleste fiskebestandene blir nemlig forvaltet hver for seg. Tradisjonell forvaltning for én og én bestand er fremdeles det vanligste både her til lands og i resten av verden. 

Kun 24 av 1200 bestander

Økosystembasert fiskeriforvaltning har vært på trappene i mer enn 20 år. Ett av prinsippene er å ta hensyn til de fysiske og biologiske prosessene i økosystemene, som påvirker fiskebestandene.

– Vi har bare funnet 24 bestander der forvaltningen tar direkte hensyn til slike prosesser. De fleste av disse befinner seg i Nord-Atlanteren og det nordøstlige Stillehavet, forteller forskningsgruppeleder Mette Skern-Mauritzen.

Sammen med kollegaer fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Oslo har hun kartlagt bruken av såkalte økosystemdrivere i forvaltningen av mer enn 1200 fiskebestander over hele verden. Resultatene er publisert i tidsskriftet Fish and Fisheries.

Risikerer kollaps

Forskerne har lenge visst at veksten i fiskebestandene blir bestemt av temperatur, tilgangen på mat og konkurransen artene imellom. Dette kalles økosystemdrivere.

For lodda sin del er torskens beiting en slik driver, som forskerne tar hensyn til når de skal beregne bestanden og gi råd om hvor stor kvoten bør være.

Men det er også andre forhold som påvirker lodda. Noen år spiser sildeyngel opp mesteparten av loddeyngelen. I verste fall kan det føre til kollaps i bestanden. De 30 siste årene har det skjedd tre ganger.

– Vi har flere eksempler på at denne typen påvirkning kombinert med omfattende fiske har ført til kollaps i viktige fiskebestander. Torskebestandene i Nordvest-Atlanteren brøt sammen etter ugunstige klimatiske forhold og hardt fiskepress tidlig på 1990-tallet.

– Først i dag er vi begynt å se svake tegn til bedring for torsken i disse farvannene, men vi har ingen garanti for at det «gamle» økosystemet noen gang kommer tilbake, sier Skern-Mauritzen.

Sardiner skiftet gyteområde

Sardiner utenfor kysten av California er et eksempel på en bestand som har vært – men ikke lenger er – forvaltet etter økosystemprinsipper. Lenge var det en klar sammenheng mellom årets vekst i bestanden og temperaturen forskerne målte utenfor en pir ved havforskningsinstituttet Scripps Institute of Oceanography.

Temperaturen her var den samme som i sardinenes gyteområde og fungerte dermed som en god indikator på hvordan årets sardinrekrutter ville klare seg. Denne sammenhengen gjaldt helt til fisken skiftet gyteområde.

– Temperaturen i det nye gyteområdet samsvarte ikke med den utenfor piren, og temperaturmålingen herfra kunne ikke lenger brukes når forskerne skulle beregne størrelsen på bestanden, forteller Mette Skern-Mauritzen.

– Det er et godt bilde på utfordringene vi møter når vi skal ta hensyn til slike prosesser i økosystemet i fiskeriforvaltning. Prosessene i havet er i stadig endring. De er komplekse og kan være uforutsigbare og vanskelig å observere. På toppen kommer påvirkningen fra oss mennesker, i form av fiskerier og klimaendringer. 

Hindre for stort eller lite fiske

Skern-Mauritzen peker på at bruk av økosystemprosesser i fiskeriforvaltningen kan hindre at vi fisker for mye i perioder med dårlige produksjonsforhold. Og motsatt: Sikre at vi høster mer når fiskebestandene gjør det bra.     

– Vår kartlegging viser at tradisjonell enbestandsforvaltning er rådende, selv om det er bred enighet om at vi skal drive økosystembasert forvaltning.

– Gjennomgangen viser også at mange forskere ønsker å innarbeide økosystemprosesser i rådgivningen, men at det råder stor usikkerhet om hvordan man skal lykkes med dette i dag. Vi har ikke fasiten, men det som er sikkert, er at vi må ta innover oss økosystemprosessene dersom vi skal kunne høste optimalt av havet i fremtiden, sier Skern-Mauritzen.

Referanse:

Skern-Mauritzen mfl: Ecosystem processes are rarely included in tactical fisheries management, Fish and Fisheries, januar 2015, doi: 10.1111/faf.12111.

Powered by Labrador CMS