Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning - les mer.
Avanserte forsøk i store tidevannsbasseng på land viser at blåskjell raskt blir spist opp av krabber og leppefisken bergnebb. Mange flere blåskjell overlevde i basseng uten disse små rovdyrene.(Foto: Hartvig Christie / NIVA)
Kan glupske krabber og leppefisk forklare blåskjell-kollapsen?
Blåskjellene langs kysten av Sør-Norge har nærmest forduftet. Er det glupske krabber som har skylda? Kan det kobles til fravær av torsk? Nå kan forskere forklare mer om hvorfor disse havets delikatesser stadig er vanskeligere å finne.
I løpet av de siste tiårene har økosystemene langs kysten av Skagerrak gått gjennom store endringer.
Mange forskere og blåskjellentusiaster ser med bekymring på blåskjell-kollapsen i Oslofjorden og andre steder i Sør-Norge. At stadig flere skjell blir spist av andre dyr er lansert som en sannsynlig årsak. Den tidligere så velkjente kysttorsken er i dag et sjeldent syn, og i dens fravær øker mindre rovdyr i antall.
Inntil nå har forskningen ikke kunnet peke på en konkret årsak til at blåskjellene er så kraftig på retur.
– I andre land er det påvist hvordan byttedyr øker i forekomst og endrer økosystemet når antall rovfisk minker etter for eksempel overfiske. I våre kystfarvann er ikke dette særlig studert, men etter at torsken nærmest er forsvunnet fra Sør-Norge forventes en økning blant torskens byttedyr som leppefisk og krabbe, forklarer Hartvig Christie.
Han er forsker i Norsk institutt for vannforskning, NIVA og forfatter av den vitenskapelige publikasjonen Disappearing Blue Mussels – Can Mesopredators Be Blamed?.
– For oss har det derfor vært viktig å studere hvilken påvirkning disse små rovdyrene har på hele økosystemet, sier han.
I tidevannsbasseng på Solbergstrand undersøker forsker Eli Rinde både naturlig og menneskeskapt påvirkning på livet i havet.(Foto: Gunnar Omsted / NIVA)
Blåmandag for blåskjell
Forskere har undersøkt hvordan to rovdyr på mellomnivå påvirker strukturen i bestemte typer økosystem under vann ved hjelp av store, kunstige tidevannsbasseng.
I økosystem på hardbunn der blåskjell lever, gjelder dette særlig leppefisken bergnebb og strandkrabbe.
– På NIVAs forskningsstasjon på Solbergstrand ved Oslofjorden har vi bygget 12 store basseng med vannforsyning, tidevannsregulering og bølgemaskin. Her har det gjennom flere år blitt etablert tilnærmet naturlige økosystem som består av tang og andre alger og dyr som naturlig hører hjemme i strandsonen, sier Christie.
Tidevannsbassengene har ulike typer naturtro, marine kystøkosystem. I forsøket ble steiner dekket med blåskjell hentet inn fra en naturlig strand og plassert i bassengene i løpet av to sesonger, sommer og høst. Slik kan forskerne teste ulike miljøpåvirkninger under kontrollerte betingelser.
– Eksperimenter med disse små rovdyrene har vist hvordan de kan påvirke systemet gjennom flere ledd i næringskjeden, sier forsker Eli Rinde, som er medforfatter av den vitenskapelige artikkelen.
Hun forteller at leppefisk og strandkrabber spiser opp små dyr som er viktige brikker nedover i systemet. Dette kan forsterke effekten av økt tilførsel av næringsstoffer som skyldes utslipp av kloakk eller annen tilførsel av mye næringssalter.
Denne økningen i næringsstoffer truer ålegras, sukkertare og andre marine naturtyper.
I store tidevannsbasseng på land har forskerne konstruert forskjellige typer naturtro, marine kystøkosystem. Med tolv slike basseng, kan man teste ulike påvirkningsfaktorer hver for seg – og sammen.(Foto: Gunnar Omsted / NIVA)
Blåskjell er favorittføde
Forskernes bassengundersøkelser viser tydelig at blåskjellene raskt ble spist av krabber og bergnebb.
Etter bare noen timer var det meste av de små delikatessene konsumert av disse glupske rovdyrene. Til sammenligning ble det registrert høy overlevelse i bassengene uten tilførsel av rovdyr.
Liknende eksperimenter ble gjentatt to ganger i 2019 og én gang i 2020, med samme resultat.
Annonse
Rapporter viser at både strandkrabbe og bergnebb vil øke i antall, sannsynligvis fordi det blir færre større rovdyr som torsk. Forskerne sier at forsøkene i basseng tydelig viser effekten av at flere rovdyr forsyner seg av små blåskjell.
– Selv om disse resultatene ikke utelukker andre årsaker til kollapsen i blåskjellbestanden, viser de at leppefisk og strandkrabber raskt og effektivt fjerner all blåskjellyngel slik at blåskjellene ikke rekker å vokse opp.
– Skjellene ble raskt angrepet og spist selv om bassengene rommer rikelig med andre byttedyr som snegl, børstemark, tanglopper og andre små krepsdyr, sier Rinde.
NIVAs bassenger på Solbergstrand er de eneste av sitt slag i verden.(Foto: Gunnar Omsted / NIVA)
Naturtro forsøk
Ifølge forskerne er disse store bassengene verdifulle verktøy når man skal teste miljøpåvirkninger på økosystemnivå i kystvann.
Ved å etablere økosystem med et høyt biologisk mangfold i disse bassengene kan forskerne under kontrollerte betingelser teste ut ulike påvirkninger som er vanskelig å utføre i naturen.
Bassengene er større enn akvarier, og store nok til at forskerne kan etablere mer komplekse økosystem.
– NIVAs bassenger på Solbergstrand er de eneste av sitt slag i verden. De bør kunne brukes mer til å teste ut naturlige og menneskeskapte påvirkningsfaktorer som er viktige for forvaltningen av våre kystøkosystem.
– Siden det er såpass mange som 12 like bassenger, kan man teste påvirkningsfaktorer hver for seg – og sammen. Dette gir ny og viktig kunnskap for å forstå hvordan vi kan forvalte naturverdiene, sier Hartvig Christie.
Slik forsket de på blåskjell og rovdyr
For å undersøke sammenheng mellom nedgang i blåskjell og økning i tetthet av mellomstore rovdyr, ble blåskjell utplassert i store, kunstige tidevannsbasseng ved NIVAs forskningsstasjon på Solbergstrand ved Oslofjorden.
Rovdyrene som ble plassert i bassengene, var strandkrabbe og leppefisken bergnebb. Disse ble fordelt i 12 store tidevannsbasseng som inneholder naturtro hardbunnsamfunn i tidevannssonen og grunn sjøsone.
Hvert basseng er på tolv kubikkmeter, cirka 1,5 meter dype, med en trinnvis skrånende bunn, utstyrt med bølgemaskin og tidevannsregulator. Bassengene forsynes med gjennomstrømmende vann fra fjorden utenfor.
Forsøkene viser tydelig at blåskjellene raskt ble konsumert av strandkrabber og bergnebb. Til sammenligning ble det registrert høy overlevelse i bassengene uten tilførsler av disse rovdyrene.
