Et kraftig jordskjelv rammet Wenchuan-provinsen i det vestlige Kina 12. mai 2008 og drepte over 80 000 mennesker.

Deretter oppsto det en diskusjon om det var demningen Zipingpu og det 900 millioner tonn tunge reservoaret som var skyldt i skjelvet eller ikke.

Ifølge Science News var kinesiske forskere den gangen ganske tause, mens diskusjonen foregikk for fullt i forskningsverdenen.

Nå har kinesiske ingeniører, med strukturingeniør Chen Houqun fra The China Institute of Water Resources and Hydropower Institute i spissen, endelig en klar melding: De tror ikke at Zipingpu-demningen satte i gang jordskjelvet.

Ingeniørene mener at timingen var en tilfeldighet. De argumenterer med en sammenlignende studie hvor de har sett på fire jordskjelv som er utløst av reservoarpåvirkning.

Argumentene er publisert i International Water Power and Dam Construction.

Reservoar kan utløse jordskjelv

Det kan kanskje virke underlig at et reservoar overhodet kan utløse jordskjelv. Men det henger sammen med at det vannet som er i reservoaret kan gjøre en forkastning svakere ved å motarbeide det presset som holder den sammen.

En forkastning er en forskyvning eller et brudd i jorden.

Samtidig presser den ekstra belastningen fra det tunge reservoaret så mye på forkastningen at det kan resultere i et jordskjelv.

Denne typen skjelv har man kunnet registrere i mange år. De blir kalt for Reservoir-Triggered Seismicity (RTS).

Den kinesiske argumentasjonen

De kinesiske ingeniørene har fire hovedargumenter for at dette ikke var tilfellet ved Wenchuan-jordskjelvet.

For det første er det styrken på jordskjelvet. De fire RTS-utløste jordskjelvene som forskerne sammenligner med i studien, hadde alle en styrke på omkring 6 på Richters skala, noe som er betydelig mindre enn Wenchuan-jordskjelvet, som målte 7,9.

Det neste argumentet er at Zipingpu-reservoaret ligger på en forkastningsform som skapes når kontinentplater trykkes sammen

Når jordskorpedelene trykkes sammen, skapes en hel del stress, inntil den ene delen glir i forhold til den andre – i dette tilfellet inn over den andre.

Den underliggende delen av forkastningssonen kalles for fotveggen, og er den mest stabile delen av de to. Og det er denne mer stabile delen av forkastningen vekten til Zipingpu-reservoaret hviler på.

Det tredje argument er at de ikke finner det realistisk at reservoaret kan være årsaken til en skjelv som ble utløst så dypt som 18,8 kilometer.

Det fjerde argumentet er at en fellesnevner for de fire RTS-utløste skjelvene har vist seg å være en rekke små rystelser under vannpåfyllingen i reservoaret bak demningen like før selve jordskjelvet.

Denne typen små rystelser ble også registrert under påfyllingen av Zipingpu-reservoaret, men registreringen av disse var blitt normal igjen 13 måneder før selve jordskjelvet i Whenchuan.

Motargumentasjon fra seismologer

Men det er noen fagfolk som ikke er overbevist. Problemet er først og fremst de fire jordskjelvene som de kinesiske forskerne har brukt i deres sammenlignende studie. Whenchuan passer ikke – ifølge forskerne selv – inn i RTS-mønsteret.

«Hvilket mønster snakker vi om,» spør seismolog Ross Stein fra U.S. Geological Survey i Menlo Park, California, i en pressemelding fra Science News.

Han hevder at resultatene i stedet viser hvor forskjellig seismisk aktivitet påvirkes av vannreservoarer, og hvor lite man faktisk vet om prosessen.

«Selv om skjelv etter RTS viser seg relativt tett på jordskorpen, så er det også eksempler på RTS-utløste jordskjelv i en dybde på 18 kilometer, og det er også eksempler på RTS-utløste skjelv fra en region med samme type forkastning som den vi finner i Whenchuan,», tilføyer seismolog Arthur McGarr, også fra U.S Geological Survey.

Altså er ikke diskusjonen over.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
 

Referanse og lenker

The relationship between large reservoirs and seismicity

Liste over registrerte RTS-jordskjelv (pdf)