Helge Brekke (t.v.) og Thorleif Aas Kristiansen har ansvaret for fysikkinstrumentutstillingen. (Foto: Yngve Vogt)
Viser fram de eldste fysikkinstrumentene ved Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo har hundrevis av gamle fysikkinstrumenter. Noen av dem er brukt av Nansen og Birkeland. Et av de eldste er en dvergfigur fra begynnelsen av 1800-tallet. Nå stilles de ut for første gang.
Hundrevis av gamle fysikkinstrumenter er i årtier blitt stuet vekk i overfylte skap bak de gamle auditoriene i Fysikkbygningen.
Nå har Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) og Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo saumfart alle skapene og gitt instrumentene et nytt liv.
De blir nå stilt ut permanent i fysikkstudentenes høyborg – med det klingende navnet «Læringssenteret», der fysikkbiblioteket i sin tid holdt til.
Her kan studentene fråtse i pedagogiske høydepunkter gjennom et par hundre år.
Professor Kristian Birkeland fraktet dette tjue kilo tunge magnetometeret opp til en fjelltopp i Alta for å kunne måle variasjonene i jordmagnetismen mens det var nordlys. (Foto: Helge Brekke)
– De eldste instrumentene ble kjøpt inn da universitetet ble grunnlagt i 1811, mens landet ennå var i union med Danmark. Dette er godt håndverk konstruert av datidens beste instrumentmakere. Noen av instrumentene ble kjøpt på auksjon i København. Mange av dem er fra det gamle bergverket ved Kongsberg, forteller vitenskapshistoriker Thorleif Aass Kristiansen på MUV ved Kulturhistorisk museum.
Datidens exphil.
I det første århundret av universitetets historie ble instrumentene først og fremst brukt i undervisningen. Det var den gangen da alle, og da mener vi absolutt alle studenter, inklusive dem som skulle studere teologi og juss, måtte studere fysikk.
Takket være dvergfiguren som slår kollbøtte, kunne studentene se sammenhengen mellom gravitasjon og roterende bevegelser. (Foto: Helge Brekke)
– Fysikk var datidens examen philosophicum, og det tok flere tiår før universitetet tilbød fysikkundervisning på høyere nivå.
Et av de eldste instrumentene er en liten kineserlignende dvergfigur som gjør kollbøtte nedover en trekasse. Med denne dukken kunne fysikerne demonstrere sammenhengen mellom gravitasjon og den roterende bevegelsen.
Akustiske lekkerbiskener. På 1800-tallet var akustikk et stort og viktig fagfelt i fysikken. Et av de gamle instrumentene er en messingplate på stativ der studentene kunne betrakte lydbølgene med det blotte øye.
– Studentene strødde sand på platen. Når de strøk med en fiolinbue på messingsiden, fordelte sanden seg etter lydbølgene.
Blant de akustiske lekkerbiskenene er et par firstemte orgelpiper og en sirene, konstruert av den franske oppfinneren Charles Cagniard de la Tour (1777–1859) for å demonstrere hvordan lydbølger oppstår og brer seg.
Nordlys og havforskning
Først etter forrige århundreskifte begynte fysikkprofessorene å bruke instrumentene til forskning. Et av dem er en tjue kilo tung koloss, som professor Kristian Birkeland slepte opp på toppen av det over tusen meter høye og bratte Haldde-fjellet i Alta for å måle variasjonene i jordmagnetismen. Målet hans var å finne sammenhengen mellom jordmagnetisme og nordlys.
Denne paukelignende lydplaten gjorde det mulig for studentene å se lydbølger. (Foto: Helge Brekke)
I 1913 kjøpte professor i oseanografi, Fridtjof Nansen, et interferometer som kunne brukes til å måle saltinnholdet i vann. Hemmeligheten var å sende inn en lysstråle i vannprøven og se hvor mye lyset bøyde av. Han brukte instrumentet til å sjekke vannprøvene som han allerede hadde samlet inn på en tidligere ferd i Nordishavet.
Fridtjof Nansen ønsket at Roald Amundsen skulle ta med seg interferometeret på en tur i Arktis i 1918 for å gjøre vitenskapelige eksperimenter. Nansen mente interferometeret var både praktisk og bærbart, og han var synlig skuffet da Amundsen ikke viste noen interesse for å lære seg å bruke instrumentet. Kanskje ikke så rart; doningen kjennes tung som bly og veier bortimot ti kilo.
Brukt i 150 år
Et av instrumentene, en over 200 år gammel kondensator som kan holde på statisk elektrisitet, ble brukt i undervisningen i elektromagnetisme helt frem til i fjor.
– Det har vært en glede å bruke noe av det gamle utstyret, fordi fysikken kommer så godt frem – samtidig som utstyret er estetisk vakkert. Men jeg ante ikke at utstyret var så gammelt, forteller førsteamanuensis Arnt Inge Vistnes på Fysisk institutt.
Instrumentutstillingen blir åpnet etter sommerferien. Professor Jøran Moen, leder for Fysisk institutt, ser frem til åpningen.
– Fysikk er et eksperimentelt fag; nye teorier får ikke aksept før de er bevist med etterprøvbare eksperimenter eller gjennom observasjoner. Slik har det vært, og slik vil det alltid være. Vi er en del av historien, og det er derfor spesielt viktig å ta vare på den, påpeker Jøran Moen.
