Studenten Emilie Dressaire har forsket på hvordan kaffe og øl oppfører seg forskjellig i bevegelse. (Foto: Skjermdump fra YouTube, NRK)
Derfor søler kaffe mer enn øl
En kelner kommer mot deg bærende på et brett. Kaffen skvulper og søler, ølen står nesten stille. Forskere har nå funnet ut hvorfor.
KristinHeggdaljournalist i NRK
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I samarbeid med NRK
Ølen er full når den kommer på bordet, men hvis kelneren ikke har gått rolig og vært flink til å balansere, har mye av kaffen blitt skvulpet over kanten. Dette fenomenet har Emilie Dressaire ved Princeton University forsket på.
Skum reduserer skvulping
Dressaire lurte på om det var skummet som gjorde at ølen sølte mindre enn kaffen, og dro ut sammen med sine kollegaer for å undersøke dette hverdagsfenomenet.
Ved å bruke et høyhastighetskamera, et bevegende underlag og drikke både med og uten skum, studerte de hvordan kaffen og ølen oppførte seg i bevegelse.
Målingene viste at skummet faktisk roer ned bølger, og derfor stopper drikken fra å skvulpe. Når ølet beveger seg fra side til side, gnir skummet seg inntil veggene i glasset.
Denne gniingen koster mye energi, noe som resulterer i at bølgene roer seg. De konkluderte med at effektiviteten av skummet kommer av tyktflytende ødsling.
En drikk uten skum, for eksempel vanlig sort kaffe, vil altså ikke kunne gjøre det samme og væsken renner da over kanten.
Gnissende bobler
Professor på Institutt for kjemisk prosessteknologi ved NTNU, Hallvard Fjøsne Svendsen, synes dette var artig forskning.
– Jeg hadde aldri tenkt over det før, sier Fjøsne Svendsen til NRK.
Han mener det også kan være en annen forklaring på at skummet hindrer væsken i å renne over.
– Hvis skummet har store bobler og de boblene gnisser mot hverandre, går bevegelsesenergien over til varme. Jo mer boblene gnisser, desto raskere blir energien brukt opp, sier han.
Slik man ser i videoen nederst i artikkelen, stopper bølgene i ølet raskere enn i kaffen fordi boblene har gnisset så mye at bevegelsesenergien er brukt opp.
– Hvis man tenker på servering av kaffe generelt sett, så skvulper den også mer avhengig av hvilken kopp den er i, sier han.
– Kan ha stor betydning
Dressaire oppfatter at studenter er flinke til å koble hverdagslige problemer med mer vanskelige spørsmål.
Annonse
– Dette arbeidet kan ha stor betydning i en rekke industrielle programmer, blant annet i transport av væske, sier hun.
Fjøsne Svendsen er enig med Dressaire i at kunnskapen kan benyttes flere steder enn på restaurant.
– Det er flere eksempler i industrien hvor man ikke ønsker at frakten skal bli satt for mye i bevegelse. Da kan det gjøre nytte å legge på et tett skum, sier han.