De tre forskerne John Clarke, Michel H. Devoret og John M. Martinis får årets pris for sin forskning på kvantemekanikk. De vinner for sitt arbeid på det som kalles kvantemekanisk tunnellering.
Det betyr at partikler i noen tilfeller kan bevege seg gjennom en barriere, selv om klassisk fysikk tilsier at de ikke har tilstrekkelig energi til det, ifølge SNL.no.
Forskningen til årets vinnere har «gitt muligheter for å utvikle neste generasjon kvanteteknologi, inkludert kvantekryptografi, kvantecomputere og kvantesensorer», skriver komiteen, ifølge NTB.
Amerikanerne John Clarke, Michel Devoret og John Marinis er tildelt nobelprisen i fysikk for 2025.(Foto: Christine Olsson/TT News Agency via AP)
– Prisen gis litt på forskudd
Gunnar Felix Lange er fysikkforsker ved Universitetet i Oslo. Han forklarer at kvantemekanikk skjer på svært små skalaer – helt ned på atomnivå.
Da trenger man et kraftig mikroskop for å se hva som foregår. Det vinnerne av årets fysikk-nobelpris har gjort, er å fremstille kvantemekaniske effekter i et system som ikke er mikroskopisk, ifølge Lange.
– Man kan se det med det nakne øyet, sier han.
Han forteller at denne kunnskapen kan brukes i utviklingen av kvantedatamaskiner og kvantesensorer.
Gunnar Felix Lange er postdoktor ved Seksjon for materialfysikk og kvanteteknologi ved Universitetet i Oslo.(Foto: UiO)
– Prisen gis litt på forskudd med tanke på at dette kan være ledende arkitektur for fremtidens kvantedatamaskiner.
Lange peker på at det er stor interesse for kvantedatamaskiner om dagen.
Han sier at kvantedatamaskiner i fremtiden kan komme til å løse visse problemer mye mer effektivt enn dagens datamaskiner. Dette kan være viktig for oppgaver som krever stor regnekraft.
– Det kan for eksempel brukes ved logistikkproblemer, som hvordan man skal organisere varedistribusjon med lastebiler. Det kan også muligens brukes innenfor medisinfeltet, blant annet til oppdagelse av nye medisiner.
– Kvantedatamaskiner kan også brukes til å knekke kryptering. Derfor er mange land interessert i å bygge slike datamaskiner, sier han.
En av de opprinnelige nobelprisene
John Clarke er født i Storbritannia og jobber i dag ved University of California i Berkeley, mens Michel Devoret er fransk og er tilknyttet både Yale og University of California i Santa Barbara.
John Martinis er også tilknyttet University of California i Santa Barbara.
Nobelprisen i fysikk er en av de opprinnelige nobelprisene, og den ble for første gang gitt ut i 1901.
Det var faktisk den første prisen Alfred Nobel nevnte i sitt testament, ifølge hjemmesiden til Nobel-instituttet.
Annonse
Denne tidsperioden markerer en svært viktig tid i fysikkens historie, og blant de første årene finner vi prisvinnere som Marie Curie og Wilhelm Röntgen.
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
