Som del av miljøovervåkningsprogrammet
MILBY tok NILU-forskerne i 2022 prøver av husstøv i fem ulike hjem i Oslo. I programmet måler de miljøgifter som finnes i miljøet og i dyr som lever i eller nær Oslo.
– Vi har tatt prøver av husstøv hjemme hos folk tidligere, men dette er første gang vi gjør det i forbindelse med denne overvåkningen, forteller forsker Maja Nipen fra NILU.
– Når vi tar prøvene bruker vi en støvsuger med et spesielt munnstykke. Den fanger støvet før det forsvinner ned i posen. Så pakker vi med oss støvprøvene og analyserer dem senere i NILUs laboratorier på Kjeller og i Tromsø.
Husstøv er miljøkjemikerens gullgruve
Støvet Maja og kollegaene sugde opp, var helt
vanlige hybelkaniner fra helt vanlige hjem.
Det eneste kravet forskerne stilte, var at familiene de besøkte, ikke støvsugde i en ukes tid i forveien. Slik skulle det rekke å samle seg opp en del støv.
– Husstøv er en gullgruve for oss
miljøkjemikere, sier Nipen.
Støvet består av fibre fra klær og møbler, hår- og
hudceller fra menneskene og dyra som bor i boligen. I tillegg er det avslitte partikler fra
alle mulige gjenstander vi har hjemme.
Støvet oppfører seg i tillegg som en
slags svamp for alle mulige stoffer som finnes i produkter vi bruker til daglig
og har i hjemmene våre. Det kan være alt fra såpe og sminke til gulvbelegg,
strømkabler og plastleker.
– Når vi forskere analyserer husstøv, får vi dermed et
slags grensesnitt av alt folk flest omgir seg med, sier hun.
Nipen og kollegaene
har funnet flammehemmere fra elektronikk og møbelstoffer. De har funnet tilsetningsstoffer som brukes for å få plast til å være både mykt og motstandsdyktig.
Forskerne leter etter miljøgifter i bydyr
Hvert år tar forskere fra NILU, NINA og
NIVA prøver fra jord, luft og dyr som bor i og rundt Oslo. De leter etter miljøgifter.
Målet er å få oversikt over hvilke miljøgifter som er på vei «ut» – og hvilke
som er på vei «inn».
Flere av stoffene som regnes som miljøgifter, er også nyttige i hverdagen. De ble utviklet for og brukes til å gjøre hverdagen
vår enklere og tryggere.
Flammehemmende stoffer gjør at tekstiler og
elektronikk ikke tar fyr så lett, mens UV-beskyttende stoffer beskytter maling
og plast fra nedbrytende solstråling.
At de samtidig kan være skadelige for oss, har man ofte ikke funnet ut før senere.
– Det er et felt i stadig utvikling,
forteller Nipen.
Myndighetene «svartelister» stoffer etter hvert som det
kommer frem informasjon om at de kan være skadelige for helse eller miljø.
Eksempler på dette er bisfenol A og flere typer bromerte flammehemmere. Bruken av disse er nå regulert av myndighetene.
Nipen legger til at målet er at nye stoffer
som erstatter regulerte stoffer, skal være tryggere for mennesker og miljø, men forskerne
vet ikke om dette alltid er tilfelle.
Annonse
Støv er overalt
Det er uansett umulig å unngå miljøgifter
i innemiljøet vårt. Støvet er overalt, og vi får det i oss ved å puste vi det
inn eller ved å overføre det fra hendene til munnen.
Nipen forklarer at dette
kan være en hittil undervurdert eksponeringsvei for enkelte miljøgifter.
Flere studier
tyder nemlig på at vi kan få i oss noen miljøgifter i mengder som kan være
høyere enn det myndighetene mener er «trygt nivå», via nettopp støv.
– Særlig små barn er utsatt for å få i seg
miljøgifter på denne måten, sier hun.
– De tilbringer mer tid på gulvet enn
voksne, så de kommer borti mer støv på den måten. I tillegg har de en tendens
til å putte alt mulig i munnen.
Forskerne vet at mange av stoffene de
studerer, og som de finner i husstøvet, er hormonforstyrrende. De antar også at
små barn og barn i mors liv er spesielt utsatt for denne typen stoffer siden
de er i utvikling.
Å bli utsatt for denne typen stoffer kan dermed ha større
konsekvenser for dem enn for ferdig utviklede voksne.
Fram med støvsugeren
Hva kan vi gjøre for å unngå alle
miljøgiftene i hybelkaninene våre?
– Støvsug oftere, sier Maja Nipen.
– Særlig
på barnerom der det er mange plastleker og ting laget av brannsikre tekstiler, er det lurt å støvsuge hyppig. Ta også en ekstra runde bak TV-en der
kabelsalaten gjerne ligger og samler støv. Støvsugerposen kaster du i
restavfallet. Temperaturen når søppelet forbrennes er høy nok til å ta
knekken på miljøgiftene.
Annonse
Hun anbefaler også å bruke mikrofiberkluter
til vanlig rengjøring. De får med seg mye støv. I tillegg anbefaler Nipen å
velge miljømerkede produkter der det er mulig.
Det er første gang
husstøv er inkludert i overvåkningsprogrammet MILBY. Slikt støv har flere ganger vært inkludert i Miljødirektoratets screeningprogram for nye
miljøgifter.
Jakter på gift i hjem
Nipen kan også røpe at forskerne vil undersøke husstøv i
det store internasjonale forskningsprosjektet INQUIRE, som NILU leder.
Forskerne skal der finne ut hvilke stoffer som finnes i
hjemmene våre, hvor giftige disse stoffene er, hvor de kommer fra og hva som
kan gjøres for å få hjemmene våre så giftfrie som overhodet mulig.
– Vi trenger mer kunnskap om inneklima
generelt og om kildene til kjemikaliene vi finner i husstøv og inneluft spesielt,
sier hun.
– For veldig mange av stoffene vi finner hjemme hos folk og analyserer
på laben, vet vi rett og slett ikke hva som representerer et «trygt nivå». Men når
det er en så stor del av hverdagen vår, er det viktig å finne ut av.
Om forskningsprosjektet INQUIRE
NILU koordinerer det internasjonale
prosjektet INQUIRE, som består av 20 forskningspartnere i Europa og Australia.
Målet er å forske på forekomst av potensielt skadelige kjemikalier
og mikroorganismer i folks hjem og evaluere tiltak for å redusere disse. Som
del av prosjektet samler forskerne inn prøver av luft, husstøv, produkter og
urin i 200 hjem i åtte land i en hel måned.
INQUIRE
finansieres av EU, UK Research and Innovation (UKRI) og Australian National
Health and Medical Research Council.