Karbondioksid, CO2, er den største drivhusgassen. Siden førindustriell tid (ca 1750), har konsentrasjonen av CO2 økt med rundt 31 prosent på grunn av menneskeskapte utslipp.

Forskere enes om at dette har gitt en forsterket drivhuseffekt, og at det bidrar til den globale oppvarmingen.

Mulig å lage bensin?

Metoden for å lage hydrokarboner av drivhusgassen har skapt oppstyr ved en industriell kjemikonferanse i USA. Nakamichi Yamasaki fra Tokushima Industrial Technology Center i Japan sier han har funnet en prosess som lager butan og propan ved relativt lav temperatur og lavt trykk, ifølge New Scientist.

Yamasakis metode for å lage hydrokarboner av CO2 trenger uavhengig bekreftelse, men dersom det er mulig å lage enda tyngre hydrokarboner, kan det også bli mulig å lage bensin. Bensin har karbonatomer som er mellom fem og 12 atomer lange, mens butan er fire atomer langt.

Arbeidet med å omforme CO2 til drivstoff antyder den forlokkende muligheten for å resirkulere CO2, istedenfor å pumpe gassen ut i atmosfæren.

Forstyrrer balansen

Gassen er til vanlig en nødvendig del av atmosfæren, ettersom den både sørger for et tilstrekkelig varmt klima, og bidrar med karbon til livgivende prosesser gjennom karbonkretsløpet.

Men forbrenning av store mengder fossile brensler som kull, olje og gass, har frigjort store menger ekstra CO2, som forstyrrer den naturlige balansen.

Menneskeskapte utslipp av CO2 er nå på mer enn seks milliarder tonn karbon årlig. Drivhusgassen er et hett internasjonalt politisk tema, og i disse dager svettes det for å få den mye omtalte Kyotoprotokollen til å tre i kraft.

Internasjonal dugnad

Forskere, diplomater og statsledere har diskutert et internasjonalt samarbeid siden slutten av 1980-årenene, for å begrense utslippene av CO2 og andre klimagasser. De viktigste avtalene er Klimakonvensjonen fra 1992, og Kyotoprotokollen fra 1997.

Det er ikke første gangen man prøver å lage hydrokarboner av problemgassen CO2. Flere har forsøkt å blande karbon med hydrogengass i et reaksjonskammer med høy temperatur. Utbyttet har vært begredelig.

Ny metode

Men Yamasaki har brukt hydroklorisk syre som sin kilde til hydrogenatomer. Han forklarer at han bobler CO2-gassen inn i en reaksjonsbeholder hvor den blir varmet opp til rundt 300 grader celsius ved 100 ganger atmosfærisk trykk.

- Varmen og trykket er lave nok til å gjøre det gjennomførlig å skalere opp reaksjonen slik at den kan klare seg med varmeavfallet fra en kraftstasjon, sier den japanske forskeren.

Han har brukt jernstøv som katalysator, istedenfor nikkel som har vært brukt i et tidligere forsøk. Yamasaki hevder å ha laget substansielle mengder metan, etan, propan og butan, som han klarte å ventilere ut som gasser etter at blandingen hadde kjølt seg ned.

Bensinproduksjon er en forutsetning

Men for å kunne lage tyngre hydrokarboner, som for eksempel bensin, må katalysatoren forbedres. Med mindre Yamasakis teknologi kan lage mer verdifulle og tyngre hydrokarboner som petroleum (som er flytende ved romtemperatur), vil ikke prosessen være mer nyttig enn bioreaktorer som allerede eksisterer, skriver New Scientist.

Dagens bioreaktorer er fylt med bakterier som liker å spise CO2, og produserer metan som avfallsstoff.