Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Norsk geografi med fjorder og fjell trekkes ofte fram som årsak til at nordmenn flyr mer enn andre. Men forklaringen er ikke så enkel, påpeker klimaforsker Helene Muri.(Illustrasjonsfoto: muratart / Shutterstock / NTB)
Oslo–Trondheim og Oslo–Bergen er flyrutene som forurenser mest
Nordmenn bidrar med over dobbelt så mye klimagassutslipp gjennom flytrafikk enn hva som er gjennomsnittet på verdensbasis.
– Det er et sterkt behov for å redusere utslipp fra luftfarten i Norge med tanke på målet om null-utslipp, sier klimaforsker Helene Muri ved NTNU.
Norsk geografi med fjorder og fjell trekkes ofte fram som årsak til at nordmenn flyr mer enn andre. Men forklaringen er ikke så enkel, påpeker hun.
Forskergruppen hennes har nå studert utslipp fra norsk flytrafikk i detalj.
Nordlendinger har samme rett til å reise
Helene Muri, forsker ved NTNUs Institutt for energi- og prosessteknikk.(Foto: NTNU)
Muri sier at Norge er et interessant case fordi vi er et langstrakt land med vanskelig geografi. Vi har vakker natur med fjorder og fjell, men det gjør det også vanskelig å komme seg fram.
– Folk i Nord-Norge har den samme retten til reisemuligheter som folk i andre deler av landet, samtidig kan de ikke velge og vrake i transportruter. Men skal man klare å kutte utslipp, må man forstå hvor utslippene kommer fra og hvordan de skjer, sier forskeren.
Det er nemlig ikke på rutene langs kortbanenettet i distriktene vi finner de store utslippene.
– Hovedproblemet ligger ikke der. Det ligger i rutene mellom de store byene. De største utslippene finner vi på ruter som Oslo–Trondheim og Oslo–Bergen, sier Muri.
– Disse to rutene står til sammen for om lag 20 prosent av utslippene på innenlandsrutene.
Detaljerte utslippsdata for norsk luftfart
Muri og kollegene hennes har kartlagt utslipp fra all flytrafikk i Norge gjennom 2019. Metoden er det som kalles ADS-B-data (Automatic Dependent Surveillance-Broadcast data).
Ved hjelp av informasjon som sendes ut automatisk og kontinuerlig om blant annet flyenes posisjon, høyde og fart, har de fremstilt et høyoppløselig datasett for drivstofforbruk og klimagassutslipp for samtlige flyruter i Norge.
Dataene inkluderer også flygninger inn og ut av landet.
Jan Klenner, stipendiat ved NTNUs Institutt for energi- og prosessteknikk.(Foto: NTNU)
Forskernes funn viser at utslipp fra flytrafikk har stor betydning for det norske klimagassutslippet.
– I snitt bidrar hver nordmann med cirka 580 kilo CO2 gjennom flyreiser innenlands og til utlandet. Det utgjør 7,3 prosent av nordmenns CO2-fotavtrykk. Dette er over dobbelt så høyt som verdensgjennomsnittet på 2,8 prosent, sier Muri.
Elektrifisering og alternative drivstoff
Totalt i 2019 ble det brukt 1,6 megatonn (1 Mt = 1 million tonn) drivstoff på flygninger i Norge, der 0,3 Mt gikk med til innenlands flyruter. Til sammen førte dette til CO2-utslipp på henholdsvis 1,0 Mt på innenlandsruter og 2,07 Mt på internasjonale ruter.
Muri mener det er rom for å få ned utslipp på innenlandsreisene.
Annonse
– Man må se på hvilke løsninger som passer hvor. En ting er at det er mulig å benytte tog på strekningene som i dag har høyest utslipp. En annen ting er elektrifisering av rutene.
– Det er også slik at kortere ruter har høyere utslipp i forhold til distanse, ettersom det kreves mer drivstoff ved take-off og landing, sier Muri.
Forskningsgrunnlag for politikerne
Hun mener funnene deres vil være nyttige for politikerne når beslutninger skal tas.
– Vi viser hva utslippene er per passasjer på hver strekning og hvilke strekninger som står for mest utslipp. Det gir innsikt i hvilke tiltak som kan være effektive hvor, og hva slags investeringer i transportinfrastruktur som kan ha en positiv klimaeffekt.
– For eksempel vil strekningene Oslo–Bergen og Oslo–Trondheim kunne avlastes med blant annet tog. For korte flyruter med høye utslipp kan det være interessant å se på lavkarbonalternativer, som elektrifisering eller hydrogen med tiden.
Alternative drivstoff vil kunne bidra til å få ned utslippene fra flytrafikk.
– I tillegg til løsninger som el-fly og hydrogen, vil bærekraftig fremstilt biodrivstoff og syntetisk drivstoff kunne bidra på ruter hvor el-fly ikke passer, sier Muri.
Dobbelt så mye som svenskene
Jan Klenner er forsker og har skrevet en vitenskapelig artikkel fra studien sammen med Helene Muri og Anders H. Strømman.
Han sier luftfarten har blitt liggende etter med å få ned klimagassutslippene, noe som blant annet skyldes at det er vanskelig for nasjonalstatene å kontrollere og regulere de internasjonale flygningene.
– Det er enklere å regulere og påvirke innenlandsflygninger. Det vi har gjort i denne studien, er å sette opp en ny modell med et ganske detaljert datasett for norsk luftfart. Modellen beregner ulike typer utslipp fra luftfart basert på reiserute, flytype, motortype og atmosfæriske forhold, sier Klenner.
Annonse
– Denne modellen skal vi jobbe videre med for å se på globale utslipp og alternative drivstofftyper.
Klenner synes det er interessant å se hvor stort fotavtrykk nordmenn setter fra seg sammenlignet med andre land.
Tall fra International Council on Clean Transportation (ICCT) viser at den gjennomsnittlige nordmann slipper ut omtrent dobbelt så mye CO2 ved å fly som innbyggere i Sverige, Frankrike og Tyskland.
Klimapåvirker mer enn bare ved CO2-utslipp
Ifølge FNs klimapanel sto transportsektoren i 2018 for rundt 15 prosent av de totale utslippene av menneskeskapte drivhusgasser. Luftfart sto for 2,4 prosent.
Men fly slipper ut forurensende stoffer høyt oppe i luften, noe som fører til andre typer påvirkning enn om utslippene var nede på bakken.
Utslipp av andre stoffer enn CO2, som NOx og vanndamp, står for cirka 60 prosent av forurensningen fra flytrafikk. Det gjør at klimapåvirkingen fra flytrafikk er dobbelt så høy som andelen CO2-utslipp tilsier.
Blant annet kan kondensstripene fra utslipp høyt oppe i luften bidra til formasjon av isskyer eller cirrusskyer, som har en varmende effekt på klimaet.
I 2019 sto norsk luftfart for utslipp av 4,5 Mt CO2, 26,2 kt NOx, 3,26 kt HC (hydrokarboner), 1,8 kt CO (karbonmonoksid) og 1,9 kt SO2 (svoveldioksid).
