Vitenskapstidsskriftet Nature beskriver i en artikkel ozonhullet som «enormt».

– Dette er etter mitt syn første gang man kan snakke om et ekte ozonhull i Arktis, sier atmosfæreforsker Martin Dameris til Nature.

Jordas solkrem

At ozonlaget blir tynnere eller at det dannes hull er ikke bra. Kort fortalt beskytter ozonlaget mot UV-stråling fra sola. Tynnere ozonlag fører altså til mer UV-stråling, og for mennesker betyr det enten solbrenthet, med fare for hudkreft, eller masse solkrem.

«Hvis alt ozon ble fjernet, ville livet på jorden bli rammet av livsfarlig ultrafiolett UV-stråling fra solen», skrev Yr.no i en artikkel om ozonlaget i 2017.

I den samme artikkelen forklares det hvordan ozon dannes i stratosfæren, mellom 10 og 30 kilometer over bakken. UV-stråling splitter oksygenmolekyler, og i en kjemisk prosess som er avhengig av sollys dannes ozon.

Årlig fenomen

Dette forklarer også hvorfor Antarktis og Arktis ekstra utsatt for tynt ozonlag og ozonhull i vintermånedene: Når det ikke er sollys dannes altså ikke ny ozon. På slutten av 1970-tallet begynte ozonlaget å bli tynnere. I 1985 ble ozonhullet over Antarktis oppdaget.

Ozonhullet over Antarktis er ikke konstant, men snarere et årlig fenomen. Mellom september og november er ozonhullet over Antarktis tilstede. Over Arktis har tykkelsen på ozonlaget også variert, men ozonhull har ikke vært vanlig.

– Vinteren og våren 2011 var et unntak i så måte, fortalte Tove Svendby i en artikkel skrevet av Norsk institutt for luftforskning (NILU) og publisert på forskning.no i 2015.

Nå kan det altså se ut som et nytt unntaksår må skrives inn i historiebøkene.

– Vi har minst et like stort tap av ozon som i 2011, og det er noen indikasjoner på at det kan være mer enn i 2011, uttalte atmosfæreforsker Gloria Manney til Nature.

Kjøleskap, spaybokser og vind

Kjølemidler og gass fra spraybokser har fått skylden for reduksjonen i ozonnivået, og på midten av 80-tallet ble det lagt ned forbud mot flere slike stoffer. Dermed ble det mindre av de ozon-fiendtlige stoffene i atmosfæren, og ozonlaget ble stadig friskere.

FN forventer at ozonhullet over Antarktis blir helt borte på 2060-tallet, ifølge en NTB-artikkel fra 2018.

Ifølge den nye artikkelen i Nature dannes ozonhullet i Antarktis når det blir kaldt om vinteren, som igjen fører til at skyer med høyt innhold av kjemikalier som bryter ned ozon dannes høyt oppe. Skyene «spiser opp» ozonlaget.

I Arktis er temperaturene mer varierte, og derfor skjer stort sett ikke det samme som i Antarktis. I år har derimot kraftige, vestlige vinder «fanget» kald luft over Arktis, og ifølge Nature er det snakk om mer kald luft enn noen gang målt siden 1979. På samme måte som i Antarktis har høye skyer med kjemikalier dannet seg over Arktis, og de har fått «spise» et nytt hull i ozonlaget.

Kortvarig fare

Det virker som at forskere ikke ser på hullet i ozonlaget som mer enn en unntakssituasjon, og at ozonlagets tilstand generelt bedres fortsatt.

Atmosfæreforsker Markus Rex uttaler til Nature at hullet i verste fall kan forflytte seg til mer befolkede områder, men løsningen blir da å smøre seg ekstra godt med solkrem en stund.

Det forventes at den kalde lufta over Arktis snart vil frigis, og at UV-stråling fra sola vil begynne å reparere ozonhullet i løpet av de neste ukene.

Referanse:

Alexandra Witze, Rare ozone hole opens over Arctic — and it’s big, Nature, 29. mars 2020