Forurenset av metaller: I Sørfjorden i Hardanger fant forskerne høye konsentrasjoner av både kvikksølv, sink, kadmium og bly. (Foto: Anders Ruus)
Mye mer miljøgifter i fjordene enn i havet
Norske fjorder er forurenset av tungmetaller. Forskere har funnet konsentrasjoner på sjøbunnen i fjorder som i snitt er to til fire ganger høyere enn ute i havet.
En omfattende analyse av historiske data fra norske havområder viser høye konsentrasjoner av miljøgifter i sjøbunnen nær tett befolkede og industrialiserte områder.
En gruppe norske og belgiske forskere har samlet og studert data på sand, leire, grus og andre sedimenter på sjøbunnen i norske farvann for å kartlegge forekomsten av miljøgifter.
Blant annet fant forskerne konsentrasjoner av de farlige miljøgiftene PCB, som er industrikjemikalier, og PAH, som er tjærestoffer fra ufullstendig forbrenning, og metallene bly og kvikksølv.
Forurensning blir liggende
På 1970-tallet ble det tydelig at miljøgifter kan leve lenge i sjøbunnen og utgjøre en fare for mennesker og dyreliv.
Flere internasjonale konvensjoner og styringsprogrammer ble satt i gang for å forhindre ytterligere forurensning av havområdene våre. Utslippene skulle ned. Konsentrasjonene av menneskeskapt miljøforurensning i marine miljøer skulle være lik null.
– Resultatene av overvåkningskampanjer over tid viser at utslipp av visse prioriterte kjemikalier, er avviklet eller betydelig redusert, sier Anders Ruus, forsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Men forurensede sedimenter kan fortsatt være betydelige forurensningskilder. Spesielt gjelder dette langs kysten. Etter tiår med utslipp, finnes det store oppsamlinger av miljøgifter blant annet i sedimenter i sjøbunnen. Noen av disse lagrene med forurensning kan trolig «vekkes til live» av klimaendringer, men også på grunn av fysiske forstyrrelser som mudring eller uttak av sand- eller grus.
– Dette betyr at sedimenter, spesielt langs kysten, har endret seg fra å være et forurensnings-sluk til å være en potensiell kilde til forurensning, sier Ruus.
Fjorder ofte mer påvirket
Ifølge forskeren er dette en svært omfattende analyse.
Forskerne har samlet data fra en rekke forskjellige institutter som dekker norske havområder og Skagerrak-regionen. De har analysert mer enn 5000 konsentrasjoner av 22 kjemiske stoffer. Målingene ble gjort over en tredveårsperiode på 333 ulike steder for prøvetakning.
Undersøkelsen viser store forskjeller i konsentrasjoner av spesielt metaller i sedimentene på ulike steder for prøvetaking. Analysene viste blant annet at konsentrasjonene av metaller i gjennomsnitt var to til fire ganger høyere i fjordene enn ute i havet, offshore.
Store oppsamlinger av metaller ble blant annet funnet i Sørfjorden i Hardanger, som også tidligere forskning har vist at er preget av forurensning. Her fant forskerne forhøyede konsentrasjoner av både kvikksølv, sink, kadmium og bly.
Lignende forskjeller ble funnet for en type av miljøgiften PCB, der konsentrasjoner i indre fjorder i snitt var omtrent fem ganger høyere enn i prøvetakingssteder offshore i sørlige farvann.
– Fordi fjordene ofte er grunnere ut mot havet enn lenger inn, har de lavere vannutskiftning enn i havområder. Forurensning har derfor ikke blitt transportert ut til havet, men i stor grad hopet seg opp i sedimentene, forklarer Ruus.
Mer forurensning nær byer og petroleumsvirksomhet
Høye konsentrasjoner av miljøgiftene PAH og PCB ble funnet nær tett befolkede og industrialiserte områder som grenser mot for eksempel Kattegat og Skagerrak. I gjennomsnitt var det to til fire ganger høyere konsentrasjoner av kjemikalier nær urbaniserte og industrialiserte steder, sammenlignet med i mindre befolkede områder.
Annonse
De høyeste konsentrasjonene av PAH ble målt i Nordsjøen og Skagerrak. Dette kobles til langvarig påvirkning fra husholdninger og industri. Siden 1969 har nok også olje- og gassindustrien satt sitt preg på havområdene i Nordsjøen.
Via vind- og havstrømmer tilføres betydelige mengder av PAH-er til disse havområdene – både fra petroleumsnæringen i norske farvann, men også fra vestlige og sentrale Europa, skriver artikkelforfatterne.
Nytteverdi for fremtiden
Det er mye bra som gjøres på internasjonalt og nasjonalt nivå for å bedre situasjonen i norske havområder. Med denne dataanalysen håper artikkelforfatterne å skape et enda bedre overblikk til hjelp for arbeidet videre med en kostnadseffektiv strategi for å bøte på miljøproblemer.
– Det er viktig å skape en bevisstgjøring. Og det er viktig å danne et helhetlig overblikk over potensielle sekundære forurensningskilder. Vi vet jo også at skipstrafikk kan virvle opp gammel forurensning fra sjøbunnen, og at dette også vil ha negativ miljøeffekt på vannmassene, sier Ruus.
– Analysen av disse historiske dataene vil forhåpentlig gi beslutningstagere viktig informasjon som de kan bruke for å utvikle en best mulig strategi for å få bukt med forurensningen og, forhåpentligvis, bidra til renere norske havområder, avslutter forskeren.