Ansvaret for å påpeke vitenskapelig svindel og stoppe forskere på avveie ligger ikke bare hos de som gjennomgår artikler i tidsskriftenes såkalte fagfellevurdering (peer review).

Det ligger i høy grad også hos tidsskriftenes redaktører. Men tidsskriftene har til tider problemer med å leve opp til det ansvaret.

Det forteller overlege Henrik Toft Sørensen ved Klinisk Epidemiologisk Afdeling, Århus Universitetsykehus, som gjennom en årrekke var fagfellebedømmer for det profilerte tidsskriftet The Lancet.

Design og analyser så mistenkelige ut

Høsten 2005 ba tidsskriftet ham bedømme en artikkel av den en gang så anerkjente norske kreftlegen og Jon Sudbø.

Han oppdaget noe som så merkelig ut. To dager etter sendte Toft Sørensen vurderingen sin til tidsskriftet, hvor han advarte redaktøren om at noe var riv ruskende galt med både design og analyser.

– Jeg hadde sterke reservasjoner omkring artikkelens kvalitet. Artikkelen henviste til data fra registre som først var etablert etter at studien var gjennomført, så det fikk alarmklokkene mine til å ringe.

– Jeg skrev derfor i vurderingen min at de ikke skulle publisere artikkelen, sier han.

Artikkelen ble publisert likevel

Den advarselen lyttet ikke The Lancet til. De publiserte artikkelen kort etter.

– Jeg satt hjemme og så en håndballkamp og ville bare sjekke noe på Tekst-TV, hvor jeg fant en nyhetsartikkel som beskrev Sudbys forskningsresultater – med referanse til The Lancet.

– Jeg var svært overrasket og skrev få dager etter til redaksjonen for å få en forklaring på hvorfor de hadde valgt å overhøre advarselen min, sier han.

Redaktøren svarte at bedømmere aldri er enige, og at de andre bedømmerne hadde gått god for den. På den bakgrunnen valgte de å publisere artikkelen.

Norsk dagsavis tar opp saken

Saken døde hen frem til januar 2006, da Henrik Toft Sørensen besøkte en forskergruppe på Universitetet i Oslo.

– Under lunsjen spør en av kollegene mine om jeg har sett Jon Sudbøs siste artikkel, og jeg svarer at jeg er svært overrasket over at den har blitt publisert.

– Kort etter blir jeg ringt opp av en norsk dagsavis som hadde hørt rykter om at jeg hadde vært bedømmer på artikkelen og hadde avvist den, sier han.

Avisen kontaktet The Lancet og spurte hvorfor tidsskriftet hadde valgt å publisere artikkelen, men redaktøren svarte bare at alle bedømmere hadde godkjent den.

– Det kunne jeg ikke godta, så jeg kontaktet Aarhus universitet, som sendte en forespørsel til The Lancet.

– Deretter presiserte tidsskriftet overfor mediene at deres kanadiske og amerikanske bedømmere hadde anbefalt artikkelen.

– Men tidsskriftet nevnte ikke at det også hadde vært en dansk bedømmer, som hadde påpekt alvorlige problemer, sier Sørensen.

Virkeligheten var systematisk svindel

Kort etter kom det fram at Jon Sudbø systematisk hadde jukset med publikasjonene sine, som derfor ble trukket tilbake fra de vitenskapelige tidsskriftene.

Sudbø ble avskjediget og arbeider ikke lenger som forsker i Norge.

Aarhus Universitet ga The Lancet tillatelse til å offentliggjøre Sørensens vurderingsrapport, men det har The Lancet avvist.

Det foreligger en fortrolighet i prosessen, argumenterer de.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Lenker:

Saker om juks og forskning (Dagens Medisin)

Om Jon Sudbø (Wikipedia)

Vi kan lære af den norske Penkowa-sag (Universitetsavisen)

Norsk svindelsak: Hvem havde ansvaret? (Universitetsavisen)