Vi er vant til kunstauksjoner, og er heller ikke helt ukjent med at alt fra framskap til galopphester og filmstjernenes undertøy går under hammeren. Men hvem har hørt om auksjon av vitenskapshistoriske milepæler? Ikke undertegnede, i hvert fall.

Det var det visst ikke så mange andre som hadde gjort, heller, da auksjonshuset Christies sist uke la ut mer enn 150 objekter fra vitenskapens historie for salg.

En del av de største kostbarhetene ble nemlig ikke solgt, så her er muligheten for deg som sliter med å finne gaven til “han som har alt”. For sjansen er vel til stede for at han er litt i manko når det gjelder en eske med tjue lyspærer til en antatt verdi et sted mellom 2,4 og 3,5 millioner?

Edisons lyspærer

Det var disse oppfinneren Thomas Alva Edison dro fram i rettssalen i 1890, etter at striden om hvem som egentlig oppfant lyspæren hadde rast i mer enn ti år mellom the Edison Electric Light Company og the United States Electric Light Company.

Alle lyspærene var framstilt i henhold til beskrivelsene i U.S. Patent 223 898, Edisons patent fra 1880, og de virket - hvilket avgjorde spørsmålet. De tjue lyspærene er således ikke bare av vitenskapshistorisk, men også verdenshistorisk betydning.

Men, selv om man med letthet får omsatt van Goghs “Solsikker” for 300 millioner, var det ingen eksentriske rikinger der ute som var villige til å betale skarve tre millioner for Edisons oppfinnelse, som om mulig har bragt enda mer lys til verden.

Dette sier vel noe om forskningens stilling i samfunnet, sammenliknet med kunstens. Men vi får tro prisene stiger, etter hvert som publikum venner seg til tanken om å samle på vitenskapens milepæler.

Fagartikkel til 80 000

Blant overliggerne man i så fall kan sette på handlelista, er et særtrykk av Watson og Cricks historiske artikkel fra 1953, Molecular Structure of Nucleic Acids, hentet fra nylig avdøde Maurice Wilkins bibliotek. Du må nok ut med en sum i overkant av 80 000 for denne herligheten.

For omtrent samme sum kan du også sikre deg en sjelden kopi av Einsteins aller første publiserte artikkel, fra 1901.

Toget er imidlertid gått for de som måtte være interessert i Einsteins første vitenskapelige essay, “On the Investigation of the State of Ether in a Magnetic Field”, skrevet da han var 16. Den signerte artikkelen gikk for nesten fire millioner kroner.

Skulle du mot formodning være mer interessert i undertegnedes hovedfagsoppgave fra 1983, skal vi nok klare å enes om en noe lavere sum. Og vi trenger ikke blande inn verken Christies eller Blomqvist?