Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Mennesker med misofoni reagerer med negative følelser på ganske vanlige lyder, ofte med sinne eller irritasjon.
Mennesker med misofoni reagerer med negative følelser på ganske vanlige lyder, ofte med sinne eller irritasjon.

Gjør noen lyder deg sint? Nytt verktøy kan sjekke om du lider av misofoni

For noen er helt normale lyder så ubehagelig at de unngår familiemiddager eller opplever klasserommet og kinosalen som et mareritt. Men går det an å bli kvitt misofoni?

Misofoni beskrives som lavere toleranse for vanlige lyder som trigger negative følelsesmessige og fysiske reaksjoner hos en person.

Det kan dreie seg om spiselyder, snufsing, lyder fra naboleiligheter eller et tastatur.

Mange reagerer med sinne eller irritasjon, mens barn i noen tilfeller kan bli utagerende.

Hva er misofoni?

Personer med misofoni er overfølsomme for vanlige lyder. Eksempler på lyder er andre menneskers smatting, tygging, pust og snufsing. Reaksjonen kan være fysisk eller følelsesmessig, og kan lede til at personen med misofoni kjenner seg satt ut, hjelpeløs eller fastlåst i situasjonen.


Kilde: Lommelegen

Føler seg skamfulle og lite forstått

Mennesker med misofoni kan synes at det er vanskelig å distrahere seg selv fra triggerlyden og kan oppleve nedsatt fungering i sosiale sammenhenger eller på skole og arbeidsplass.

Det vanligste er at symptomene utvikles i barndommen eller tidlig i ungdomsårene.

For mange er det forbundet med skam og en følelse av å ikke bli forstått i forhold til hva de opplever. En del holder seg unna sosiale situasjoner som middager med familien, sliter med å konsentrere seg på skolen og på jobb og kan få dårligere livskvalitet på grunn av dette.

Det forteller Tine Hovland og Erik-Aleksander Larsen, to tidligere masterstudenter ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO).

De jobber nå som audiopedagoger og hjelper blant annet folk som strever med misofoni.

Hovland og Larsen skrev en masteroppgave om misofoni, som senere ble publisert som en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet International Journal of Audiology.

I masteroppgaven oversatte de et spørreskjema fra engelsk til norsk som kartlegger misofoni og kvalitetssikret at den norske oversettelsen var pålitelig. Dette gjorde de gjennom en pilottest av den norske versjonen av spørreskjemaet.

Mangel på kartleggingsverktøy for misofoni i Norge

Forskene anslår at en av fem nordmenn har misofoni. Likevel er dette fremdeles et relativt ukjent problem i Norge:

Da vi rekrutterte deltakere til studien vår, opplevde vi at flere ikke visste hva dette var for noe, selv om de hadde det selv. Deltakerne følte at de fikk vite mer om sine egne utfordringer gjennom studien, forteller Erik-Aleksander Larsen.

Norske fagpersoner og forskere på hørselsfeltet har til nå ikke hatt noen standardisert metode for å kartlegge pasienters symptomer på misofoni og plager.

Dette var bakgrunnen for at Hovland og Larsen ønsket å tilpasse spørreskjemaet til norske forhold og gjøre det tilgjengelig for fagpersoner.

Frivillige deltakere med misofoni

I pilottesten rekrutterte de frivillige deltakere som skulle fylle ut spørreskjemaet på nett ved to ulike anledninger med omtrent to ukers mellomrom. I tillegg svarte deltakerne på en enkel personlighetstest.

Deltakere ble rekruttert gjennom sosiale medier og fem ulike hørselsklinikker og var mellom 18 og 67 år gamle. Alle deltakerne måtte ha fått påvist misofoni eller antas å ha misofoni.

227 deltakere fylte ut skjemaet én gang, mens 173 personer fylte det ut begge ganger. Over 80 prosent av deltakerne var kvinner.

Den engelske versjonen av spørreskjemaet har så langt ikke blitt testet for å se om resultatene er stabile over tid, altså at man kan bruke dette som et pålitelig verktøy som gir omtrent samme resultat hos samme person dersom vedkommende besvarer spørreskjemaet på nytt. Derfor testet vi skjemaet to ganger i løpet av to uker på de samme personene, sier Hovland.

Det var samsvar mellom de to gangene skjemaet ble besvart. Spørreskjemaet kan derfor antas å være pålitelig.

Sammenheng personlighetstrekket nevrotisisme

En av grunnene til at Hovland og Larsen valgte å oversette nettopp dette spørreskjemaet, er at det ser både på symptomer på misofoni og på følelser og atferd knyttet til misofoni. Det kan ses i sammenheng med personlighetstrekk.

Vi sammenlignet også svarene deltakerne ga på personlighetstesten og de selvrapporterte symptomene på misofoni. Det viste seg at det kan være en sammenheng mellom misofoni og personlighetstrekket nevrotisisme, tilbøyeligheten til bekymring og selvkritikk, forklarer Hovland.

Når noen blir trigget av lyder de opplever som ubehagelige, kan det fremkalle bekymring eller nervøsitet og redusere evnen til stressmestring hos personer med personlighetstrekket nevrotisisme. Dette ser ut til å øke i styrke med alderen.

Symptomene på misofoni og personlighetstrekket nevrotisisme kan se ut til å gjensidig påvirke og forsterke hverandre over tid. Kanskje fordi personen blir mer oppmerksom på tilstanden jo eldre hen blir og fordi mange rapporterer at det er skamfullt å leve med misofoni og ønsker å skjule det, sier Erik-Aleksander Larsen.

Hva er nevrotisisme?

Nevrotiske personer har en tendens til å bli lett bekymret, til å gruble, til å bli sårbar overfor kritikk fra andre og usikker på seg selv.


Kilde: SNL

Mulig å mestre misofoni

Studien viser at spørreskjemaet kan være nyttig for de som jobber med å hjelpe mennesker som strever med misofoni i å håndtere ubehaget de opplever, når de hører triggerlyder.

Mer testing av spørreskjemaet må gjøres før vi kan anbefale full bruk av det hos norske behandlere som jobber med misofoni, men resultatene gir grunn til optimisme, sier Erik-Aleksander Larsen.

Det er også behov for mer forskning på hva som kan være de bakenforliggende årsakene til misofoni. Dette vil kunne gi oss bedre forståelse for hvordan man kan forebygge og hjelpe mennesker som strever med dette.

For eksempel kan man studere nærmere om høy grad av personlighetstrekket nevrotisisme utgjør en risikofaktor for misofoni, påpeker Hovland.

Til tross for at det fremdeles er mye vi ikke vet og selv om mange som har misofoni kan føle seg ensomme med opplevelsene sine, finnes det håp:

Vi vet at det er mulig å lære seg å mestre misofoni gjennom behandling og øvelser som skal hjelpe med å ikke bli trigget av de lydene som oppleves som ubehagelige. Dette er ikke minst viktig for de menneskene som påvirkes av misofoni i en slik grad at det går utover livskvaliteten deres, sier Erik-Aleksander Larsen.

Referanser:

Erik-Aleksander Larsen mfl.: Preliminary validation of the Norwegian version of misophonia questionnaire (MQ-NOR). International Journal of Audiology, 2022. Doi.org/10.1080/14992027.2022.2111372

Silia Vitoratou mfl.: Listening to People with Misophonia: Exploring the Multiple Dimensions of Sound Intolerance Using a New Psychometric Tool, the S-Five, in a Large Sample of Individuals Identifying with the Condition. Psych, 2021. Doi.org/10.3390/psych3040041

Powered by Labrador CMS