Forskere ved Nord universitet har selv testet hvilke utfordringer som melder seg ved oppstart og drift av gjenbruksbedrift. 

En hovedkonklusjon er at gjenbruk har dårlige kår i Norge.

Forskerne så på kritiske faktorer for å starte og lykkes med sirkulærøkonomiske løsninger over tid. 

Studien tar for seg oppstart og drift av gjenbruksbedriften Omatt i Bodø. Denne ble startet av Bodø Røde Kors i 2019 og avsluttet i 2022. 

Et verksted for reparasjon og re-salg 

Bedriftens formål var å skape verdier på flere områder. Bedriften hadde blant annet et eget verdiløfte. Der la de vekt på det som kalles trippel bunnlinje. 

Det betyr at menneskelig, miljømessig og økonomisk gevinst var likestilt. 

Forsker Astrid Marie Holand ved Nord universitet sier at verdivalg viser seg å være sentralt. Både for dem som inngår i slikt arbeid og for dem som lager reglene.

«Omatt» var et verksted for reparasjon og re-salg av brukte elektriske apparater. Varene ble solgt i bruktbutikken til Bodø Røde Kors. Særlig hvitevarene var populære. 

Bedriften ble til i samarbeid med renovasjonsselskapet Iris Salten, produsentansvarsselskapet Norsirk og elektrokjeden Power.

Holand utviklet et eget teoretisk rammeverk for å generalisere erfaringer fra arbeidet. 

Sirkulærøkonomi som fremtidens løsning

Hun har identifisert noen forutsetninger som skal til for å etablere en gjenbruksbedrift. Det kaller hun grunnlagsfaktorer. I tillegg har hun sett på hva som skal til for å lykkes med å videreføre driften. Det kaller hun kontinuitetsfaktorer.

– Konklusjonen er at hvis vi som samfunn virkelig mener noe med å satse på miljø, så er det en hel rekke normer og regler som må forandres. Det å ta ansvar for miljøet burde være et stort konkurransefortrinn, men slik er det dessverre ikke, sier hun.

Sirkulærøkonomi handler om å bruke, gjenbruke og beholde ressurser og produkter effektivt og lengst mulig, i et kretsløp der minst mulig går tapt underveis. 

Både EU og den norske regjeringen har laget handlingsplaner der sirkulærøkonomi utpekes som fremtidens løsning. 

– Men mye gjenstår før det blir en realitet. Mindre enn ti prosent av råvarene som årlig tas i bruk på verdensbasis, går tilbake i kretsløpet. I Norge var dette beregnet til så lite som 2,4 prosent i 2020, sier Holand.

Hva kreves for å starte gjenbruksbedrift?

Den mest sentrale grunnlagsfaktoren er at det må være et reelt behov som bedriften skal dekke. 

Bodø manglet et verksted for å reparere kasserte og skadde elektriske apparater, og bedriften møtte det behovet. Samtidig bidro den til å videreføre kunnskap om hvordan man reparerer da Omatt ble lærlingbedrift i samarbeid med videregående skoler.

Videre må en del materielle forutsetninger på plass: verkstedlokaler i samme bygg som bruktbutikken, sikker levering av varer til reparasjon og diverse utstyr til reparasjonsjobben. 

Alt dette ble skaffet til veie av Røde Kors og samarbeidspartnerne. 

Det var et mål at alle deltakere skulle oppleve at de både bidro med noe og fikk noe tilbake. Det er verdt å merke seg at Omatts grunnlagsfaktorer involverte bidrag fra frivillig, privat og offentlig sektor, samt husholdninger i det lokale markedet.

– Mye lå til rette for at dette skulle bli en suksess, sier Holand. 

Verdifulle sosiale sider ved driften

Pilotprosjektet viste gjennom 2019 og 2020 at konseptet fungerte i den forstand at de fikk inn både varer, kunnskap om reparasjon, lærlinger og ansatte. Det var dessuten større etterspørsel etter varer enn bedriften klarte å møte.

– De sosiale sidene ved bedriften var også verdifulle. Folk med redusert arbeidsevne opplevde at de fikk en ny hverdag gjennom jobben i Omatt. Det viste seg at frivillige fra flyktningmottaket i kommunen ble viktige fagpersoner. De opplevde det også som svært meningsfylt å bidra, sier Holand.

Hun forteller at flere av dem kom fra samfunn der det å ta vare på og vedlikeholde ting er mye mer vanlig enn å kaste det gamle og kjøpe nytt. 

Krevende overgang fra pilotfase til videre drift

Etter en stund i drift kom et dilemma til syne: Omatt ble for stort til å håndteres av Bodø Røde Kors alene. De er jo i utgangspunktet ikke en forretningsorganisasjon. 

Pilotprosjektet viste dermed at en lokal frivillig humanitær organisasjon ikke var rigget for å drive gjenbruksverkstedet alene i lengden. De trengte nye partnere med større omsetningsapparat. I tillegg trengte de sterkere finansielle partnere. 

Da viste det seg vanskelig å selge inn en forretningsmodell som ikke hadde hovedfokus på økonomisk inntjening.

Holand forklarer at for å få støtte fra eksempelvis Innovasjon Norge er bærekraft et vurderingskriterium, men det er også vekstpotensial (Innovasjon Norge 2022). Omatts ressursbaserte forretningsmodell passet ikke så godt med Innovasjon Norges kriterier. 

– Videre drift av Omatt ble dermed enda mer avhengig av å få nye lokale forretningsaktører inn på eiersiden, sier han.

Omatt falt mellom to stoler 

– Etter pilotperioden kunne det se ut til at økonomisk bærekraft var det eneste avgjørende for videre drift. Konseptet Omatt falt mellom to stoler: Det ble for stort for Bodø Røde Kors, men var likevel for smått for Innovasjon Norge og næringslivet. Da gikk samtidig muligheten for inntjening på andre verdiområder tapt. Det vil si sosialt, miljømessig og kompetansemessig, sier Holand.

Hun mener at Omatts forsøk på å få i gang sirkulærøkonomisk drift støtte mot det hun kaller en standardisert lineær konkurranseorientert tankegang:

– Den gjennomsyrer det meste. Den ligger til og med på lur i EUs program for sirkulærøkonomi.

Et velfungerende økosystem har ingen restprodukter 

I en lineær logikk er produsentene lite opptatt av hvor ressursene kommer fra før produksjonen starter, hvor mye det er å gå på eller hvor (u)fullstendig ressursene brukes når de først er satt i produksjon. Lineær økonomi er gjerne beskrevet som en bruk-og-kast-økonomi.

Holand sier at på denne måten risikerer vi å bruke opp ressurser som heller burde overlates til kommende generasjoner. 

Den lineære økonomien bryr seg heller ikke om hvor eventuelle rester fra produksjonen havner til slutt. At store mengder restmateriale og overskuddsvarer bare blir til søppel, tyder på at dette er et svært ufullstendig system:

– De enorme mengdene søppel over hele planeten viser den lineære logikkens mest åpenbare feil: manglende ressurseffektivitet. Til sammenlikning har et velfungerende økosystem ingen restprodukter. Alt brukes av noen, sier Holand.

Hvordan sikre bedre vilkår for gjenbruksbedrifter?

 Holand mener at momsreglementet oppmuntrer til bruk og kast. 

– Hva med 35 prosent moms på nye varer og 10 prosent på reparasjon? Det ville høyst sannsynlig gjort det mer «lønnsomt» i privatøkonomisk forstand å ta vare på – og forlenge – bruken av ting og velge reparasjon fremfor å kjøpe nytt. Dette blir enda viktigere nå som flere opplever strammere økonomi, og det å kjøpe for eksempel ny komfyr blir et større økonomisk løft. 

Produktene må dessuten lages slik at de er mulig å reparere.

– Det å utpeke sirkulærøkonomi som fremtidens løsning innebærer at produsenter må pålegges å lage modeller som er holdbare, har utskiftbare deler og kan repareres på en enkel måte.

Holand mener det krever mindre ressurser av samfunnet å reparere for gjenbruk enn å drive materialgjenvinning av skrapmetall og hardplast. Derfor bør alle legge bedre til rette for reparasjon.

Både myndighetene og næringslivet må ansvarliggjøres 

Ansvaret for å få til en sirkulær økonomi ligger på et overordnet nivå og i mindre grad hos enkeltaktører, mener Holand. 

Regelverket må sikre at det faktisk lønner seg å ta ansvar for mennesker og miljø. Her er det særlig avgjørende hvordan de store konsernene opptrer. 

Dessuten bør næringslivet få samme krav for eksempel til utsortering som husholdninger har. Næringslivet har ofte avfall som er nesten identisk med det private avfallet uansett. 

– Et annet aktuelt spørsmål er om kommunene får nok betalt når de samler inn på vegne av returselskapene. En vedtatt satsing på sirkulærøkonomi krever med andre ord oppfølging på mange flere områder, og i en helt annen grad enn vi ser i dag.

Hun konkluderer slik: 

– Hvis vi skal nå de målene som både Norge og EU har satt for økt sirkularitet eller FNs mål om bærekraftig forbruk, må vi forlenge brukstiden på varer og ombruke mer – i tillegg til materialgjenvinning. 

En lineær konkurranseorientert økonomi innebærer en sløsing med materielle og menneskelige ressurser som verden ikke lenger har råd til, sier Holand.

Referanse:

Ingrid Schistad Berg, Astrid Marie Holand mfl.:   Sentrale verdivalg for reell bærekraft.  Avgjørende grep for samskapt verdiskaping.  Praktisk økonomi & finans, 2023. Sammendrag. Doi.org/10.18261/pof.39.1.9

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  Hva spiser lirypa?

• 

  Trend: Nyutdannede journalister forlater distriktene

• 

  De er mat for fisken i havet: Raudåte kan ha vært feilidentifisert i flere tiår

• 

  Du finner neppe frøene fra blåbær og tyttebær der du tror

• 

  Personer med demens får ikke si meningen sin når hverdagen deres skal planlegges

• 

  Den ene sneglen legger egg, den andre føder levende unger. Hva har skjedd?

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER