Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.
Fra betong til mat: Høna skal tilbake på tallerkenen, takket være en ny løsning som gjør slakting på gården mulig.(Illustrasjonsfoto: CHAIWATPHOTOS / Shutterstock / NTB scanpix)
Får høna tilbake på middagsbordet med mobilt slakteri
Nå kan et slakteri på en semitrailer sørge for at langt flere høner blir mat og ikke bindemiddel i betong, som i dag.
Hvert år klekkes fire millioner høner til eggproduksjon i Norge, men kun fem prosent av hønene blir slaktet og solgt som menneskemat når verpekarrieren er over.
Programmet «Forbrukerinspektørene» på NRK fikk høna tilbake på middagsbordet for et par år siden, men så sa det stopp. Hvorfor? Jo, gamle verpehøner tåler ikke transport, og for å sikre dyrevelferden er eggprodusenten avhengig av å ha et slakteri vegg i vegg med fjøset.
Det er det få som har. Derfor gasses hønene i fjøset når verpekarrieren er over, og blir altså et tilskudd til betongproduksjonen.
Nå har bransjen hentet fram høna igjen. Det er gjort i samarbeid med Forskningsrådet, forskere fra SINTEF og andre partnere, som Ytterøykylling AS, Animalia, NipponGasses, Mobilslakt AS og Driftsråd AS. De synes det rett og slett er for galt at millioner av verpehøns som kan bli mat, istedet behandles som avfall.
Flere fordeler
– Det har vært interesse for dette lenge, sier forsker Erlend Indergård fra SINTEF Ocean. – Bøndene vil utnytte ressursene, og vil ikke betale for å bli kvitt hønene. Og i et dyrevelferdsperspektiv er det bedre at slakteriet kommer til gården enn at dyrene må fraktes til slakteriet.
Et mobilt slakteri gir i tillegg flere fordelene forklarer Indergård:
De gir økt bærekraftig matproduksjon fra norske ressurser. Ressursene blir utnyttet bedre når en større andel av utrangerte verpehøner kan benyttes som mat, ingredienser til mat eller som råstoff til fôr. Og det er bra for dyrene at de ikke blir utsatt for stressende transport til slakteriet.
Må få plass på en semitrailer
Skissen viser konseptet for et mobilt slakteri.(Illustrasjon: SINTEF)
Men forskerne har støtt på utfordringer.
– Størrelsen på slakteriet er noe vi har jobbet mest med. Alt må kunne plasseres på en semitrailer om det skal være noen vits, sier Indergård.
– Det har vi klart med kompetanse fra Driftsråd AS, og det foreligger detaljtegninger som gjør at det er mulig å sette i gang bygging når som helst.
Det komplette systemet består av mobil slaktebil, en mobil kjøletunnel og en bil med emballasje og maskindeler, i tillegg til garderober og spiserom.
Tusen høner i timen
Prosjektteamet har også jobbet mye med kapasiteten. Skal et arbeidslag klare dette på en dag, må 1000 høner gå gjennom anlegget hver time.
– Løsningen vi har endt opp med kan ta opp mot 1500 fugler i timen, så det er løst, sier Indergård.
En annen utfordring er nok energi til kjøling og produksjon av varmt vann for vasking av slakteriet i etterkant.
– Vi har etablert nye tekniske løsninger for en mobil kjøletunnel etter å ha testet ut ulike kuldetekniske metoder for å sikre den mest effektive og bærekraftige løsningen for kjøling av høns.
Annonse
Hurtig nedkjøling var en nøkkelfaktor for å komme i mål. Systemet har naturlig kuldemedium og er energieffektivt. Overskuddsvarmen fra det kompakte kuldesystemet produserer varmtvann i buffertank til vasking av slakteri. Selv om løsningen krever høyere kuldekapasitet enn tradisjonelle kjølebiler, så er systemet designet og optimalisert slik at det er nok med tilgjengelige energiressurser hos produsentene.
I tillegg må restråstoffet fra slaktingen håndteres, og utvikling av nye bedøvelsesmetoder vært gjenstand for diskusjon. Her er forskerne i gang med et nytt prosjekt som tester en ny og effektiv metode med gass i skum.
Ikke mobil drift på vinteren
Det mobile slakteriet vil ikke kunne ha normal drift mellom november- mars. Da kan det settes opp som et mer stasjonært anlegg for slakting av ender og kylling i en hall.
De tekniske utfordringene er løst, men fortsatt skal mer på plass.
– Det er nok litt å gjøre på det markedsmessige, for å få økonomien til å gå opp. Ifølge kyllingprodusenten som er med i prosjektet, må det være lønnsomt før de setter i gang. Det må derfor bygges et marked for distribusjon og salg av høns igjen.
– Dette var på gang etter NRK-programmet, men på grunn mangelen på råvarer dabbet det hele av. Utover det er det ingen hindringer, bortsett fra at ikke alle fjøs har plass nok utenfor til å sette opp slakteriet, men vi jobber med løsninger for å kunne sette bilene side om side, sier Indergård.
