Ved Havforskningsinstituttet (HI) har de forsket på omfang, konsekvenser og ryddemetoder for spøkelsesfiske i flere år. De forsker også på fangstteknologi. 

Underveis har de erfart og dokumentert gode fremgangsmåter for fiske slik at man reduserer risikoen for å miste fiskeredskap. 

Her presenterer forskerne Alf Ring Kleiven og Susanna Huneide Thorbjørnsen sine tips for «sunt og godt teinevett». 

De minner om at det er Fiskeridirektoratet som forvalter regelverk, og alle som fisker må sette seg inn i gjeldende regler.  

1. Gjør klart redskapet

For å unngå tap av fiskeredskap er det viktig med en grundig klargjøring av utstyret. 

Gå over alle taufester, sjekk at det ikke er slitasje og at tauendene sitter godt. Videre må det være tilstrekkelig vekt i teina, særlig når du fisker i værutsatte områder med mye strøm.

a) Teina må ha nok vekt til at den står stødig på bunnen og ikke driver av gårde med strøm og bølger. Har du ei lett teine, bør du sette inn mer vekt slik at du er trygg på at den ligger godt på bunnen. Det kan for eksempel være stein eller lodd som bindes fast inne i teinen.

b) Monter råtnetråd av bomull i teina. Ulike lovbestemte krav om dette finner du hos Fiskeridirektoratet. 

c) Bruk uskadet tau av god kvalitet og av passe dimensjon. Åtte til ti millimeter passer i de fleste tilfellene.

d) Ha godt synlige blåser med klare farger. Bruk blåser som er laget for fiske. Unngå bruk av plastkanner og liknende. Notkork med minst to kilo oppdrift er et bra alternativ.

e) Skriv navn, adresse og gjerne telefonnummer på blåsa og på selve redskapen. Mer informasjon om krav til merking av redskap finner du hos Fiskeridirektoratet.

f) Ha flytetau på de nederste fem til sju meterne av teinetauet. Deretter synketau opp til blåsen. Flytetauet nederst reduserer faren for at tauet vikler seg fast på bunnen. Alternativt kan det monteres en liten notkork med mer enn 200 grams oppdrift fem til sju meter opp på teinetauet.

g) Skal du fiske i strøm- og værutsatte områder så fest et cirka fem meter langt synketau 1,5 meter under hovedblåsen. I enden av dette tauet festes det en ekstra blåse. Dette sikrer at du finner redskapen selv i sterk strøm. Blir en blåse tapt, så er det fortsatt en igjen. NB: Ha godt med vekt i teina.

2. Setting av redskap

a) I ytre kystområder kan det tidvis være svært sterk strøm. I kombinasjon med uvær øker dette faren for tap av redskap. Hvis du ikke er en erfaren fisker, så sett redskapen din på mer beskyttede steder.

b) Sjekk værmeldingen. Hvis det er meldt mye vind og bølger de neste dagene, sett teinene lenger inn i mer beskyttet farvann. Jo lengre tid fra setting til trekking, desto mer beskyttet bør du sette redskapen.

c) Unngå å sette teinene i farleder og der det er mye båttrafikk. Teiner blir ofte mistet ved at andre kjører på dem og kutter tauet.

d) Følg med på dybden. Dybden må ikke være mer enn cirka 2/3 av taulengden fra teine til blåse. Vær obs på bratte skrenter. Setter du teinen der det er bratt eller i ukjent terreng, så hold i tauet helt til du kjenner at teina ligger godt og stabilt på bunnen.

e) Har du GPS, så merk av hvor redskapen er satt. Da blir det mye lettere å søke hvis uhellet skulle være ute.

3. Trekking og eventuell berging av redskap

a) Jo lenger redskapen står ute, jo større er sannsynligheten for at den går tapt. Sjekk og trekk derfor redskapen regelmessig. Det er lovbestemte minimumskrav for hvor ofte man skal se til redskapen. Dette finner du hos Fiskeridirektoratet. 

Selv om man har tatt sine forholdsregler, kan fiskeredskapet likevel mistes:

b) Ha en soknekrok med langt tau om bord. Å sokne etter redskap krever litt øvelse, men det er bare å komme i gang. Soknekrok kan kjøpes i mange fiskeutstyrsforretninger.

c) Finner du ikke igjen redskapen, bør den rapporteres inn. Dette kan gjøres gjennom Fiskeridirektoratets app Fritidsfiskeappen. Ved å rapportere inn tapet er det større sjanse for at den vil bli berget av andre, som dykkere. Når det nå er krav om merking av redskapen, er det også større sjanse for at du får den tilbake. 

Referanse:

Susanna Huneide Thorbjørnsen mfl.: Tiltak mot spøkelsesfiske i marine nasjonalparker. Arbeidsrapport fra HI, 2023. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Både forsker og hai dro på Syden-tur samtidig

• 

  Spis fisk, lyder kostrådene. Men hva med skalldyr, er de nyttige på matfatet?

• 

  Porsanger-torsk spiser mer reker enn naboen

• 

  Multiresistente bakterier fra sykehuset i Bergen gikk rett gjennom renseanlegget og ut i fjorden

• 

  Dei siste tre åra har den norske, vårgytande silda gjort noko snålt

• 

  Hvordan kan bitte små plankton være synlig fra verdensrommet?

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER