NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Veterinærinstituttets
Fiskehelserapport for 2023 ble lansert 12. mars. Den
viser at over 100 millioner laks og ørret døde i norske oppdrettsanlegg i fjor.
Det er rekordhøye tall.
Årsakene til den høye dødeligheten er mange. Både sykdom, miljøfaktorer og måten oppdrettsanleggene drives på påvirker fiskehelsen og dødeligheten.
Felles
dødsårsaksregister
Et team av forskere har utviklet en kodeliste for taps- og dødsårsaker. Den skal bidra til å systematisere fiskehelsen i norsk oppdrettsnæring.
Arbeidet er gjort på oppdrag fra
AquaCloud og ledet av Veterinærhøgskolen og NMBU ved professor Arnfinn Aunsmo. AquaCloud er et selskap som jobber med deling av data og digitale standarder i akvakulturnæringa.
Kodelista
er en del av deres datasystem. Det henter inn data fra oppdrettere og lagrer
det i en felles database – blant annet i et dødsårsaksregister.
– Ideen bak dette registeret er at
vi kan bruke produksjonsdata fra oppdrettsanleggene til å kategorisere, kode og
systematisere de underliggende årsakene til at fisken dør. Hvis vi vet hva
årsakene er, kan vi jobbe spesifikt for å løse problemene, sier Aunsmo.
Kodelista
tilsvarer klassifiseringssystemet som har vært brukt i menneskelig medisin siden
1800-tallet. Forskerne har videre hentet mange prinsipper fra den internasjonale standarden for
rapportering av sykdommer og helseforhold (who.int).
Felles
standard for alle oppdrettere
Oppdrettsfirmaene registrerer allerede data om fiskens helse og dødelighet. De har gjerne sine egne dødsårsaksregistre, men de gjelder kun for deres egne
anlegg.
– Hele poenget med
det vi har laget, er at det skal være et felles system, på sikt en nasjonal
standard, sier forsker Marit Stormoen.
Den
felles kodelista gjør at man enkelt kan sammenligne helsedata fra ulike
oppdrettere og produksjonsområder.
– Hvis alle
oppdrettere bruker det samme systemet, kan vi lære mer om fiskens helse. Det
kan legge grunnlaget for bedre helsestyring i hele næringa, sier forsker David Persson.
De viktigste brukerne av systemet er oppdrettsselskapenes ledere og
beslutningstakere.
– Røktere skal daglig registrere og kode dødsårsaker
på anleggene. Beslutningstakere skal kunne bruke systemet til å styrke
beslutningsgrunnlaget når de skal forebygge problemer, forklarer Aunsmo.
Halvparten
er med allerede
Kodelista ligger i IT-systemene som oppdretterne allerede bruker. Data fra
anleggene sendes daglig til AquaClouds database.
– Det at systemet
bygger på de dataplattformene oppdretterne allerede bruker, gjør det lett å
bruke. Jeg tror det har vært avgjørende for at det har fått såpass fotfeste
allerede, sier Persson.
Annonse
Kodelista
ble ført inn i selskapenes systemer i 2021. Halvparten av den norske oppdrettsnæringa rapporterer allerede sine data.
Målet er å få med alle norske
oppdrettsselskap.
– Det har
gått fortere enn jeg trodde. AquaCloud jobber kontinuerlig med å få med nye
aktører, sier Aunsmo.
Vil
tjene på å dele data
Den jobben handler om å få oppdretterne til å forstå hva de har å tjene på å dele
data med sine konkurrenter.
– Svaret
er at hvis vi skal bli gode på fiskehelse i Norge, må vi dele data med alle som
jobber med dette. Det innebærer oppdretterne, Mattilsynet, forskere,
fiskehelsepersonell, lusekoordinatorer og helsekoordinatorer i ulike regioner.
Og god fiskehelse er helt avgjørende for økonomien i næringa, sier Aunsmo.
Stormoen forklarer at dersom vi skal forstå hverandres data, må vi snakke samme språk. Og det språket er den
felles kodelista.
Standardiseringen
gjør at oppdrettere for eksempel kan se om de har lignende problemer som andre
anlegg i samme region.
– Det er
viktig fordi oppdrett skjer i et delt miljø. Det kan bidra til at man raskt får
i gang tiltak på tvers av anlegg og selskap, sier Persson.
Forebygging,
ikke brannslokking
Forskerne mener helsestyring i oppdrettsnæringa fram til nå har vært preget av
brannslokking.
– Næringa
bruker for lite penger og ressurser på å forebygge problemer med fiskehelse. Det
hjelper ikke bare å bøte på problemene når de oppstår, sier Aunsmo.
Annonse
Han
presiserer at ei kodeliste og en database ikke alene kan redusere dødelighet.
– Det må
skje gjennom mer kunnskap, mer presise beslutninger og så gjennomføring av
tiltak hos oppdretterne. Men ei felles kodeliste, systematisering og bedre
forståelse kan forhåpentligvis bidra til bedre beslutninger.
Helhetlig
og systematisk arbeid
Forskerne mener felles standarder og tilgang til data fra hele næringa vil være
til stor hjelp for forvaltning og forsknings- og utdanningsinstitusjoner som
jobber langsiktig med å bedre fiskehelsen.
– Jeg
mener hovedutfordringen for fiskehelse i Norge er at vi har
jobbet for lite systematisk. Oppdretterne står for produksjon, Mattilsynet
kontrollerer dem, og forskerne jobber med sine enkeltstående prosjekter, sier Aunsmo.
Han forklarer at alle kun ser noen bruddstykker av helheten.
– Vi håper og tror at det vi har utviklet, vil
være et bidrag til mer systematisk og helhetlig arbeid med
fiskehelse.
I dag er
registeret delvis åpent, for interesserte forskere. På sikt håper Aunsmo at
registeret og alle dataene ville være åpent tilgjengelig for alle interesserte.
–
Oppdretterne har konsesjoner for å drive næringa si ute i allmenningen. Jeg
mener at med slike rettigheter bør det også følge et krav om åpenhet.
Arbeidet startet opp på 1980-tallet
Ideen om et dødsårsaksregister innen akvakultur i Norge er ikke ny. Allerede på
slutten av 1980-tallet begynte Fiskeoppdretternes salgslag (FOS) et lignende
arbeid. Det stoppet opp da FOS gikk konkurs i 1991.
Aunsmo tok tak i det
igjen tidlig på 2000-tallet.
Annonse
– Arbeidet
jeg har gjort, bygger på mye av det de gjorde.
Mye
jobb som gjenstår
Selv om oppdrettsselskapene har begynt å bruke systemet, og dataene samles hos
AquaCloud, har delingen av data på tvers av selskaper bare så vidt kommet i
gang.
– Et av
de viktigste neste stegene er å gjøre dataene lettere tilgjengelige så oppdretterne
kan begynne å bruke dem, sier Aunsmo.
– Det
trengs dessuten kompetanse på hvordan man skal benytte seg av dataene. Det gjelder
for både oppdrettere, veterinærer og annet fiskehelsepersonell, sier Persson.
– Vi må
også jobbe parallelt med å kvalitetssikre dataene som går inn i systemet og jobbe
for at systemet blir enda sikrere og enklere å bruke for de som jobber med det
hver dag, sier Stormoen.
– Dette
registeret kommer til å ha uendelig med forbedringsområder, så dette skal vi
holde på med i mange år framover, slår Aunsmo fast.
Prosjektgruppa har i tillegg til NMBU-forskere bestått av erfarne fagfolk innen fiskehelse og digitalisering. Aunsmo legger vekt på tverrfagligheten i prosjektet og samarbeidet med fagfolk som Sturla Romstad, Paul Johan Midtlyng og Olav Jamtøy.
– For å lykkes med dette prosjektet har det vært helt nødvendig å ha et team med bred kompetanse og erfaring. Deres bidrag har vært helt avgjørende.
Han understreker også samarbeidet med IT- og digitaliseringsekseperter i AquaCloud.
– Det er de som har kunnskapen om hvordan vi best kan systematisere informasjonen og gjøre den lett tilgjengelig for alle som trenger den.