Testing av systemet i småskala viser tilnærmet 100 prosent nøyaktighet, og simulering av data som hittil er gjort i industriskala, er lovende.

Med dette systemet kan all fisk i merda slappe av, de trenger ikke å testes for å matches mot rømt fisk. Dette er fordi foreldrene ble testet før produksjonsfisken ble klekket.

Kobling fra avkom til foreldre

‒ Dette sporingssystemet har en fordel i at det «bare» trengs å tas prøve av foreldrene til produksjonsfisken, det vil si 30 000-40 000 fisk hos rognprodusentene, sier Celeste Jacq i matforskningsinstituttet Nofima.

Jacq har utviklet den nye DNA-testen sammen med forsker Matthew Baranski i Nofima. Et mål var å ha en DNA-test av tilsvarende dem som brukes i rettsmedisinske undersøkelser.

Ved å ta prøve av foreldrefisken får forskerne oversikt over DNA-profilen til 350 millioner oppdrettslaks, det vil si det antallet som finnes i norske merder.

Ved å la et sporingssertifikat følge rogna via klekkeri til oppdrett i sjøen, har forskerne full oversikt over hvilke avkom som vokser opp hvor.

Når en rømt oppdrettslaks blir funnet i elva, holder det å ta DNA-analyse av denne ene fisken for å finne ut av hvor den kom fra.

For å finne DNA-profilen har forskerne valgt ut mikrosatelittmarkører fra laksens genom. Dette er laksens DNA-fingeravtrykk. Hver fisk har et unikt DNA-fingeravtrykk, og ved å bruke markørsettet kan forskerne knytte et avkom til foreldrefiskene.

Kan spores langt unna i tid og sted

Forskerne har brukt markørsettet i flere blindtester på oppdrettsfisk med kjent stamtavle, og fått bekreftet med svært høy sannsynlighet at de har funnet riktige foreldre til hver enkelt oppdrettsfisk.

De har også tatt blindtester av villfisk, og fått bekreftet resultatene.

DNA-markører har vært brukt i flere år til å spore rømt oppdrettslaks. Fordelen med denne nye DNA-testen er at fisken kan spores lengre unna både i tid og sted, for eksempel ved mindre rømminger som har skjedd over tid. 

Markørsettet kan også brukes for å unngå kryssing av søsken i kultiveringsarbeid i elvene, for å minimere innavl.

Næringsaktør er positiv

Vidar Lund i Salmar har bakgrunn fra sporing av fisken tilapia, og kjenner godt til den tekniske delen av dette sporingsprosjektet.

‒ Dette er et veldig nyttig verktøy, fordi markørsettet er en forutsetning for å kunne spore fisk. Teknologien ligger der allerede, og metoden fungerer med høy nøyaktighet.

‒ Det er praktiske utfordringer med implementering av systemet, spesielt når det gjelder logistikk, men i siste instans er det en politisk beslutning om systemet skal brukes, sier Lund.