Hvordan bør man starte opp avlsarbeidet på nye fiskearter, og hvordan skal den første generasjonen fisk settes sammen? Hvor mange populasjoner bør fiskene hentes fra, hvor mange individer bør hver populasjon bidra med og hvordan skal foreldrefisken fisk settes sammen?

Dette er viktige spørsmål når nye fiskearter står for tur til oppdrett.

Fra villfisk til oppdrettsfisk

- Når vi starter opp avl på nye fiskearter er det viktig hvordan man setter sammen den første generasjonen, det vi kaller basepopulasjonen. Problemstillingen er spesiell hos fisk, fordi basepopulasjonen i de fleste tilfeller må baseres på villfisk, sier stipendiat Marte Holtsmark ved Norges landbrukshøgskole (NLH).

Ved hjelp av datakraft og simuleringsmodeller sammenlikner hun ulike alternativer for oppstart av avlsarbeidet. Det er ikke mye salt sjø eller oppdrettsanlegg der hun sitter til daglig, men hun kommer langt ved hjelp av datakraft. Simuleringsmodellene kan erstatte praktiske forsøk, og det sparer både tid og ressurser.

Villfisk er utgangspunktet

- Noe av det jeg ser på er antall populasjoner (eller stammer) som fiskene bør hentes fra, hvor mange individer hver populasjon bør bidra med og hvordan foreldrefisken bør krysses, fortsetter hun.

- I tradisjonell avlsteori går man gjerne utfra at individer og populasjoner ikke er i slekt. Et bedre alternativ er å utnytte såkalte genetiske markører i tillegg, for å få informasjon om slektskapet mellom individer og populasjoner. Et mål med doktorgradsarbeidet mitt er å utnytte denne informasjonen i byggingen av basepopulasjonen, sier Marte Holtsmark.

Avl gir suksess

Avlsarbeid på fisk er ikke noe nytt. Verdens første avlsprogram på fisk ble startet ved NLH på slutten av 1960-tallet. Den gangen var det professorene Harald Skjervold og Trygve Gjedrem som tok i bruk kunnskapen de hadde fra annen husdyravl og overførte den til fisk.

I tillegg til laks gjennomføres det i dag blant annet systematisk avl på ørret i Norge. Flere nye arter står nå for tur, derfor er det viktig å studere hvordan basepopulasjonen bør bygges for å få et godt grunnlag for langsiktig avlsarbeid.

Avlsforskningen på laks har vært en nødvendig forutsetning for den eventyrlige utviklingen man har opplevd i oppdrettsnæringen i Norge.

- Nå er næringen utålmodig etter å sette i gang med nye arter, for eksempel torsk, kveite og steinbit. Dette er næringsutvikling som bør funderes på forskningsbasert kunnskap. Derfor er denne forskningen svært viktig, avslutter Marte Holtsmark.