– Dette er et veldig positivt resultat. Våre undersøkelser viser at fisken ikke har genetiske begrensninger med tanke på vekst eller potensial for å nå sin tidligere størrelse, sier Bastiaan Star. Han er professor ved CEES, et senter for forskning på økologi og evolusjon på Universitetet i Oslo (UiO).

I lang tid har det blitt hevdet at overfiske har gjort at den viktige atlanterhavstorsken blir tidligere moden. Noe som igjen fører til at fisken blir mindre i størrelse.

Forskere har vært bekymret for at fiskene har utviklet seg genetisk på grunn av den utbredte fangsten. Og at de dermed ikke kan finne tilbake til de store størrelsene, selv om intensiteten på fisket reduseres. Et nytt forskningsprosjekt ledet av UiO og Rutgers Universitet i USA, tilbakeviser dette.

– Vi fant ingen store endringer da vi så på hele gensekvensen over tid, selv om vi har lett med lupe. Teori om genetikk og resultater fra forsøk i laboratorier tilsier at disse fiskene skulle ha utviklet seg, så dette var veldig overraskende for oss, forklarer Star.

Sekvens betyr rekkefølge. Målet med alle typer DNA-sekvensering er å lese av rekkefølgen på bokstavene i arvestoffet for å få tilgang til organismens genetiske kode.

Torsk kan nå gamle høyder

Bastiaan Star sier at dette også er et svært positivt funn, med tanke på atlanterhavstorskens muligheter for å nå tilbake til tidligere høyder.

– Våre studier tilsier at disse fiskene ikke har mistet genetisk variasjon. Det bør derfor være mulig for atlanterhavstorsken å vokse seg stor igjen, sier han.

– Det betyr ikke at påvirkning på torsken som en følge av et lavere antall fisk uteblir, men vi finner ingen langtidspåvirkning på det genetiske materialet.

Atlanterhavstorsken er registrert som en sårbar art på Verdens naturvernunions internasjonale rødliste over truede arter. Og den var tidligere en av de viktigste fiskeartene i verden. I Norden har torskefisket funnet sted helt siden steinalderen og muligens lengre.

Derfor ble mange bekymret da store torskestammer kollapset på 1990-tallet. De siste årene har flere av stammene vist tegn til bedring.

– Den norske torskepopulasjonen har hatt gode perioder med vekst de siste årene, og vi ser eldre og større fisk dukke opp igjen, sier Star.

Sammenlignet torsk fra før og etter intensivt fiske

I den nye studien har forskerne sekvensert fullstendige genom fra historiske arkiver, der det var oppbevart øreben og kjever fra torsk. Et slikt genom representerer det fullstendige genetiske materialet til en organisme. Prøvene forskerne har undersøkt, er samlet inn før det intensive fisket startet i Norge i 1907 og i Canada i 1940.

Disse dataene er sammenlignet med prøver fra nåtidens torsk fra de samme populasjonene. Dette er den aller første studien som sammenligner fullstendige genomer fra torsk før og etter intensivt fiske.

– Dette har vært mulig takket være omfattende historiske arkiver med torskens øreben og kjever. Fiskerisjefer samlet inn og tok vare på disse delene av fisken for å finne ut mer om alder og om livssyklusen til torsken, som har vært kommersielt viktig i over hundre år, sier Star.

Etter dette har prøvene blitt oppbevart. Opprinnelig var de ikke tenkt på som en kilde til DNA.

– Vi fant derimot ut at disse prøveeksemplarene ofte hadde overraskende godt DNA, og at dette var godt bevart over tid. Kvaliteten var faktisk god nok til å gjennomføre detaljerte genanalyser med moderne teknologi, sier Star.

– Da disse ble samlet inn og tatt vare på, var det ingen som visste at vi kunne bruke dem på denne måten i fremtiden. Analysene vi har gjennomført er svært omfattende med tanke på genetiske data og er fremdeles vurdert som teknisk utfordrende. Denne studien hadde ikke vært mulig å gjennomføre for 20 år siden, forklarer Star.

En vitenskapelig artikkel om forskningen er publisert i tidsskriftet PNAS. Malin L. Pinsky, professor ved Rutgers University og hovedforfatter av artikkelen, sier at oppdagelsene de har gjort vil påvirke havvernet.

– Evolusjon har delvis blitt brukt som en unnskyldning for hvorfor torsk og andre arter ikke har kommet tilbake til sin opprinnelige størrelse etter overfiske. Våre oppdagelser tilsier at vi bør jobbe for å redusere fiske og å fortsette jobben med andre miljøutfordringer, inkludert klimaendringer. Det vil være avgjørende for at fisken igjen skal trives, sier Pinsky i en pressemelding.

Star sier at metoden også kan brukes på andre fisker og arter. Ny teknologi gjør forskere i stand til å gjennomføre detaljerte genetiske analyser, og å studere eldgammelt material som har blitt samlet inn før viktige historiske hendelser.

– Det kan gi oss et unikt langtidsperspektiv, sier Bastiaan Star.

Referanse:

Malin L. Pinsky mfl.: Genomic stability through time despite decades of exploitation in cod on both sides of the Atlantic, PNAS, 2021. Doi.org/10.1073/pnas.2025453118

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Forskere er på sporet av hvorfor det er så mye kreft i blære og tarm i Norge

• 

  Forsker Navdeep Kaur Brar tenker nytt i bekjempelsen av antibiotikaresistens

• 

  Forsker: – Det er en økt risiko for bruk av kjernefysiske våpen

• 

  Ny undersøkelse: – Norske niendeklassinger presterer betydelig dårligere i naturfag enn sine nordiske jevnaldrende

• 

  Denne roboten spiller trommer raskere enn noe menneske

• 

  For mange feil i informasjon om legemiddel når pasientar blir skrivne ut frå sjukehus

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER