Det var representanter fra Lakselv grunneierforening i Porsanger kommune som i august 2021 fanget den syke pukkellaksen. Den hadde en unormal, apatisk oppførsel som skilte seg ut fra andre pukkellaks i elva.

Pukkellaksen var en gyteklar hunnfisk med god kondisjon, men den hadde bleke gjeller.

Fisken ble avlivet og frosset ned. Senere ble den sendt til Veterinærinstituttet for undersøkelser.

Fant sopplignende strukturer

Ved Veterinærinstituttet ble fisken obdusert og det ble gjort ulike undersøkelser av vevsprøver, bakterier og virus i mikroskop.

Ved en av undersøkelsene ble det funnet sopplignende strukturer i flere organer, men særlig i hjerte- og skjelettmuskel. Det ga mistanke om sykdommen kalt Ichthyophonose. Diagnosen ble senere bekreftet med flere undersøkelser.

– Ichthyophonose er så langt vi vet ikke tidligere rapportert fra pukkellaks i Norge, sier forsker Toni Erkinharju som oppdaget parasitten i pukkellaksen.

Mange arter kan bli smittet

Ichthyophonose forårsakes av parasitter i slekten Ichthyophonus sp. De fleste funn av parasitter i denne slekten er rapportert under artsnavnet Ichthyophonus hoferi, men det diskuteres om dette er én og samme art eller flere forskjellige arter.

– Vi rapporterer derfor vårt funn som Ichthyophonus sp., forteller parasittolog og forsker Haakon Hansen.

Arten I. hoferi var tidligere karakterisert som en marin algesopp, men er nå plassert innenfor klassen Mesomycetozoea. Det er en gruppe mikroorganismer mellom sopp og dyr.

Mange ulike arter kan bli smittet av parasitten, og den er beskrevet fra over 100 ulike fiskearter, inklusiv pukkellaks i Stillehavet.

Fra norske farvann er parasitten mest kjent for å ha forårsake massedød hos sild.

De fleste laksefisk er mottagelige, og parasitten er tidligere påvist hos Atlantisk laks i Russland. Hos for eksempel kongelaks i Yukon River i Alaska erfarte man at forekomsten av parasitten gikk fra null til 45 prosent i løpet av 10–15 år, med store periodiske svingninger i forekomst.

Forskerne tror at kongelaks smittes gjennom byttedyr under vandring i havet.

Smitteveier

Parasittens viktigste smittevei er overføring i næringskjeden. Det vil for eksempel si at denne pukkellaksen kan ha blitt infisert ved å spise et smittet byttedyr.

Smitte mellom fisk via sporer i vann er likevel vist for enkelte fiskearter. Det er den smitteveien ekspertene frykter mest fordi parasitten da kan overføres til vill og oppdrettet fisk som naturlig hører hjemme på stedet.

Om dette er et aktuelt forløp, vet de ikke. Men det kan ikke utelukkes.

Ichthyophonus påvirker kjøttkvaliteten

Siden parasitten har en forkjærlighet for aktiv muskulatur, er det primært i hjerte- og skjelettmuskulatur den etablerer seg.

Infeksjonen kan da gi en reaksjon i vevet som er synlig med det blotte øye i form av små hvite knuter.

Slike knuter forringer den visuelle kvaliteten til fiskefileten og har blant annet resultert i at 20 prosent av den solgte kongelaksen fra Yukon River ikke blir til menneskemat.

Spredning av infeksjonen til stedegen vill og oppdrettet laks kan dermed ha økonomisk betydning. I tillegg kan forekomst hos pukkellaks redusere verdien som matfisk.

Meld ifra om syk pukkellaks

All pukkellaks dør etter gyting og vil gradvis svekkes i perioden fra den gyter til den dør. I perioden før gyting er det imidlertid mindre vanlig å observere syk pukkellaks. Samtidig vil undersøkelser av slik fisk gi helseovervåking av god kvalitet.

– Vi oppfordrer derfor alle elveeierlag og publikum generelt om å være ekstra årvåken og kontakte oss via syk villfisk-portalen når syk pukkellaks observeres før gyting, sier Åse Helen Garseth. Hun er fagansvarlig for villfiskhelse ved Veterinærinstituttet.

Syk villfisk-portalen

Ifølge matloven har alle plikt til å varsle Mattilsynet når det er grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan ha samfunnsmessige konsekvenser.

I 2020 lanserte Veterinærinstituttet i samarbeid med Mattilsynet et nasjonalt meldingssystem for registrering av syk og død villfisk, også kalt Syk villfisk-portalen.

Meldingssystemet inngår i helseovervåkingen av vill fisk. Hovedhensikten er å oppdage alvorlige hendelser som har betydning for fiskehelsen i Norge.

Artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?

• 

  Hva koster sykdom hos dyr?

• 

  Mennesker kan spre alvorlige dyresykdommer

• 

  – Vi kan ikke hvile på laurbærene selv om vi ikke har hatt sykdommen i Norge siden 1952

• 

  Hva er poenget med dødelighetstall?

• 

  Nye mattrender: Kan vi få tak i mat fra alle verdens kroker i fremtiden?

• 

  Derfor fløy Nissen norske reinsdyr til Canada

Les flere saker fra Veterinærinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER