Misdannelser er fortsatt et problem i produksjonen av atlantisk torsk.

– I naturen vil dyr med svakt skjelett ikke ha tilsvarende muligheter til å overleve som artsfrender med sterke skjeletter.

– Vi tror årsakene til senere deformiteter starter i en tidlig fase; en dårlig start på skjelettutviklingen gir økt risiko for skader på skjelettet senere i livet, sier forskningssjef Mari Moren ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).

Hun har studert hvordan ulike næringsstoffer og vitaminer styrker utviklingen av skjelettet hos torskelarver

Gjennom et samarbeid med forskere ved flere internasjonale forskningsinstitusjoner, har Moren studert torskelarver som er mindre enn én centimeter lange.

Gjennom omfattende fôringsforsøk i 16 forsøkskar ved Havforskningsinstituttets havbruksstasjon i Austevoll, har forskerteamet sett på hvordan ulike fôrsammensetninger har virket inn på utviklingen av torskens beinstrukturer.

Blandet kost er best

Tidligere har man trodd at A-vitaminer spiller en avgjørende rolle for beinutviklingen. Forskningen avslører imidlertid at det ikke er enkeltkomponentene i kosten som avgjør hvor sterkt skjelettet blir.

– Det finnes ingen mirakelkur. Forholdet mellom A-vitamin og fettsyrer ser imidlertid ut til å ha stor betydning for forbeiningsgraden hos torskelarvene. Gjennom fôringsstudiene har vi hatt anledning til å se på ulike stoffer samtidig, og hvordan disse samspiller med hverandre i forhold til beinutviklingen.

– Forsøkene tyder på at fettsyrer er vel så viktige for forbeiningsgraden som A-vitamin, sier Moren, som mener at disse resultatene er noe overraskende i forhold til det man tidligere har antatt.

Behovene endrer seg

Kunnskapen blir oppfattet som svært interessant for oppdretts- og fôrselskaper. Forskningsresultatene kan nemlig brukes til å designe fôr til torskelarver.

– Ernæring er imidlertid komplisert. Vi har sett at overdoser med A-vitamin kan gi deformiteter. Samtidig har forsøk på yngel vist at økt mengde vitamin A har positiv effekt på beinutviklingen.

– Dyrs krav til mengder av vitaminer og næringsstoffer er altså ikke konstant, men endrer seg i takt med dyrets utvikling, sier Moren.

Kan designe fôret

– Forskningen vår gir oppdrettere og fôrleverandører ny kunnskap og bedre forståelse av hvordan beinbyggingen hos torsk i tidlige stadier kan styrkes.

I kommersiell produksjon fôres torskelarvene i dag hovedsakelig med innendørs-produserte hjuldyr (rotatorier), mens torsk i vill tilstand spiser andre typer naturlig zooplankton.

Mens zooplankton gir rask vekst og tøffere beinstrukturer hos den knøttlille torsken, gir fôring med hjuldyr i opprinnelig form en langt svakere forbeining og dårligere vekst.

– Siden hjuldyr blir hva de spiser, kan de anrikes med ulike næringsstoffer og vitaminer. Vi har nå kunnskap om hvilke kombinasjoner av disse stoffene som gir best resultat, og hvordan vi best kan utnytte disse dyrene som fôr til torskelarver, sier Moren.

Lenke:

Forskningsrådets program Havbruk – en næring i vekst (HAVBRUK)