Klarte Norge å ta vare på de vanskeligstilte da prisene økte?
– Alle norske hushold mistet økonomisk trygghet i løpet av to år, sier forsker Christian Poppe.
Norge og Storbritannia hadde ulike måter å håndtere de første prissjokkene på. Forsker Christian Poppe har forsøkt å finne svar på hva som funket best.(Foto: Marte Dæhlen / forskning.no)
Det begynte med bensin og diesel sommeren 2021. Utover
høsten kom strømprisene, og så kom matprisene.
I tillegg ble det dyrere å bo, både på grunn av høye utleiepriser og høy boligrente.
Dette blir som kjent kalt dyrtid og er det som oppstår når helt livsnødvendige
varer begynner å øke kraftig i pris.
Hvor godt beskyttet er vi egentlig mot såkalte utgiftssjokk?
Poppe og kollegaenes teori var at den norske velferdsstaten
ville gi bedre beskyttelse til utsatte grupper enn den britiske.
Alle fikk støtte vs noen fikk støtte
Men dette var ikke nødvendigvis helt riktig.
– Den økonomiske tryggheten har falt i begge land. Men
fallet i Norge har vært større, selv om Norge ennå ikke kommet ned på nivå med
Storbritannia, sier Poppe.
Og det har gått hardest utover de dårligst stilte.
Hvorfor har ikke Norge klart å ta bedre vare på denne
gruppen under dyrtiden? Er det ikke dette velferdsstaten er ment for?
Poppe mener ulikhetene i tiltakene som ble gjort i Norge og
Storbritannia, kan gi noen svar.
Annonse
Mest mulig velferd for alle
I Norge har vi et såkalt sosialdemokratisk regime.
Vi har sjenerøse støtteordninger som er universelle. Det betyr
at alle får støtte, ikke bare de som trenger det mest.
Målet er å sikre mest mulig velferd for alle.
I Storbritannia har de et mer liberalt regime, forteller Poppe.
De har færre og mindre sjenerøse universelle ordninger, men flere behovsprøvde ordninger
– som er spesielt rettet mot de som trenger det mest.
– Vi fant det motsatte av det vi forventet oss, sier Poppe
Selv om den økonomiske tryggheten falt i begge land, falt
den ikke like hardt i Storbritannia.
Det viser spørreundersøkelser gjort i både Norge og
Storbritannia.
– Storbritannia stoppet i noen grad fallet i trygghet og klarte til og med å heve den økonomiske tryggheten noe
blant grupper som i utgangspunktet stod svakt, sier Poppe til forskning.no.
Samtidig falt tryggheten blant middelklassen i
Storbritannia.
Annonse
I Norge ble det nesten motsatt.
– Det er først nå at tryggheten blant de som stod svakest
fra før, har stabilisert seg.
Men den er fortsatt på et lavere nivå enn i 2021.
Generelt har alle grupper, både i Norge og Storbritannia, lavere
økonomisk trygghet i dag enn før dyrtiden satte inn, ifølge undersøkelsen.
Norge med langsiktige tiltak
Hvorfor klarte Storbritannia å begrense fallet i økonomisk
trygghet blant de vanskeligstilte da prisene på varer økte som verst?
Årsakene til dette kan ligge i de konkrete tiltakene som
ble satt i gang, ifølge Poppe.
Han forteller at Norge satset mer på langsiktige,
universelle tiltakene – de som står i stil med det sosialdemokratiske regime.
Regjeringen økte for eksempel det som kalles grunnbeløpet i
folketrygden. Det betyr at folk fikk mer i pensjon, uføretrygd,
arbeidsavklaringspenger og dagpenger.
Fordelen med slike tiltak er at de er permanente. Ulempen er at de gjerne tar litt mer tid å gjennomføre.
Storbritannia med kortsiktige tiltak
I Storbritannia satset de altså mer på målrettede og midlertidige
strakstiltak. De var ofte behovsprøvde og målgruppen var lavinntektsgrupper,
pensjonister, uføre og fattige.
Annonse
Strømstøtten er et slik strakstiltak.
Dette ble gjort i både Storbritannia og Norge. Forskjellen er
at i Norge fikk alle strømstøtte – uavhengig av inntekt. I Storbritannia var
strømstøtten delvis behovsprøvd og målrettet til utsatte grupper.
Poppe påpeker at studenter, bostøttemottakere og enslige
forsørgere fikk etter hvert litt mer i støtte, også i Norge.
Dyre ordninger
– Fordelen med strakstiltakene er at de dekker behovet
ganske raskt. Bakdelen er at de bare er midlertidig løsninger, forklarer Poppe.
Det kan bli svært vanskelig for folk når tiltakene plutselig
fjernes.
I Norge bestemte den norske regjeringen
å videreføre strømstøtten ut 2025.
Trakk tilbake strømstøtten
– Poenget er at mens Norge i god sosialdemokratisk tradisjon
håndterte dyrtiden gjennom universelle støtteordninger over statsbudsjettet,
håndterte Storbritannia den samme krisen gjennom målrettede, midlertidige
strakstiltak som langt på vei var behovsprøvde, sier Poppe.
Han mener både Norge og Storbritannia kan lære noe.
For Norges del må staten være villig til å bruke kortsiktige
tiltak rettet mot de meste utsatte gruppene i fremtidige kriser – i tillegg til
de universelle tiltakene.
For Storbritannia er det omvendt: De må være villige til å lage sjenerøse, universelle og langsiktige tiltak – i tillegg til behovsprøvde
strakstiltak.
– Den ideelle velferdsstaten er en stat som evner å ha en
optimal balanse mellom styrkede universelle tiltak og midlertidige tiltak under
utgiftkriser, sier Poppe.
Annonse
Det er likevel verdt å påpeke at velferdsnivåene i England
er kritisk lave, sier Poppe.
– Og den norske velferdsstaten gir generelt mer velferd til
befolkningen enn den britiske.
Referanse:
Fredrik Engelstad mfl: Consumers and Consumption in Comparison i bokserien Comparative Social Research. Emerald publishing. 2025.
Seminar om sammenliknende forbruksforskning 12. mars på OsloMet.
Opptatt av hva som skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.