På tre år falt den økonomiske tryggheten til nordmenn dramatisk.

Bare halvparten av oss regner oss i dag som økonomisk trygge, ifølge en studie som kom tidligere i år.

– Alle norske hushold mistet økonomisk trygghet i løpet av 2021 til 2023, sier Christian Poppe ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

Også britene ble hardt rammet. Der ble mat og strøm enda dyrere enn i Norge.

Nå har norske og britiske forskere sammenliknet økonomisk utrygghet hos norske og britiske familier under dyrtiden.

– Vi fant det motsatte av det vi forventet oss, sier Poppe om resultatene, som nylig ble publisert i en bok om forbruk og sosial ulikhet.

Hva er dyrtid?

Det begynte med bensin og diesel sommeren 2021. Utover høsten kom strømprisene, og så kom matprisene.

I tillegg ble det dyrere å bo, både på grunn av høye utleiepriser og høy boligrente.

Dette blir som kjent kalt dyrtid og er det som oppstår når helt livsnødvendige varer begynner å øke kraftig i pris.

Hvor godt beskyttet er vi egentlig mot såkalte utgiftssjokk?

Poppe og kollegaenes teori var at den norske velferdsstaten ville gi bedre beskyttelse til utsatte grupper enn den britiske.

Alle fikk støtte vs noen fikk støtte

Men dette var ikke nødvendigvis helt riktig.

– Den økonomiske tryggheten har falt i begge land. Men fallet i Norge har vært større, selv om Norge ennå ikke kommet ned på nivå med Storbritannia, sier Poppe.

Og det har gått hardest utover de dårligst stilte. 

Hvorfor har ikke Norge klart å ta bedre vare på denne gruppen under dyrtiden? Er det ikke dette velferdsstaten er ment for?

Poppe mener ulikhetene i tiltakene som ble gjort i Norge og Storbritannia, kan gi noen svar.

Mest mulig velferd for alle

I Norge har vi et såkalt sosialdemokratisk regime.

Vi har sjenerøse støtteordninger som er universelle. Det betyr at alle får støtte, ikke bare de som trenger det mest.

Målet er å sikre mest mulig velferd for alle.

I Storbritannia har de et mer liberalt regime, forteller Poppe. De har færre og mindre sjenerøse universelle ordninger, men flere behovsprøvde ordninger – som er spesielt rettet mot de som trenger det mest.

Målet er å sikre et minimum levekår.

Ikke som forventet

– Vi fant det motsatte av det vi forventet oss, sier Poppe

Selv om den økonomiske tryggheten falt i begge land, falt den ikke like hardt i Storbritannia.

Det viser spørreundersøkelser gjort i både Norge og Storbritannia.

– Storbritannia stoppet i noen grad fallet i trygghet og klarte til og med å heve den økonomiske tryggheten noe blant grupper som i utgangspunktet stod svakt, sier Poppe til forskning.no.

Samtidig falt tryggheten blant middelklassen i Storbritannia.

I Norge ble det nesten motsatt.

– Det er først nå at tryggheten blant de som stod svakest fra før, har stabilisert seg.

Men den er fortsatt på et lavere nivå enn i 2021.

Generelt har alle grupper, både i Norge og Storbritannia, lavere økonomisk trygghet i dag enn før dyrtiden satte inn, ifølge undersøkelsen. 

Norge med langsiktige tiltak

Hvorfor klarte Storbritannia å begrense fallet i økonomisk trygghet blant de vanskeligstilte da prisene på varer økte som verst?

Årsakene til dette kan ligge i de konkrete tiltakene som ble satt i gang, ifølge Poppe.

Han forteller at Norge satset mer på langsiktige, universelle tiltakene – de som står i stil med det sosialdemokratiske regime.

Regjeringen økte for eksempel det som kalles grunnbeløpet i folketrygden. Det betyr at folk fikk mer i pensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og dagpenger.

Fordelen med slike tiltak er at de er permanente. Ulempen er at de gjerne tar litt mer tid å gjennomføre.

Storbritannia med kortsiktige tiltak

I Storbritannia satset de altså mer på målrettede og midlertidige strakstiltak. De var ofte behovsprøvde og målgruppen var lavinntektsgrupper, pensjonister, uføre og fattige.

Strømstøtten er et slik strakstiltak.

Dette ble gjort i både Storbritannia og Norge. Forskjellen er at i Norge fikk alle strømstøtte – uavhengig av inntekt. I Storbritannia var strømstøtten delvis behovsprøvd og målrettet til utsatte grupper.

Poppe påpeker at studenter, bostøttemottakere og enslige forsørgere fikk etter hvert litt mer i støtte, også i Norge.

Dyre ordninger

– Fordelen med strakstiltakene er at de dekker behovet ganske raskt. Bakdelen er at de bare er midlertidig løsninger, forklarer Poppe.

Det kan bli svært vanskelig for folk når tiltakene plutselig fjernes.

I Norge bestemte den norske regjeringen å videreføre strømstøtten ut 2025.

Trakk tilbake strømstøtten

– Poenget er at mens Norge i god sosialdemokratisk tradisjon håndterte dyrtiden gjennom universelle støtteordninger over statsbudsjettet, håndterte Storbritannia den samme krisen gjennom målrettede, midlertidige strakstiltak som langt på vei var behovsprøvde, sier Poppe.

Han mener både Norge og Storbritannia kan lære noe.

For Norges del må staten være villig til å bruke kortsiktige tiltak rettet mot de meste utsatte gruppene i fremtidige kriser – i tillegg til de universelle tiltakene.

For Storbritannia er det omvendt: De må være villige til å lage sjenerøse, universelle og langsiktige tiltak – i tillegg til behovsprøvde strakstiltak.

– Den ideelle velferdsstaten er en stat som evner å ha en optimal balanse mellom styrkede universelle tiltak og midlertidige tiltak under utgiftkriser, sier Poppe.

Det er likevel verdt å påpeke at velferdsnivåene i England er kritisk lave, sier Poppe.

– Og den norske velferdsstaten gir generelt mer velferd til befolkningen enn den britiske.

Referanse:

Fredrik Engelstad mfl: Consumers and Consumption in Comparison i bokserien  Comparative Social Research. Emerald publishing. 2025. 

Seminar om sammenliknende forbruksforskning  12. mars på OsloMet.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

LES OGSÅ

Eier ikke norske kunder Tesla-skam?

Nordmenn er minst lykkelige i Norden – men mye lykkeligere enn i USA