Norge har aldri eksportert mer fisk enn i 2021.

Eksporten utgjorde 120 milliarder kroner, som var ny rekord. Det tilsvarer 42 millioner måltider daglig, ifølge fisk.no.

Men havet er et skattkammer av andre næringsrike ressurser som vi ikke tenker på som sjømat.

Hvordan kan vi utnytte ting som kråkeboller og alger for å mette verdens befolkning?

Og er det mulig å gjøre det lønnsomt i stor skala, uten å belaste miljøet? Det ble nylig debattert på Arendalsuka.

Unik tilgang på «blå» mat

Norge står i en unik posisjon for å utvikle både mat og dyrefôr av alger, tang, tare og arter nederst i næringskjeden i havet. Og noen selskaper lykkes.

– Vi eksporterer nå tonnevis med krillprodukter til dyrefôr og mennesker. Dette er en av proteinkildene som setter minst klimaavtrykk, sa administrerende direktør Matts Johansen i Aker BioMarine.

Men å utvikle nye ressurser fra havet er tungt, på grensen til umulig, sier han.

Det har tatt 16 år å nå så langt, legger han til.

Godkjent som sjømat

For å underbygge at produktene duger som mat eller næringstilskudd og ikke har negative følger for helsen, må det forskes i årevis.

Deretter kommer tålmodighetsprøven med å få såkalt regulatorisk godkjenning. Søknadsprosessen overfor myndighetene for å få lov å selge og eksportere produktene, tar flere år.

Et lyspunkt som skjedde i år, var at tang og tare ble godkjent som sjømat i eksportforskriften for eksport av sjømat.

Slike små endringer kan oppmuntre til mer innovasjon, mente panelet.

Vil få ned klimaavtrykket på oppdrettslaks

Norsk oppdrettsnæring importerer 90 prosent av fôret til fisken. Målet er å produsere mer av fôret i Norge, for å få ned klimaavtrykket. Her kan krill bidra.

Nå har bedriften Aker BioMarine utviklet en rekke produkter i nært samarbeid med forskere i Norge og utlandet.

– Vi har utviklet flere protein- og omega 3-produkter, alle fra samme råvare – krill, forteller Johansen til forskning.no.

Har positive følger som laksefôr

Et proteinprodukt som brukes i fôr til oppdrettslaks, var først ute. Krill er en slags bitte liten reke som laksen naturlig har høy appetitt på. Den inneholder mange av næringsstoffene som laksen trenger.

– Tilskuddet gjør laksen mer robust i merden, og mindre utsatt for sykdom, sier Johansen.

Forskningen som viser dette, er utført i samarbeid med matforskningsintituttet Nofima.

Krever helt ny teknologi og forbrukeraksept

Forskerne i Nofima følger industrien langs kysten tett.

Men er det mulig å utvinne mer mat fra havet, uten å skade miljøet?

– Jeg er teknologioptimist, sa forsker Sissel Rønning i Nofima.

Hun tror det er mulig å produsere mer miljøvennlig om vi legger om produksjonen.

– Det krever forbrukeraksept og helt moderne, grensesprengende teknologi å produsere trygg og god mat, sa Rønning.

«Blå» mat en del av løsningen

– Vi er i ferd med å bryte grensene for hva planeten og dens biologiske og biofysiske prosesser faktisk kan tåle. Som FN’s generalsekretær sier; vi har nådd «kode rød» for menneskeheten, sier Javad Mushtaq fra Eat på møtet under Arendalsuka.

Han og kollegaene i Eat mener at produkter fra havet må være del av løsningen for å skaffe verdens befolkning sunn og bærekraftig mat.

Men den trenger effektiv styring.

Aquakultur kan ødelegge habitater og true villfisk

En tredjedel av havfiskeriene er overfisket, og noen fisketeknologier har alvorlige konsekvenser for økosystemer, klimaendringer og dyreliv.

– Akvakultur kan også ha betydelige effekter, ødelegge habitater, forurense vann og uholdbart stole på villfisk og landbruksvekster som fôr, sier han.

Også WWF mener vi må spise mye mer enn én art fra havet.

– Samtidig må vi passe på at havet tåler ressursutvinningen. Og 70-tallets måte å produsere havmat på, er ikke bærekraftig, sier Karoline Andaur, generalsekretær, WWF, Verdens naturfond Norge.

Eksporterer 50.000 tonn krillprodukter

Etter 16 år med utvikling, forskning og søknader om godkjenning, har Aker BioMarine etablert en milliardindustri med USA som et av de største markedene.

Selskapet eksporterer nå 50.000 tonn med ulike krillprodukter i året.

Fôr til lakseoppdrett utgjør om lag halvparten av verdiene. Resten selges som omega 3-kosttilskudd, hovedsakelig i USA.

I motsetning til tran i form av fiskefett, inneholder krillproduktene en type fett som ikke trenger å tas opp i leveren, ifølge Matts Johansen.

Nå bygger selskapet en fabrikk på Ski i Follo for å produsere proteintilskudd.

– Dette er tilskudd som både kan brukes av kroppsbyggere og av syke og eldre, sier Matts Johansen.

Nye krillprodukter

Selskapet jobber også med å utvikle produkter som de mener kan ha en viktig forebyggede rolle mot helseplager.

Aker BioMarine er børsnotert med Aker som hovedeier, og Kjell Inge Røkke sitter i styret.

– Han har veldig sterk tro på at vi skal lykkes med å utvikle krillprodukter til verdensmarkedet. Røkke er personlig veldig involvert i driften, så å si på daglig basis, forteller Johansen.

Nå har selskapet 550 ansatte, og 15 av dem har doktorgrad.

Selskapet samarbeider med forskere i Norge og andre land, som England og USA.

Forskningen for å utvikle de første produktene er gjort i samarbeid med Nofima, Universitetet i Bergen, Norges arktiske universitet i Tromsø, samt tyske, engelske og amerikanske universiteter.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Les også denne saken fra Nofima

Produsenter av norsk laksefôr har tatt i bruk helt nye ingredienser