– Dette kunne neppe ha kommet på et bedre tidspunkt, sier filmviter ved Nasjonalbiblioteket Ingrid Synneva Holtar. Hun har feministisk film på 1970-tallet som sitt spesialfelt.

Startskuddet for filmfeminismen 

Høsten 1973 var Vibeke Løkkeberg helt i starten av sin karriere som filmskaper. Det var i et produksjonsmiljø som var sterkt dominert av menn. 

Men kvinnenes bevissthet rundt sin plass i filmbransjen vokste. I Berlin skulle filmfestivalen Det Første Internasjonale Kvinnefilmseminaret arrangeres. 

Kvinnefilmseminaret samlet sentrale kvinner i film- og tv-bransjen fra en rekke vestlige land. Det står i ettertiden som et viktig startskudd for tysk filmfeminisme. 

Hit var Løkkeberg invitert for å vise sin første kortfilm Abort fra 1972.

Med seg til Berlin hadde hun en fotograf og en lydmann. De filmet festivalen og tok opp en rekke intervjuer Løkkeberg selv gjorde med amerikanske og europeiske filmkvinner. 

Resultatet ble 110 minutter med råopptak. Disse klippet Løkkeberg ned til en kortfilm på 15 minutter. Tanken var å bruke dokumentarfilmen som en pilot for å finansiere en lengre versjon av filmen, men dette prosjektet strandet grunnet manglende finansiering.

I glemselens dyp 

Flere tiår senere hadde filmen for lengst gått i glemmeboken. Helt til Ingrid Synneva Holtar søkte i Nasjonalbibliotekets avisarkiv. Der kom hun over en notis om filmprosjektet i Dagbladet fra 1974. 

Holtar var på denne tiden i gang med sin doktorgradsavhandling om feministisk film og filmkultur i Norge på 1970-tallet. Hun ble veldig interessert i filmen og hva den kunne fortelle.

– Denne filmen fremsto som et unikt utgangspunkt, sier Holtar. 

Tenk om det viste seg at Løkkeberg hadde møtt en eller flere av de mest sentrale feminister fra det internasjonale filmmiljøet på 1970-tallet? 

– For meg var dette en viktig mulighet til å knytte den norske filmfeminismen til en internasjonal bevegelse, forklarer hun.

Men da hun prøvde å spore opp filmen, var den ikke å finne.

Et funn i filmarkivet og et mysterium 

På samme tid var Nasjonalbiblioteket i gang med en systematisk gjennomgang av sine filmarkiver for å kartlegge og registrere materiale.

– Blant et stort depot av negativer som kom fra ulike produksjonsselskaper i Norge, lå det fem bokser med negativer uten lyd, merket Myte og media. Det fantes ikke noen navn på regissør, produksjonsselskap, produsenter, fotografer eller annet. Det var derfor vanskelig å se hva som befant seg på filmen, forteller filmarkivar ved Nasjonalbiblioteket Bent Bang-Hansen.

Ved å se nærmere på negativene klarte imidlertid en filmarkivar å dra kjensel på fasaden til Arsenal kino i Berlin og å tyde et skilt hvor det stod «Erstes internationales frauen-film seminar». 

Arsenal ble kontaktet, men de hadde ikke flere opplysninger å komme med. Det var fortsatt et mysterium hvem som hadde vært der og filmet.

Detektivarbeidet 

Filmarkivar Bent Bang-Hansen klarte å spore opp et program for det første Kvinnefilmseminaret. Der fant han navnet til Vibeke Løkkeberg. 

Dermed var regissøren funnet, men Løkkeberg visste ikke hvor resten av materialet befant seg. Fremdeles manglet altså både lydsporene og den ferdig klippede filmen.

Løkkeberg fortalte at planen hadde vært å lage en dokumentar for NRK med produksjonsselskapet Centralfilm A/S. Dermed hadde filmarkivarene et nytt spor å følge.

Et gjennombrudd 

Filmarkivarene sjekket nå hvem som hadde jobbet i Centralfilm og hvor de hadde beveget seg videre. Arvid Skauge, som hadde vært en sentral aktør i produksjonsselskapet, hadde gått videre til Norsk Handels- og reklamemuseum. Og museets arkiv befant seg på Nasjonalbiblioteket.

Endelig kom gjennombruddet. 

I arkivet etter Norsk Handels- og reklamemuseum fant filmarkivarene både en redigert arbeidskopi av dokumentarfilmen og lyden til alle opptakene.

Alt dette materialet er nå digitalisert, og Nasjonalbiblioteket har synkronisert bildene til lyden. Alt skal bli klart til å kunne vises på Kvinnefilmfestivalens 50-årsjubileum i Berlin i november.

Upublisert materiale 

Vibeke Løkkeberg har sett igjennom materialet og bistått Nasjonalbiblioteket med viktige opplysninger om filminnspillingen og personene hun intervjuet.

– En fordel med å jobbe med materiale fra vår nære fortid, som 1970-tallet, er at mange av de som var aktive da, fortsatt er blant oss i dag. De kan bidra med utdypende informasjon. Derfor er det også så interessant og viktig å jobbe med denne perioden nå, sier Tennøe.

– Dette funnet viser hvor viktig det er å ta vare på upublisert materiale som ikke ble ferdigstilt i sin tid, sier Arthur Tennøe.

Han er leder for filmseksjonen ved Nasjonalbiblioteket. 

– Filmer som samtida ikke var moden for å ta imot, kan vise viktige tendenser og bidra til ny kunnskap både om norsk filmhistorie og historie generelt.

Historisk viktig 

Ingrid Synneva Holtar har sett igjennom materialet. Fant hun det hun lette etter?

­– Ja, sier Holtar. Dette er et historisk viktig materiale som gir et sjeldent audiovisuelt innblikk i et filmfeministisk møtepunkt fra 1970-tallet. Filmmaterialet gir et tidsbilde av feministisk filmkultur. Intervjuene Løkkeberg gjør med sentrale aktører i internasjonal feministisk filmhistorie, er av interesse for forskere, kunstnere og aktivister både i Norge og internasjonalt.

– Dette funnet er særlig viktig med tanke på forskning på kvinnehistorie. Det er noe Nasjonalbiblioteket har et særlig søkelys på fram mot 50-års jubileet for kvinneåret i 2025, sier Arthur Tennøe.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nasjonalbiblioteket:

"nasjonalbiblioteket" AND "partner"

• 

  Nå tekster kunstig intelligens norsk tale nesten like godt som et menneske

• 

  Nå skriver norsk-tamilene sin egen historie

• 

  Nasjonalbiblioteket deler kunstig intelligens som skjøner norske dialekter og gjer tale om til tekst

• 

  Ebba Haslund la manuskript i norgesglass og grov dem ned i hagen utenfor hytta

• 

  Dette var den første norske byen som fikk et eget kart

• 

  – Spæll sangen fra byn’sjla! Nå får tale­assistenter hjelp til å forstå norske dialekter

Les flere saker fra Nasjonalbiblioteket her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemeld ing, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER