Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.

Lokale politikerne føler et sterkt press fra partiene sentralt om å være aktive på Facebook.
Lokale politikerne føler et sterkt press fra partiene sentralt om å være aktive på Facebook.

Sosiale medier er en trussel mot privatlivet til lokalpolitikere

De mest hardhuda lokalpolitikerne takler eksponering i sosiale medier, men for andre er belastningen så stor at de vurderer å trekke seg fra politikken.

I en studie gjort blant etablerte lokalpolitikere i Harstad, Bodø og Tromsø, har forskere stilt spørsmål til 24 politikere med plass i formannskapet i de tre nordnorske byene om hvordan bruk av sosiale medier, spesielt Facebook, påvirker deres politiske virke.

Bak undersøkelsen står forsker Beate Steinveg ved Nord universitet og kollegene Hilde Bjørnå og Hans Kristian Hernes ved UIT Norges arktiske universitet.

Unge kvinner mest utsatt

Særlig er de som deltar i denne undersøkelsen, opptatt av at unge kvinner i lokalpolitikken er utsatt for hets på sosiale medier. Det gjelder spesielt i kommentarfeltet på Facebook.

Nasjonalt er det gjort undersøkelser som viser at 39 prosent av representantene er eksponert for personlige angrep på sosiale medier.

– Hets og harde karakteristikker går så hardt inn på unge kvinner i vår studie at de vurderer å trekke seg fra lokalpolitikken av hensyn til seg selv og til barn og andre familiemedlemmer. Noen av dem har også tatt pause fra sosiale medier, sier Beate Steinveg.

– I et lengre perspektiv kan debattklima og personhets føre til lavere rekruttering av ungdom til politikken, sier Beate Steinveg.
– I et lengre perspektiv kan debattklima og personhets føre til lavere rekruttering av ungdom til politikken, sier Beate Steinveg.

Lokalpolitikere med nyansert syn på sosiale medier

– De fleste i denne studien har et nyansert syn på bruk av sosiale medier. På den ene siden føler de at de kommer nærmere innbyggerne, men samtidig er de tilbakeholdne på grunn av de harde debattene og personangrepene, sier Steinveg.

Hun forteller at de som var med i undersøkelsen, var svært ivrige på å få formidlet sine inntrykk om bruken av sosiale medier og hvordan det påvirker rekruttering og politikkutforming.

– Det er tydelig at dette engasjerer, sier Steinveg.

Hun sier videre at i et lengre perspektiv kan debattklima og personhets føre til lavere rekruttering av ungdom til politikken.

– Vårt materiale gir ikke grunnlag for å hevde at dette er i ferd med å skje. Vi har snakka med et begrenset antall. Men flere vi snakka med sa de var bekymra for rekrutteringen til politikken på grunn av personhets. Det var noe alle snakka om, både de unge og eldre og begge kjønn, sier hun.

Sterkt press om å bruke sosiale medier

I studien går det fram at de lokale politikerne føler et sterkt press fra partiene sentralt om å være aktive på Facebook.

– De oppgir at dette er problematisk og en tidstyv fordi de ikke har et apparat av profesjonelle medhjelpere som kan jobbe for dem på plattformen slik de gjerne har sentralt, sier Steinveg.

Hele ni av ti politikere svarer at de bruker sosiale medier og at Facebook er den foretrukne kanalen. Videre viser undersøkelsen at:

  • De fleste bruker sin private konto, et mindretall har en egen konto for politikk.
  • Nær en tredel er også på Twitter.
  • Flere oppgir at de bruker sosiale medier for å korrigere misforståelser i saker der de er omtalt i tradisjonelle medier. De bruker også sosiale medier for å utdype sin mening som er kommet fram i tradisjonelle medier.
  • Få sier at de bruker sosiale medier for å sverte politiske motstandere.
  • De fleste sier at unge kvinner i lokalpolitikken er mer utsatt og at de blir mer såret av kommentarene enn menn.

Ikke representativt for befolkningen

Det går fram at politikerne synes det er positivt at de gjennom sosiale medier kan følge med på hva som rører seg blant folk. Samtidig sier flere at de syn som kommer fram, ikke nødvendigvis er representative for folkemeningen.

– De som hevder dette, ser på Facebook som et såkalt ekkokammer som resirkulerer meninger innenfor egne grupper og i liten grad får fram motforestillinger, sier Steinveg.

Hun håper at denne studien kan bidra til å kaste lys over et voksende problem i politikken og i samfunnet generelt. Mye av det som skrives på sosiale medier, er noe folk aldri ville ha sagt til hverandre ansikt til ansikt. Det bør være et varsko.

– Håpet er at vi kan bidra til et bedre offentlig ordskifte, sier Steinveg.

Referanse:

Hilde Bjørnå mfl.: Local politicians in the age of new media. Front. Polit. Sci., 2022. Doi.org/10.3389/fpos.2022.917716

Powered by Labrador CMS