Annonse
Trump trekker tilbake trussel om straffetoll. Slik kan EU og Norge svare hvis han ombestemmer seg igjen
– Det vil svi for økonomien, sier forsker.
Publisert
Donald Trump truet nylig Norge, Storbritannia og seks EU-land med straffetoll på opptil 25 prosent dersom USA ikke fikk ta over Grønland. Onsdag skrev Trump på Truth Social at han trekker tilbake tolltrusselen mens han diskuterer Grønland-situasjonen videre med Natos generalsekretær Mark Rutte.
Men hva skjer egentlig om Trump likevel innfører en slik straffetoll, og hva kan Norge og EU gjøre for å svare?
– På lang sikt kan det hende at EU må vise Trump at det finnes røde linjer han ikke kan krysse, sier Daniel Naurin, professor på Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.
Går hardt ut
Arne Melchior forsker på internasjonal handel og global utvikling ved NUPI. Han forklarer at det er vanskelig å vite hvordan EU kommer til å reagere om en slik straffetoll skulle bli innført.
– Det er et komplisert spørsmål fordi det ikke er et rent økonomisk spørsmål, sier han til forskning.no.
– En del økonomer har argumentert mot at man skal gå i mottiltak fordi det er som å skyte seg selv i foten. Men uten mottiltak slipper Trump billig unna og politikken kan fortsette.
Melchior forklarer at Trump går hardt ut når det kommer til handelspolitikk.
– Man sier spøkefullt om den amerikanske presidenten at «Trump always chickens out». Det treffer dårlig på handel. Han går ut i 100 og ender på 50.
Likevel mener Melchior at EU kan bli nødt til å svare om Trump en dag gjør alvor av en trussel om straffetoll.
– Det vil svi for økonomien
– EU har tidligere truet mot tiltak i form av toll og andre handelstiltak i form av ACI, forklarer Melchior.
ACI står for Anti-Coercion Instrument og er populært kalt EUs handelsbazooka.
Daniel Naurin forklarer at «bazookaen» gir EU mulighet til å iverksette en rekke mottiltak i tilfelle en handelskonflikt.
– Det inkluderer tollsatser på varer, import- og eksportrestriksjoner, restriksjoner på EUs indre marked, restriksjoner på handel med tjenester og på investeringer og offentlige anskaffelser.
Men akkurat hvilke tiltak som kan bli brukt, er ikke lett å si, mener Melchior
– Selv om det er usikkert hva EU gjør, er det flere sektorer som er utsatt.
– Diverse industrivarer kan rammes av handelskrig mellom EU og USA. Fra EUs side er det amerikanske markedet viktig for biler og legemidler. Det er to giganteksporter for EU, forklarer Melchior.
Annonse
– Hvis EU innfører videre handelstiltak under «bazookaen», kan det også ramme tjenestehandel.
Hvordan det vil slå ut, avhenger av hva slags tiltak som blir gjort, sier Melchior.
– Om det er høyere skatter, tilgang til offentlig marked eller reguleringer de vil bruke, gjenstår å se.
Mest lest
Forsiktig tilnærming
Hittil har EU valgt en forsiktig tilnærming i møte med trusler fra USA.
– EU har godtatt høyere toll for sin eksport samtidig som USA får tollfrihet i EU. Dette er derfor en skjev avtale som gjør at de negative effektene i USA blir mindre, sier Melchior.
Men forholdet mellom EU og USA handler ikke bare om tollsatser.
– Grønlandssaken har alvorlig svekket tilliten mellom USA og Europa, og et spørsmål er om dette vil slå ut i handelspolitikken, for eksempel ved at det oppstår nye problemer med handelsavtalen mellom EU og USA.
Melchior sier at EU er en veldig stor handelspartner for USA.
– Det vil svi for økonomien om EU går til mottiltak, forklarer Melchior.
Norge står alene
Men ifølge Melchior vil EUs eventuelle mottiltak være håndterbare for Norges del.
Annonse
– Vi er ikke kritisk utsatt fordi USA kun står for 6-8 prosent av fastlandshandel, men noen bransjer vil rammes.
Blant de norske produktene som selges mest til USA er sjømat, offshore-teknologi og metaller som nikkel, kobolt og aluminium.
Melchior understreker at norsk laks var stengt ute fra det amerikanske markedet i 20 år på grunn av straffetoll.
I 1991 innførte USA en straffetoll på 26,9 prosent. Det gjorde de fordi de mente at Norge solgte laksen altfor billig i det amerikanske markedet, ifølge ilaks.no.
– Men nå er det et stort marked for laksen i USA. Denne eksporten blir rammet av høyere toll, men heldigvis er det enklere for sjømat å omstille seg nye markeder, sammenlignet med møbelprodusenter for eksempel, sier Melchior.
Mens europeerne kan innføre straffetoll eller hele bazookaen, står Norge på utsiden og må pønske ut mottiltak sammen med Storbritannia, skriver kommentator Ellen Synnøve Viseth på TU.no.
– Det er vanskeligere for Norge å være tøff i trynet som en liten nasjon alene. Om det blir mottiltak mot USA fra EU, ville Norge vært med i de tiltakene om vi var EU-medlem, sier Melchior.
Om Norge skal komme med motsvar, forklarer Melchior at det bør skje samordnet med flere land.
– Et felles svar sammen med EU-land, Storbritannia, Island og Canada framstår som det mest aktuelle.
– Tiltak fra Norge alene er mindre aktuelt, men alt kommer an på hva Trump gjør videre. Samtaler og dialog med USA har uansett en verdi.
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
