I tro ligger nøkkelen til kreditt. Dette høres kanskje litt abstrakt ut. Litt filosofisk.

– Kreditt er veldig filosofisk!

Det sier Ola Innset, økonomisk historiker ved Handelshøyskolen BI.

Kort fortalt er kreditt en form for økonomisk tillit som gjør at man kan få lån eller kjøpe varer, uten å betale med en gang.

At ord som «tillit» og «tro» henger tett ved kreditt er ikke tilfeldig: Det er fra det latinske credere, som betyr nettopp «å tro», at vi har fått ordet «kreditt».

– Når vi får kreditt, for eksempel ved at vi får utsatt en betaling, er det basert på en tro fra den som gir kreditten på at man faktisk kommer til å betale på et senere tidspunkt, forklarer Innset.

– Kreditt handler derfor om tid: Man kan gjøre opp for seg med noe man ikke har nå, men som man kan sannsynliggjøre at man kommer til å få senere.

les også

Tror bitcoin kan bli like viktig som internett

Tid, for- og frem-

Helt siden oldtiden har mennesker drevet med former for kreditt og lån. Det kan du lese mer om i denne forskning.no-saken om renter. Renter og kreditt er veldig tett knyttet sammen fordi renter er prisen på kreditt.

Selv i oldtiden fant noen ut at det var lurt å drive bokføring. Små fjell av eldgamle leirtavler har overlevd til vår tid fra oldtidens Mesopotamia, og mesteparten av dem snakker penger, ikke kunst og historie. Noen av dem forteller at leirtavlen er «verdt» så og så mye korn eller sølv.

– Og etter hvert som flere og flere transaksjoner foregikk på papiret og ikke rent fysisk, er det jo bare kreativiteten, og noen ganger lovverket, som setter grenser for hvor langt inn i framtida man kan spekulere seg.

Dette kan høres åpenbart ut for oss, hørt med moderne ører. Men innbakt i dette konseptet er det egentlig en revolusjonerende tanke om hvordan vi ser på verden.

– Litt forenklet kan vi si at et nytt syn på fremtida åpnet nye muligheter i nåtida. Og det er en viss sammenheng mellom framveksten av kreditt og sekularisering, altså at folk i den moderne verden ble mindre religiøse, forteller Innset.

– Når framtida ikke lenger forstås som gitt av et guddommelig forsyn, blir det også mulig å påvirke den og å spekulere i mulige utfall i langt større grad.

Nåtid

Etter kredittverden begynte å skyte fart fra 1500-tallet og framover, har kreditt fått helt enorm betydning.

– Etter omreguleringer og «frislipp» siden 1970- og 80-tallet har finansøkonomien, altså de mange markedene for kjøp og salg av ulike former for kreditt, blitt verdt mange tusen ganger så mye som den «virkelige» økonomien, sier Innset.

Denne prosessen har blitt kalt «finansialisering» av forskere. I 2008 raste hele markedet sammen, og siden den tid, inkludert med koronapandemien, har stater spyttet penger inn i finansøkonomien for å holde den flytende. Koronaviruset alene har siden 2020 ført til at finansmarkedene ble matet med omtrent 110 billioner kroner.

– Disse markedene for kreditt, som er blitt veldig viktige for at hele det globale økonomiske systemet skal fungere, holdes altså i live vet at man pumper enda mer kreditt inn i dem, og mange er kritiske til det, sier Innset.

I stedet for å bruke skattepenger skaper heller sentralbanker penger ved et par tastetrykk.

– Noen vil hevde at stater nå tar opp lån fra framtida, som vi må betale tilbake senere, men vi mennesker kan jo ikke egentlig låne noe fra framtida like lite som vi kan låne fra andre planeter, sier Innset.

– Vi er bare oss som er her nå, men penger og lån i et stadig mer abstrakt kredittsystem får oss til å gjøre noen ting framfor andre. Det er derfor penger, og kreditt, er en sosial teknologi, det er en måte å organisere oss som er her og nå på, med et stadig blikk mot framtida, sier Innset, før han avslutter på en filosofisk tone:

– Det man virkelig tror på når man inngår en eller annen avtale om kreditt, er nemlig pengesystemet i seg selv. Og det krever en viss tro, siden penger jo egentlig ikke er virkelige.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

les også

Folk skammer seg over forbruks­lånene sine

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?