De siste tre årene har norske husstander og bedrifter opplevd perioder med langt høyere strømpriser enn vi har vært vant med. 

Asbjørn Torvanger forsker på energi- og klimapolitikk ved CICERO Senter for klimaforskning. Han er kritisk til utviklingen. 

Torvanger mener at strømutvekslingen med utlandet slik den fungerer nå, går for langt i å maksimere inntjening på bekostning av allmenne hensyn. 

– Vi selger bare litt av kraften til andre land. Men det fører til at du løfter strømprisen mer eller mindre i hele Norge, sier Torvanger. 

– Det sies at strømutvekslingen med utlandet gjør at vi får mer betalt for kraften. Det er riktig nok, men det meste av prisøkningen betales av kraftbrukere i Norge, ikke i Tyskland og Storbritannia. Det glemmer en ofte.

Hovedeffekten er en stor pengeoverføring fra privat til offentlig sektor, hevder Torvanger. 

– Det blir som om staten radikalt skulle økt el-avgiften. 

Prissmitte

I Europa brukes gass for å dekke energibehovet når det ikke kommer nok kraft fra vind eller sol. Norsk vannkraft er også en verdifull regulerbar kraftkilde.

– Hvis du har lite vind i Europa på vinteren og stor etterspørsel etter kraft til oppvarming, så blir den norske kraften veldig verdifull. Da vil tyskerne betale masse for den kraften, sier Torvanger. 

Det gir prissmitte til norske forbrukere, så lenge det finnes nett som kan overføre kraften til andre land, sier han.

– Det er derfor vi har hatt så høy pris på kraft i regionen der det produseres mest strøm, nemlig i sør. Sør-Norge er gjennom utenlandskablene nærmest et marked der prisen ligger høyere enn i Norge.

I andre perioder tjener Norge på tilknytningen fordi vi kan importere billig vindkraft og spare på vannet. Det blir som et vannbasert batteri. 

Torvanger mener ikke at utenlandskablene skal kuttes. Det er også mange fordeler med strømutveksling fordi produksjonen varierer mellom regioner, land og over tid, påpeker han. Men han mener det bør skje endringer.

Kritisk infrastruktur eller en vare? 

Prisen på strøm ble markedsstyrt i Norge da det kom ny energilov i 1991. Før det ble prisene politisk bestemt. 

– Etter den nye loven ble kraften definert som en vanlig vare. Den skulle på børs, sier Torvanger.

Overføring av kraft mellom regioner og naboland i et marked skulle gi sikrere forsyning og dekke behovet til lavest mulig kostnad, ifølge Energi og Klima. 

Det kan diskuteres hvilket syn vi skal ha på strøm-ressursene, mener Torvanger. 

– Er kraft kritisk infrastruktur i Norge, som vi alle har betalt for å bygge ut gjennom mange år ved nettleie og avgifter? 

– Eller skal det primært bli oppfattet som en naturressurs som vi skal prøve å få best betalt for?

Torvanger synes det har gått for langt i den siste retningen. 

– I energiloven står det at kraftprodusentene skal få mest mulig for kraften. Men det skal også tas allmenne hensyn.

Vi trenger kraft for at folk skal holde seg varme og for at kommunikasjon, handel og alt annet skal fungere i vårt digitaliserte i samfunn, påpeker Torvanger.

– Å selge strøm er ikke det samme som å selge laks. 

Ville blitt dyrt og gått ut over naturen

Berit Tennbakk er partner i Thema Consulting Group og ekspert på strømmarkedet. Hun synes fremstillingen til Torvanger blir for enkel. 

– Det er store variasjoner i det norske vannkraftsystemet. Det er en veldig viktig begrunnelse for at vi handler med andre land, sier Tennbakk. 

– I normale år produserer vi mer enn vi trenger selv. Hvis vi ikke kan eksportere eller lagre alt overskuddet, renner det bare vann på havet. I tørre år har vi ikke nok produksjon og trenger import.

Hvis vi ikke skulle utvekslet strøm, måtte vi bygget ut mer kraft for å være sikret i tørrår. Det ville blitt dyrt og også gått ut over natur, sier hun. 

Tennbakk sier det stemmer at markedssystemet gjør at prisen vi betaler i Norge, gjenspeiler verdien kraften har i eksportmarkedet. 

– Det er klart at de årene vi eksporterer mye og prisen er høy, så gir det store overføringer til det offentlige.

Prisforskjeller handler også om hvor mye som kan lagres

Når det gjelder prisforskjellen som har vært mellom Sørlandet og andre deler av landet, påpeker Tennbakk at det ikke bare handler om kapasiteten på kabler til utlandet. Det handler også om hvor mye vann som kan lagres i magasinene og overføringskapasiteten mellom områder i Norge.

– Når Sørlandet får en høy pris, kommer det også av at de har mye vannkraft med store magasiner. Det gjør at man kan lagre vann til prisene er høyere.

– I østlandsområdet er det ikke så mye kraftproduksjon og mye mindre magasinkapasitet. Da en fikk det voldsomt våte værsystemet Hans, ble prisene negative.

Det kommer av at det ikke var samme mulighet til å spare på vannet til en kunne få bedre betalt for strømmen og samtidig ikke nok overføringskapasitet til andre prisområder til å eksportere overskuddet.

Tennbakk sier det godt kan diskuteres om kraft er en vare eller kritisk infrastruktur. Hun mener det er en kombinasjon.

– Men jeg har litt problemer med diskusjonen som går på at vi skal utveksle kraft, men ikke eksportere. Hvordan skal vi utveksle uten å ha et markedsbasert system som setter de riktige prisene?

Peker på problemer 

Torvanger peker på det han mener er problemer med dagens situasjon: 

Høy eksport når prisen er høy i Europa kan gå ut over magasinfyllingen i Norge. Hvis magasinfyllingen blir for lav, kan det føre til at beredskapen i Norge svekkes, noe som gir risiko for rasjonering, sier Torvanger.

Det har vært store forskjeller i pris i ulike deler av landet. Det gir ulike konkurransevilkår, mener han. 

– Det har vært priser i sør-vest som var mange ganger høyere enn i sør-øst fordi nettet ikke har nok kapasitet. Da får vi en situasjon der for eksempel iskrem-produsenter i de to regionene får veldig ulike konkurransevilkår. Er det rimelig?

Den raske økningen i kraftprisen har ført til en stor utfordring for kraftkrevende deler av norsk industri, som har basert seg på lave priser, sier Torvanger.

Foreslår tiltak 

Torvanger foreslår noen avbøtende tiltak:

• Sette grenser på krafteksporten når magasinfyllingen kommer ned til et minstenivå.
• I første omgang redusere grensen for strømstøtten til husholdningene fra 5.000 til 3.000 kWh i måneden. Dette kan styrke motivasjonen til å spare strøm og redusere skeivfordelingen av strømstøtten til de husholdningene som har høyest inntekt og som bruker mest.
• Gjøre fastpriskontrakter mer attraktive både for husholdninger og industri.
• Som en erstatning for strømstøtte, vurdere å innføre et to-pris-system for kraft i Norge, med en nasjonal del og en internasjonal del der kraftprisen kan være forskjellig.

– Hjelper ikke

Å innføre et to-pris-system synes Berit Tennbakk er et dårlig forslag. 

Hun mener prisene bør reflektere verdien av kraften, for å motivere til energieffektivisering og til å bruke mindre strøm når det er knapphet. 

Om vi skal ha lavere priser i Norge, betyr det at vi mister den motivasjonen, sier hun. 

– Resultatet blir at vi bruker mer strøm mindre fleksibelt og at vi må bygge ut mer. Det er uheldig både for naturen og klimaet.

Tennbakk er ikke bekymret for at dagens system vil føre til nedtapping av magasinene og rasjonering. Hun synes det er en dårlig idé å sette restriksjoner på eksporten når magasinfyllingen går under ett visst nivå.

– Når magasinfyllingen er lav, og særlig hvis det er på slutten av vinteren, så importerer vi kraft. Da hjelper det ikke å sette en grense for eksport. 

– Hvis vi skal sette en grense for å spare mer, så må det gjøres tidligere. Det er  kjempevanskelig å gjøre det på en fornuftig måte.

Markedet er designet for å styre dette selv. Når det ligger an til å bli knapphet, lønner det seg for produsentene å spare på vannet. Hvis de isteden bruker mye, går de glipp av økte inntekter i fremtiden.

– Forslaget om eksportrestriksjon har vært utredet både av forskere og myndighetsapparatet, og det er ingen som har kommet fram til en bedre måte å gjøre det på, sier Tennbakk. 

Enig i at strømstøtten bør endres 

Når det gjelder prisforskjeller mellom regioner i Norge, sier Tennbakk at alle nok er enige i at nettet burde være bygget ut bedre. Prisforskjellene skyldes blant annet flaskehalser i strømnettet. 

– Men med de store variasjonene i nedbør både mellom år og mellom regioner, vil det også bli uforholdsmessig dyrt og gi store naturinngrep hvis vi skulle bygge nok nettkapasitet til å fjerne alle flaskehalser.

Prisen gir også et signal til kraftkrevende selskaper som skal starte opp om å etablere seg der det er kraftoverskudd.

Hun er enig i at flere burde sikre seg med gode fastpriskontrakter og at strømstøtten burde endres og utformes slik at den styrker motivasjonen til å spare strøm.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Så mye strøm kan vi spare på å gjøre hus bedre rustet mot kulda

Hva skjer med strømprisen i årene fremover?