Oljetoppen nådd?

Har vi passert produksjonstoppen på oljeberget, og sklir nedover mot oljemangel? Eller er det nye og mye større oljereserver som vil bli redningen for en energitørst verden? Fagfolkene på geologikonferansen 33IGC var sterkt uenige.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

“Peak oil”, sier fagfolkene, og tegner kurver der oljeproduksjonen flater ut på 30 000 millioner fat olje i 2007. Er dette “peak oil”? Har vi nådd toppen?

Er det slik som økologen Charles Hall hevder – at “oljedrinken” som moder Natur har servert snart er drukket opp?

Eller kan vi - som Brenda Pierce fra US Geological Survey hevder - suge litt hardere og få ut mer olje og gass fra sand og skifer i “bunnen av glasset”?

Uenigheten skyldes at ingen helt sikkert vet hvor stor “oljedrinken” er. Dels er uoppdagede reserver nettopp uoppdagede, så her blir anslagene gjetninger. Dels hevdet også geologen Ken Chew at storprodusenten Saudi-Arabia holder sine kjente reserver hemmelige.

- Feil, mente en annen geolog, Sir Mark Moody-Stuart:

- Det statlige Saudi-Aramco leverer svært gode prognoser.

Halvparten brukt opp

Uansett sier tallene at vi har brukt opp halvparten av den oljen vi har oppdaget så langt. Den andre halvparten ligger mer utilgjengelig, er delvis av dårligere kvalitet og vil bli vanskeligere å hente opp, og dermed dyrere.

Charles Hall.
Charles Hall.

- Dette er slutten på billig olje, konkluderte geologen Ken Chew.

Framtida for naturgass ser fortsatt lysere ut. Her er en mindre andel brukt opp, selv om reservene totalt sett er mindre enn for råolje.

- Til og med Sverige kan bli en gassnasjon, fortalte geofysikeren Rien Herber.

I alunskifer i Skåne er det nemlig funnet gass.

- Sverige ville arbeide for å gå i null med karbon-utslipp, og så kommer min arbeidsgiver Shell og ødelegger det hele, smilte Herber.

Oljeindustrien smører framtida

33IGC er den største forskerkonferansen som noensinne er holdt i Norge, og Statoil Hydro er hovedsponsor.

Flere av forskerne delte også oljeindustriens framtidsoptimisme.

Brenda Pierce fra US Geological Survey mente at ny teknologi og bedre kartlegging av berglagene ville gi oss økte reserver.

Ken Chew
Ken Chew

Vanlig olje og naturgass ligger som lommer fanget mellom berglag, og kan relativt lett hentes opp ved å drille ”sugerør” ned i disse lommene. Dessuten hevdet hun at det det fantes andre typer olje og naturgass i berget som hittil nesten ikke er utnyttet.

Olje og gass i sand og skifer

Men det er andre forekomster av olje og gass mellom skifer eller – enda bedre – i sandstein. Disse forekomstene kaller geologene for “ukonvensjonelle”, og de er ett av oljeindustriens framtidshåp.

Den “ukonvensjonelle” oljen finnes i store mengder, men mer spredd. Viktige letesteder er Canada og Venezuela.

Deler av den “ukonvensjonelle” oljen er tung og tykk, som tjære. Derfor kan den ikke pumpes direkte opp av bakken.

Store mengder stein må graves ut, overrisles av like store mengder varmt vann og kaustisk soda, og oljen må skaves fra overflaten av denne “suppa”.

Energisørpe

Gass kan også utvinnes fra gasshydrater. Dette er en spesiell form for “vann i fast form” som ligner is, en slags sørpe der hydrokarboner er fanget i et krystallgitter av vannmolekyler.

Gasshydrater har fram til nå vært en plage for oljeindustrien, fordi de tetter igjen gassrørledninger. Ifølge Brenda Pierce kan framtidas teknologi gjøre denne plagsomme “sørpa” til en stor ny energikilde.

I India har US Geological Survey gjort nye “ukonvensjonelle” funn, som Pierce kalte “fenomenale”.

Felles for all denne “ukonvensjonelle” oljen og gassen er at utvinningen krever mer energi. Dermed blir mer kostbar. Det er frykten for “peak oil” og stigende oljepriser som nå gjør at oljeselskapene for alvor snuser på disse forekomstene.

Ulempen er miljøskader fra gruver og vannforbruk, særlig i sårbare nordområder.

Må se på lønnsomheten

Andre forskere helte kaldt vann i den lune framtidstoddyen som oljeoptimistene serverte på 33IGC.

”Peak oil er snart, eller nå, mente Charles Hall. Han studerer økologiske systemer, og tok for mange år siden hovedfag på hvor mye energi en fisk bruker på å svømme til et nytt område i forhold til hvor mye energi ekstra den fikk på å spise seg feitere der.

Han fant at forholdet var en til fem til fiskens fordel.

- Langt dårligere står det til når oljeindustrien drømmer om oljesand, oljeskifer og andre nødløsninger, mener Hall.

- Vi må se hvor mye vi får igjen for investeringene, hevdet Hall.

I hans diagrammer går en rød linje nederst, der kostnadene ved utvinning totalt sett er større enn gevinsten. I følge Hall vil de økende oljeprisene og de nye “ukonvensjonelle” forekomstene presse oljen nedover og under denne røde linja.

Hall hevdet videre at verdensøkonomien er drevet av energi, og at moder Natur vil sette en stopper for veksten.

Forgubbing i oljeindustrien

Brenda Pierce
Brenda Pierce

Geologen Jeremy Leggett fra det britiske solenergiselskapet Solarcentury var ikke mindre nådig mot sine tidligere arbeidsgivere i oljeindustrien.

Gjennomsnittsalderen der er på 55 år, og oljeselskapene sliter med rekruttering av geologer og andre fagfolk.

Ifølge Leggett var det ikke vanskelig å forstå hvorfor. Han viste til Silicon Valley i California, der pengestrømmen og de unge talentene nå går fra IT-teknologi til energiteknologi.

Han gav to grunner til at alle burde betakke seg for økt oljeutvinning: Klimakrisen og energisikkerheten.

Prisspiral

Jeremy Leggett
Jeremy Leggett

Rien Herber fra Shell så de samme bekymringene fra oljeindustriens synsvinkel.

- Vi er over bakketoppen, hevdet han, og viste til at vi i Europa importerer dobbelt så mye olje og gass som vi produserer.

- Kostnadene for oljeselskapene presses videre opp av at underleverandørene vil være med på prisfesten, sa Herber.

- Slangen spiser halen sin, kommenterte Sir Mark Moody-Stuart.

Han en nestor i geolog-miljøet med bakgrunn fra oljeindustrien, men nå engasjert i Global Reporting Initiative, som arbeider for å fremme journalistikk omkring bærekraftig utvikling.

Velstand krever energi

Rien Herber
Rien Herber

Han viste hvordan land som Kina og India blir stadig mer tørste på olje og annen energi for å fyre opp under sin velstandsøkning.

Riktignok flater energibehovet ut ved en viss velstandsterskel. Det viser kurvene for Europa. Men det er alt for lite energi i verden til å løfte alle opp til denne terskelen.

Moody-Stuart hadde fortsatt tro på at markedet kunne løse energiproblemene. Men hvis markedet fikk utfolde seg fritt, ville problemet bli løst med kull - den mest forurensende av alle energikilder.

Karbonfangst og lagring

- Det er ennå nok kull til minst 200 års videre forbruk, anslo Thomas Thielemann fra det tyske energiselskapet RWE.

Han var optimist på kullkraftens vegne, og mente at ny teknologi ville gjøre det mulig å rense avgassene og fjerne karbondioksid.

Elisabeth Tørstad fra Det norske veritas delte denne optimismen. Hun hadde tro på fangst og lagring av karbondioksid i sikre lag av berggrunnen.

Ekspedisjonssjef Gunnar Gjerde fra olje- og energidepartementet fulgte opp med den offisielle miljøoptimismen.

Sir Mark Moody-Stuart
Sir Mark Moody-Stuart

- Det er Norges ansvar å produsere olje og gass i en energihungrig verden, sa han, og viste til at Mongstad vil ha et fullskala anlegg for fanging og deponering av karbondioksid “om få år”.

Skepsis i salen

Jeremy Leggett syntes at Gjerdes innlegg var deprimerende, og mente en slik optimisme var malplassert.

- De neste ti til femten år vil bli en energiskvis, mente han.

Enkelte av publikum kremtet også forsiktig mot framtidsoptimismen.

- Hvis tilstrekkelig karbondioksid fra fossilt brensel skal deponeres for å nå miljøkravene, står vi foran en oppgave av enorme dimensjoner, ble det sagt fra salen.

Eller, som en fra salen stillferdig spurte: - Med dagens feberhete oljeleting, hvor er alle drillene som kan bore hullene ned til deponiene for karbondioksid?

Pris på karbon

Moody-Stewarts løsning var å regulere markedet. Ikke med detaljregulering etter Sovjet-metoden, men ved å gi rammebetingelser.

En slik viktig rammebetingelse er global enighet om en pris på utslipp av karbondioksid.

Med en slik pris vil fossilt brensel bli mindre konkurransedyktig og regnskapene kan gå i pluss for solkraft, vindkraft og andre fornybare energikilder.

Blir Kina med?

Men en slik pris er svært vanskelig å fastsette og få alle land til å bli enige om.

Kinas myndigheter kan innvende at det var Vesten som skapte miljøproblemene, og at vi ikke har noen rett til å stille krav når fattigere land nå vil oppnå samme levestandard.

Likevel er det trolig at Kinas egne miljøproblemer vil vekke forståelse for at miljøtiltak er nødvendige.

- Kina vil kjøpe vår miljøteknologi, sa framtidsoptimisten Brenda Pierce.
 

Lenke

Nettstedet til 33IGC

Powered by Labrador CMS