Forskerteamet hevdet å ha utviklet verdens første superleder, kalt LK-99, som kunne fungere ved romtemperatur og vanlig trykk.
Forskerteamet hevdet å ha utviklet verdens første superleder, kalt LK-99, som kunne fungere ved romtemperatur og vanlig trykk.

Det «sensasjonelle» materialet LK-99 er ikke en superleder likevel

En koreansk studie tok internett med storm i sommer. Forskerne hevdet å ha utviklet en superleder som kunne revolusjonere verden.

Superledende eller ikke?

Det var spørsmålet forskere og internettbrukere verden over stilte seg da den sørkoreanske oppstartsbedriften Quantum Energy Research Centre publiserte en studie i juli.

Nyheten gikk verden rundt, for hvis funnene var korrekte, kunne det revolusjonere verden.

Forskerteamet hevdet å ha utviklet verdens første superleder, kalt LK-99, som kunne fungere ved romtemperatur og vanlig trykk. Med andre ord en superleder som du kan holde i hånden uten å måtte kjøle den ned til -180 grader og under et enormt trykk, slik tilfellet er i dag.

Med en superleder som LK-99 vil det være mulig å lage en strømkabel som kan sende strøm til den andre siden av jordkloden uten å miste et eneste elektron.

En slik superleder vil kunne revolusjonere datateknologien og gjøre svevende magnettog til en realitet.

Det høres sprøtt ut. Men dessverre er det også for sprøtt til at det kan bli en realitet, ifølge forskere.

Hva er en superleder?

En superleder er et materiale som kan lede elektrisitet uten elektrisk motstand og dermed uten å sløse med energi.

I en vanlig ledning taper elektrisiteten mye energi fordi den hele tiden støter på ting.

En superleder er dermed i realiteten en ledning uten motstand.

 

Kilde: Niels Bohr Institutet

«Null prosent sjanse»

Nature har nettopp publisert en oppsummering av ulike eksperimenter som ifølge flere forskere viser at materialet i LK-99 ikke er en superleder.

Det består av en blanding av kobber, bly, fosfor og oksygen.

De superlederlignende egenskapene som LK-99 så ut til å ha, skyldes ifølge den nye studien urenheter i materialet – spesielt i kobberet.

Urenhetene minimerte den elektriske motstanden og skapte en effekt der LK-99 delvis svevde over en magnet, to egenskaper som kjennetegner superledere.

Bevisene mot LK-99 er publisert som såkalte preprint-artikler – det vil si at de vitenskapelige artiklene ikke er gransket av uavhengige fagfeller. Bevisene får imidlertid umiddelbart støtte fra andre faststoffysikere.

– Nå er jeg helt overbevist. Jeg gir det null prosent sjanse for at det er sant, sier professor Kim Lefmann, som forsker i faststoffysikk ved Niels Bohr Institutet ved Københavns Universitet.

Lefmann mener at observasjonene som fikk forskerne til å tro at LK-99 var en superleder, nå er forklart og tilbakevist.

– Jeg tror ting er ganske avklart nå, sier Inna Vishik, forsker i kondensert materie ved University of California, til Nature på bakgrunn av forskerteamets arbeid.

Det sørkoreanske forskerteamet bak LK-99 har ikke kommentert Natures artikkel.

Den påståtte superlederen, LK-99, tok verden med storm. Men hva i all verden er det som gjør en leder til en superleder? Vi forklarer hvorfor LK-99 fikk så mye oppmerksomhet, og hvorfor den trolig blir en skuffelse. (Video: Videnskab.dk)

Skepsis fra begynnelsen

Skepsisen mot oppdagelsen har imidlertid vært der helt fra begynnelsen.

Studien har fått hard kritikk for å være slurvete, mistenkelig og for ikke å oppfylle viktige kriterier.

Etter at studien ble publisert, har også forskere over hele verden forsøkt å gjenskape resultatene – uten å lykkes.

For at et materiale skal være en superleder, må det oppfylle to krav:

  •  Det må ha en elektrisk motstand på 0
  • Det må kunne vise Meissner-effekten.

Hvis en leder har en elektrisk motstand på 0, betyr det at strøm kan flyte gjennom den uten elektrisk motstand. Det betyr at strømmen ikke går til spille i form av varme, slik den normalt ville gjort. Men dette ser ikke ut til å være tilfelle for LK-99.

Samtidig ser det ikke ut til at LK-99 lever opp til Meissner-effekten – effekten som blant annet kan brukes til å skape et futuristisk tog.

LK-99 er nemlig ikke en såkalt perfekt diamagnet. Den er bare en delvis diamagnet.

Kort sagt betyr det at LK-99 bare svever delvis hvis den plasseres over en magnet. En superleder må derimot kunne sveve helt over en magnet for å oppnå effekten.

Referanse:

Dan Garisto: LK-99 isn't a superconductor - how science sleuths solved the mystery. Nature, 2023. DOI: 10.1038/d41586-023-02585-7

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS