Det er færre kvinner bak kamera i Hollywood-produksjoner i dag enn i 1998. Det viser «Celluloid Ceiling» – en årlig rapport fra senteret for studier av kvinner på tv og film ved San Diego State University. I de 250 mest sette filmene i 2013 utgjorde kvinnene bare 16 prosent av regissører, produsenter og manusforfattere.

– Vi ser ingen positiv utvikling, spesielt med tanke på store, populære filmer, sier Anne Gjelsvik, professor i filmvitenskap ved NTNU.

I Norge ser det likevel lysere ut. Over halvparten av regissørene, produsentene og manusforfatterne som var involvert i de 17 filmene som hadde premiere på kino i andre kvartal i år, er kvinner.

Kvinneandelen er jevnt økende. I fjor ble rekordmange filmer regissert av kvinner, ifølge årsrapporten fra Norsk Filminstitutt.

Få filmer med balanse

Fra Hollywood er The Hunger Games og Twilight eksempler på populære filmserier med kvinnelige hovedroller.

Men de er ikke representative. Bare 11 prosent av de 500 mest populære filmene mellom 2007 og 2012 hadde en balansert besetning med like mange kvinner som menn i rollene, viser tall fra filmskolen New York Film Academy.

Det er en sammenheng mellom kvinneandelen foran og bak kamera, også. De filmene som er regissert av en kvinne, har også 11 prosent flere kvinneroller.

Det er manusforfattere, produsenter og regissører som styrer hvordan kjønn vises på filmlerretet, sier Unni Straume. Den norske filmskaperen er aktuell med filmen Remake.me.

Hun kjenner seg igjen i tallene, og mener at hele filmens verden er mannsdominert. – Men Norge mindre enn de fleste andre land, sier hun. Straume sier at hun har hatt lett for å velge kvinnelige hovedpersoner, noe hun mener føles naturlig for en kvinnelig regissør.

Produsenter og regissører bestemmer

Regissør Straume peker på at mangelen på kvinnelige regissører vises i utvalget av hovedpersoner på filmlerretet.

– Hovedgrunnen til kjønnsskjevheten har med dem som lager filmer å gjøre. Vi har få kvinnelige regissører, sier Straume, og peker på at kvinnelige regissører i Norge oftere lager dokumentarer.

Professor Gjelsvik trekker frem Bechdel-testen av likestilling i film. Testen består av tre spørsmål: Er det to eller flere kvinner med i filmen? Snakker de sammen? Snakker de om noe annet enn en mann? Hvis alle tre svarene er ja, er testen bestått.

Filmer som The Social Network, Harry Potter and the Deathly Hallows: Del II, Avatar, Ringenes Herre-trilogien og den originale Star Wars-trilogien stryker med glans i Bechdel-testen. Batman: The Dark Knight Rises er en av storfilmene som består, ifølge Filmweb. Gjelsvik påpeker at testen ikke er et absolutt mål for kvinneandelen i film, men at den kan være nyttig. 

Uenige om 40-prosentsmål

Siden 2006 har det vært et uttalt politisk mål at norske filmer skal ha en kjønnsfordeling på minst 40 prosent kvinner i nøkkelroller. Men i mars sa kulturminister Thorhild Widvey at det å få minst 40 prosent av hvert kjønn inn i nøkkelposisjoner i film, ikke lenger skulle være et prioritert mål.

Arbeiderpartiets mediepolitiske talsperson Arild Grande går sterkt ut mot kulturministeren:

– Jeg synes statsråden skulle tatt ansvar for å slippe kvinner til både foran og bak kameraet. Det er passivt. Hun sender intet signal om hvilken utvikling regjeringen ønsker. Det vitner om at ministeren er tilskuer fremfor utvikler, sier Grande til forskning.no.

Widvey mener det er unødvendig at staten eksplisitt skal si at den ønsker en bedre kjønnsbalanse i film. Ifølge henne må Norsk Filminstitutt selv vurdere hvorvidt det vil prioritere kvinner.

– For det første ønsker jeg å slippe inn kvinner både foran og bak kamera. Vi har sett en positiv utvikling, og vi ser flere kvinnelige regissører, produsenter og manusforfattere i dag. Vi motiverer bransjen til kjønnskvotering, uavhengig av at det skal stå eksplisitt som mål i tildelingsbrevet til Norsk Filminstitutt. Vi har egentlig ikke gjort noen endringer, sier Widvey til forskning.no.

– Tar det alvorlig

Professor Gjelsvik ved NTNU mener likestillingen ikke vil gå av seg selv uten tydelig politisk initiativ.

– Man bør ha konkrete politiske mål å jobbe mot, og filmsektoren er dårligere dekket enn andre felt, sier Gjelsvik.

Mette Tharaldsen, informasjonsdirektør i Norsk Filminstitutt, peker på at det i instituttets forskrifter står at det skal jobbe for likestilling mellom kjønnene. Hun sier økt fokus på likestilling de siste årene har gitt resultater, og hun opplever at aktørene i filmbransjen har tatt dette alvorlig.

– Ser vi utviklingen over tid og frem til 2013, er det en jevnt stigende kvinneandel i  de ulike sjangrene, sier Tharaldsen. Hun mener at det ikke er problematisk at Widvey har kuttet 40 prosent som et statlig mål.

Reiser ut av Norge

Regissør Unni Straume mener det virkelige problemet er at norske filmprodusenter må reise ut av landet for å gjøre opptak.

– Min oppfordring er at man må slutte å ta filmproduksjonen ut av landet. Det handler her om å legge forholdene til rette, ikke drive kvotering, sier hun, og trekker frem at det kan være vanskeligere for kvinner med barn å reise på filminnspilling i andre land.

Kjønnskvotering i seg selv, synes hun er problematisk. – Det er viktig å få inn flere kvinner i filmindustrien, men man skal heller ikke pålegge noen å jobbe i bransjen, sier Straume.

Tharaldsen i Norsk Filminstitutt har forståelse for det Unni Straume trekker frem, men sier det er opp til produsenten å avgjøre hvordan gjennomføringen av produksjonen skal foregå.

– En god utvikling

– At man snur trenden, er et godt utgangspunkt. Men det vil ta tid å få noen balanse, sier filmviter Gjelsvik.

Hun trekker frem filmen Som du ser meg, som bare hadde kvinnelige rollefigurer, og mener det er latterlig at mediene omtalte filmen som en «kvinnefilm». En film med bare kvinnefigurer får dessverre ofte mindre oppmerksomhet, mener hun, og trekker frem Twilight-serien som eksempel på at man ikke trenger mange kvinner i en film for å skape kjønnsbalanse.

Professor Gjelsvik mener enkelte filmer bærer bud om en god utvikling:

– I amerikansk film er markedet en viktig faktor. Det baner vei for flere filmer med kvinnelige hovedroller når serier som  The Hunger Games blir  populære. Så innenfor det kommersielle bildet ser vi tendenser som kan være lovende, sier Gjelsvik.

Hun peker på kommende filmer som superheltfilmen Wonder Woman og storfilmen Interstellar. I den siste har Jessica Chastain har en viktig rolle som intelligent og vellykket forsker. En slik rolle kan være en viktig korrigering av stereotypien av mannlige forskere, mener hun.

Anne Gjelsvik understreker at det som vises igjen på film har en sterk signaleffekt. 

– Tematikken oppleves annerledes når en menn er rollefigurer. Allmennmenneskelige temaer trer tydeligst frem når dette kjønn har hovedroller. Folk klistrer fort filmer til kjønnstematikk når en kvinne har en sentral rolle, sier hun.

Få kvinnelige forskere

Regissør Unni Straume mener det er feil å snakke om kvinnetematikk og allmennmenneskelige temaer.

– En må ikke tenke at menn er action og at kvinner indikerer noe annet. Se for eksempel på Angelina Joilie. Der er det ikke bare romanse, sier Straume.

En FN-støttet rapport viser at mindre 15 prosent av de kvinnelige rollefigurene som faktisk har en jobb, er sjefer, politikere eller forskere. Rapporten tar for seg de mest populære filmene fra 11 land – blant andre USA, Storbritannia, Frankrike og India.