For 40 år siden skrev heavy metal-sangeren Ozzy Osbourne rockehistorie da han midt under en konsert bet hodet av en flaggermus som kanskje var levende.

I en ny studie får flaggermusene nå en etterlengtet oppreisning på Osbournes egen hjemmebane: Studien viser at flaggermusene slår alle menneskesangere ved å spenne over langt flere oktaver enn oss.

Samtidig growler de med nøyaktig samme metode som death metal-sangere.

– Når man jobber med eksotiske dyr som flaggermus, er det veldig sjeldent at det er en direkte analogi til mennesker. Men i dette tilfellet er analogien veldig presis. De growler med helt samme teknikk som death metal-sangere, sier Peter Teglberg Madsen, som er professor ved Institut for Biologi ved Aarhus Universitet.

Den nye studien kommer fra en forskergruppe ved Syddansk Universitet, som for første gang har filmet hva som foregår inne i strupehodet til en flaggermus.

Forskerne har naturligvis også tatt opp lyden av en flaggermus som growler – som du kan høre her:

Villere enn Prince og Mariah Carey

Det var allerede kjent for forskere at flaggermus er ekstreme når det kommer til lydproduksjon.

De kan sende ut lyd med et enormt spenn av frekvenser. Hele sju oktaver har en normal flaggermus, rapporterer forskerne.

– Det er ganske utrolig. Pattedyr har vanligvis en rekkevidde på tre-fire oktaver, og mennesker har vanligvis omkring tre. De beste menneskesangerne kan nå opp på omkring fem oktaver, men det gjelder bare noen få sangere som Mariah Carey og Prince, sier Coen Elemans, som er professor ved Biologisk Institut ved Syddansk Universitet.

Han har stått i spissen for den nye studien, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS Biology.

Lyd brukes til å finne veien

Flaggermus bruker som kjent lydene sine til å finne veien og jakte – såkalt ekkolokalisering.

Det foregår ved at flaggermusen sender ut høyfrekvente lyder som reflekteres av omgivelsene; for eksempel et tre som flaggermusen skal unngå eller et insekt som den vil fange.

Lydene som flaggermus bruker til ekkolokalisering, har som regel så høye frekvenser at våre ører ikke kan fange dem opp.

– De høye frekvensene er perfekte til ekkolokalisering, men problemet er at du ikke kan bruke høyfrekvente lyder til kommunikasjon. Lyden blir bare sendt ut i en bestemt retning, og den dør raskt ut, forklarer Elemans.

– Hvis man skal kommunisere med andre, må man bruke lyder med mye lavere frekvenser.

Growling i sosiale sammenhenger

Forskerne mener altså at flaggermusene bruker sine lavfrekvente lyder – death metal-growlingen – til å kommunisere med hverandre.

Lydene blir vanligvis sendt ut når flaggermus flyr inn eller ut av en tettpakket koloni – kanskje for å fortelle at «her kommer jeg».

– Man visste at flaggermus kan bruke lavfrekvente lyder til å kommunisere. Men det var ikke noen som hadde tenkt over hvordan det var mulig å dekke et så stort spenn i frekvenser. Men det har vi nå fått en veldig elegant forklaring på, sier Peter Teglberg Madsen.

– Studien bekrefter at ekkolokalisering er viktig for flaggermus. Men det viser også at det har vært et evolusjonært press for å bruke lyd til noe annet; nemlig å skape sosiale relasjoner, legger han til.

Millitær interesse for flaggermus

Forskerne understreker at man ikke vet hva flaggermusene vil kommunisere.

– Noen av lydene virker aggressive, noen kan være uttrykk for irritasjon, og noen kan ha en helt annen funksjon. Det vet vi ikke, sier medforfatter Lasse Jakobsen, som er biolog og flaggermusekspert ved Syddansk Universitet i en pressemelding.

Forskerne begynte på denne forskningen fordi de ville finne ut hva som gjør flaggermus så ekstremt dyktige til ekkolokalisering.

Blant selskaper som for eksempel lager sonarer – en teknikk som bruker lyd til å finne ting under vann – er det nemlig interesse for å kunne etterligne flaggermus, forklarer Coen Elemans.

– Vi ville finne ut hvordan flaggermus lager lyder for ekkolokalisering. Det er virkelig stor interesse for det for tiden, også innen militære kretser, sier han.

Filmet strupehodene til døde flaggermus

For å undersøke hvordan flaggermus lager lyd, fikk forskerne tak i fem vannflaggermus. De skar ut strupehodene av dyrene og monterte dem i laboratoriet.

Deretter sendte de luft gjennom strupehodene mens de filmet hva som foregikk.

– Det viste seg at flaggermusene bruker sine falske stemmebånd, akkurat som dødsmetalsangere gjør det når de growler, forteller Coen Elemans.

Bruker falske stemmebånd

«Falske stemmebånd» kalles det fordi de ser ut som «riktige» stemmebånd, men de blir vanligvis ikke brukt når vi snakker eller synger.

Bare death metal-growlere og strupesangere fra noen få kulturer rundt om i verden – Tuva-folket i Sibir og Mongolia – bruker sine falske stemmebånd til å lage lyder.

– Vi fant også ut at de høyfrekvente lydene som flaggermusene bruker til ekkolokalisering, blir laget av en slags membran over stemmebåndene. Den er veldig tynn og fleksibel, og den vibrerer med veldig høy frekvens, sier Elemans.

Han legger til at det til gjengjeld ikke så ut til at flaggermusene bruker sine «ekte» stemmebånd til å frambringe lyd.

Under kan du se og høre death metal-vokalisten Ross Dolan i bandet Immolation utnytte sine falske stemmebånd:

Forsker: Mer ekstreme enn hvaler

Hvaler er også kjent for å bruke lyd til både ekkolokalisering og til kommunikasjon.

– Delfiner har for eksempel to sett stemmebånd i nesen. De bruker høyre side av nesen til å sende ut klikklyder, og de kan lage pipelyder med venstre side, sier Peter Teglberg Madsen.

– Så delfiner har løst samme problem på en annen måte, men jeg synes flaggermusenes løsning er mer imponerende fordi de kan sende så ulike frekvenser med samme lydkilde, avslutter han.

Referanser:

Jonas Håkansson mfl.: Bats expand their vocal range by recruiting different laryngeal structures for echolocation and social communication. PLOS Biology, 2022. Doi.org/10.1371/journal.pbio.3001881

Flaggermus growler som dødsmetal-sangere og mongolske strupesangere, pressemeddelelse fra SDU, 2022

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.