Havslangearten Hydrophis cyanocinctus har et helt unikt triks. (Foto: Alessandro Palci)
Denne slangen kan puste med panna
Mekanismen fungerer nesten som fiskens gjeller.
Havslanger er stilige vesener. De utviklet seg fra vanlige slanger for omtrent 16 millioner år siden og har utviklet snedige trekk som gjør dem mer tilpasset til livet under vann.
For eksempel har en giftig havslangeart utviklet trekk som gjør at halen dens ser ut som et hode. Det beskytter den mot bakholdsangrep.
En annen nyoppdaget havslange har utvidet kostholdet sitt til å spise fiskeegg, som gjør den unik blant sine artsfrender.
Andre arter har utviklet lyssensorer i haletuppen som trolig gjør at den kan oppdage bakholdsangrep.
Og nå overrasker en annen havslangeart forskerne igjen. Denne slangen kan nemlig puste gjennom panna.
Hull i hodet
At havslanger kan «puste» i vann, er ikke ukjent. De kan nemlig ta opp oksygen og skille ut karbondioksid gjennom skinnet.
«Men akkurat i det vi trodde vi hadde oppdaget alt det rare havslanger gjør, fant vi noe nytt,» skriver forskerne Alessandro Palci og Kate Sanders i en kronikk på det engelske nettstedet The Conversation.
I en nylig publisert studie i tidsskriftet Royal Society Open Science beskriver de hvordan de oppdaget det pussige trikset til havslangearten Hydrophis cyanocinctus.
Det hele startet med et mystisk hull i hodet.
Et øye i panna?
Forskerne hadde først observert at denne havslangearten har et hull midt i hodeskallen. Det er det ingen andre av dagens slanger som har. Men det er ikke uvanlig for øgler, som slangene stammer fra, skriver forskerne.
Enkelte av disse krypdyrene har et lyssensitivt organ plassert i panna, som kalles et pinealøye. Og fordi enkelte havslanger har lyssensitive haler, kunne det jo hende at denne havslangen også har et slikt «øye», resonnerer forskerne i kronikken.
Gjeller i hodet
Nærmere undersøkelser skulle likevel vise at det ikke var riktig.
Det er nemlig en svær blodåre som går gjennom hullet i hodet til denne havslangen. Blodåren forgreiner seg ut i masse små årer som ligger rett under huden i panna dens.
Blodåren går hele veien til slangens hjerne.
Dette nettverket av blodårer er helt unikt for denne arten, skriver forskerne.
Måten dette nettverket fungerer på, passer inn i hvordan havslanger puster gjennom skinnet. Slangene har arterier med blod med et lavt innhold av oksygen, sammenlignet med oksygeninnholdet i vannet rundt. Det gjør at oksygen transporteres inn via skinnet til blodet.
Men forskerne påpeker at det lave oksygennivået i blodårene kan føre til at hjernen ikke får nok oksygen. Den massive blodåren i slangens panne kompenserer for dette problemet, mener de.
Denne funksjonen kan sammenlignes med fiskens gjeller, ifølge forskerne. En av hovedoppgavene til gjellene er nemlig også å tilføre blodet oksygen og å skille ut karbondioksid, ifølge Wikipedia.
Referanse:
Palci, A. m.fl: Novel vascular plexus in the head of a sea snake (Elapidae, Hydrophiinae) revealed by high-resolution computed tomography and histology. Royal Society Open Science. (2019)
