Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Hjorten er glad i næringsrike enger.(Foto: Colourbox)
Eksplosiv vekst av hjort i Norge gir skrantne dyr og oppspiste hager
Hjorten har utkonkurrert elgen i både utbredelse og antall.
GinaAakreForskningsformidler
Universitetet iOslo
Publisert
Mange tror fremdeles det er elgen som regjerer på vilttoppen i Norge. Slik er det ikke. Hjorten har sust forbi både i bestand, jaktutbytte og utbredelse.
Nå skal forskere se på hva tilgangen til åker og eng har å si for hjortebestanden.
– Den store hjortebestanden kommer ikke uten en kostnad. Resultatet av eksplosjonsveksten er blant annet tynne dyr og store verditap for bønder, sier Atle Mysterud, professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).
Mysterud har forsket på hjortedyr og beiteøkologi i mange år. Han leder prosjektet AgriDeer, der forskere skal undersøke hva innmarka i Norge betyr for den eksplosive veksten av hjortebestanden.
Prosjektet er et samarbeid mellom UiO og forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Landbruk Nordvest.
– Med våre data kan vi se på om vektnedgangen er mindre i områder med tilgang på innmark, sier atle Mysterud.(Foto: UiO)
Konkurranse om maten gir tynne dyr
Samtidig som det blir mer hjort i nye deler av landet, ser forskerne en stor forskjell på vekten på dyrene på Vestlandet og Østlandet. Den tette bestanden på Vestlandet gir stor konkurranse om matfatet.
Ifølge Mysterud er vektnedgangen på stammen markant i en del regioner.
– Hjorteviltovervåkningen, med data fra 1991 i regi av NINA, gir god dokumentasjon på den store vektnedgangen blant hjorten der bestanden er tett. Vi ser at vektnedgangen er markant, sier Mysterud.
På villrein har Norge en miljøkvalitetsnorm som sier noe om mål for vekt på reinen og hvordan den skal forvaltes. Det finnes ikke noe tilsvarende for hjort eller elg.
En av hypotesene forskerne skal undersøke, er om bestanden på Vestlandet holder seg kunstig stor nettopp på grunn av tilgangen på innmark. Innmark er all dyrket jord, som åker, eng, kulturbeite, hage og yngre plantefelt.
– Med våre data kan vi se på om vektnedgangen er mindre i områder med tilgang på innmark. Dette håper vi å få tallfestet bedre, sier Mysterud.
Fire ganger så mange som målet
Det er den voldsomme veksten av hjort som gjør det ekstra interessant å forske på beiteøkologi og hva tilgangen på ulike beiter har å si for bestanden, mener Mysterud. I tillegg til de store økonomiske tapene som følge av skader på beite.
– Vi har hatt en formidabel tetthetsøkning av hjort. Det meste av denne økningen ser vi på Vestlandet. Det er Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag som er de største hjortefylkene, men hjorten har spredd seg til hele Sør-Norge, sier Mysterud.
Han har analysert data fra bestandsovervåkning av hjortedyr i samarbeid med NINA helt siden 1999. Han betegner utviklingen av hjortebestanden som formidabel.
– Vi bruker i dag høstingstall for å si noe om utviklingen i bestanden. Dersom vi ser på disse over tid, ser vi en voldsom utvikling. Allerede i 1990 satte daværende Direktoratet for naturforvaltning, Miljødirektoratet i dag, et mål om å stabilisere stammen på 10 000 dyr. Nå passerte vi 50 000 i høstingstall sist høst, og vi ser ingen tegn til utflating, sier Mysterud.
Høstingstall er tallet for hvor mange dyr som felles under jakta. Norske jegere skyter nå 20 ganger så mange hjort som på 1960-tallet.
Annonse
Hjorten samler seg gjerne i store flokker for å beite på innmark.(Foto: Erling Meisingset / Nibio)
Avlingstap på over 50 prosent
Med nye analyseverktøy og et av verdens største datasett med posisjoner fra over 700 GPS-merkede hjort, kan forskerne finne ut mer om den norske hjortestammen og hvordan den kunne vokse seg så stor.
Det finnes per i dag mange rapporter om beiteområder som måler hvor store tap hjorten står for, og det er snakk om stedvis formidable tap. På noen områder er avlingstapene over 50 prosent.
– Dette er engarealer der bønder dyrker vinterfôr til storfe og delvis sau. Temaet har vært mye diskutert, men det er ikke gjort noe mer overgripende arbeid på dette. Vi ønsker å se på skadeomfanget i større skala, fra kyst til innland, forklarer Mysterud.
Gode matfat for hjorten
På 1970-tallet begynte norske jegere å jakte målrettet på de såkalte ikke-produktive dyrene i Norge, det vil si kalv, ungdyr og bukker, mens man i stor grad sparer kollene.
– Den største og viktigste årsaken til at den norske innmarka nå oversvømmes av hjort, er forvaltningsregimet, mener Mysterud.
I tillegg er omleggingen i landbruket viktig. Bruk av kunstgjødsel og dyrking i innmarka har vært avgjørende for at hjorten har økt i omfang. Det at man sluttet å slå i utmark og tok storfe inn i fjøset, senket også konkurransen for hjortedyrene.
Men akkurat hvor viktig innmarka er for hjortebestanden, skal Mysterud altså undersøke nærmere i det nye forskningsprosjektet.
– Vi sitter på et av verdens største datasett når det gjelder posisjoner for hjortedyr, sier Mysterud.
En av teoriene i prosjektet er at innmark fører til ekstra mange stasjonære dyr på Vestlandet.
– En del av hjorten er stasjonær, mens mange sesongtrekker. Disse følger plantenes utvikling på våren, og vi tror vi har ekstra mange stasjonære dyr nettopp på grunn av innmarka. Nå sitter vi på gode data for å kunne analysere dette i detalj. Vi skal se på topografi, tetthet og andelen utmark i forhold til innmark, forklarer Mysterud.
Annonse
Vil studere hjortemøkk
Forskerne skal også studere ekskrementprøver av hjorten som ble samlet da de ble merket.
– Ved hjelp av DNA-metastrekkoding kan vi se på møkka hva de har spist og hva den inneholder av parasitter. Vi kan også se nærmere på hvor mye av dietten som er inntatt på innmark, forklarer Mysterud.
Han samarbeider med blant andre Yngvild Vindenes, førsteamanuensis ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved UiO. Hun jobber med matematisk modellering av bestandsvekst og studerer hvordan denne avhenger av variasjon blant individer.
– For hjortens del er vi interessert i variasjon i vekt. Basert på eksisterende data lager vi estimater som kan knytte hjortens vekt til overlevelse gjennom første vinter og til rekruttering, som er alder for første reproduksjon. Dette kan igjen knyttes til estimater på hvor mye innmarka betyr for vekta. Da kan vi modellere hva innmarka betyr for bestandsdynamikken til hjorten og hva den vil bety et gitt antall år frem i tid. Det vil være nyttig informasjon for forvaltningen, sier Vindenes.
Tim Coulson fra University of Oxford er også ekspert på slike modeller og er involvert i prosjektet.
– Vi sitter på mye data og nye metoder for å bruke disse. Det håper vi vil gi verdifull innsikt i hvor mye hjorten bruker innmarka til ulike tider på året og hvor mye skade de forårsaker. I tillegg vil vi kunne beregne hvor mye den norske innmarka betyr for veksten av hjortebestanden, sier Mysterud.
Kunnskap som kan brukes i forvaltning
Forskerne vet ikke om resultatene fra prosjektet vil bli brukt i forvaltningen av hjorten
– Miljødirektoratet er involvert i prosjektet, så det vil være naturlig at resultatene blir en del av slike vurderinger i årene som kommer, men som forskere er vi først og fremst kunnskapsleverandører, sier Mysterud.
Han legger til at Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund også er med på prosjektet, begge organisasjoner som representerer både de som får beiteskader og de som kan få mer høstingsutbytte.
