For bjørnen er rein et naturlig byttedyr. For reinen er bjørn et farlig rovdyr. For reineierne betyr bjørnen tapte inntekter.

Dette dilemmaet forsøker NINA-forsker Ole-Gunnar Støen å hjelpe forvaltningen med å finne en best mulig løsning på. 

– Kunnskapen skal brukes til å revidere erstatningsordningen for tamrein, sier Støen.

Bedøvet bjørn

I snøen ved siden av ham ligger ei binne. Ei pil med bedøvelse avfyrt fra helikopter har sendt det 90 kilo tunge rovdyret inn i søvnen for en times tid. 

Tida må brukes effektivt for å samle data om bjørnens helse og utstyre den med en GPS-sender.

Teamet forsikrer seg om at bjørnen sover ved å rope og pirke borti den med ei stang. Så måler de kroppstemperatur og åndedrett, veier dyret og sjekker tennene. Øynene beskyttes mot det skarpe lyset med et klede.

GPS-senderen gir mange svar

Det er viktig at bjørnen ikke utsettes for noe som kan skade den under merkingen. Så tres senderen over lodne hodet.

Senderen er tilpasset dyret. Den må sitte stramt slik at bjørnen ikke mister den. Samtidig skal den ikke være ubehagelig for bjørnen.

– For en bjørn er en slik sender lett å bære. Etter hvert kan dataene gi oss svar på mange ting, blant annet nøyaktig hvor bjørnen har gått og hvor mange unger den får. Og i dette prosjektet ønsker vi å finne ut hvor mange reinsdyr en sånn bjørn spiser i løpet av et år, forteller Støen.

Følger med på helsa til reinsdyr

Som en del av prosjektet følger forskerne også reinen. De sjekker drektighet og hvor mange simler som har kalv i slutten av juni. De ser også på kondisjon, dyrets allmenntilstand. 

– Vi undersøker hvilken kondisjon reinen har for å se om det har betydning for hvor mange som blir tatt av bjørn. Hvis reinen hadde vært i dårlig kondisjon, kunne det ha vært en årsak til at bjørnen tar mange rein. I dette prosjektet har vi registrert at reinen både er tung og har høy drektighet, forklarer Støen.

I forskningsprosjektet samarbeider NINA med Idre sameby i Sverige. Samebyordfører Peter Andersson mener det er verdifullt både for samebyen og næringen som helhet, å delta.

– Vi synes det er viktig å dokumentere hvor mye rein bjørnen egentlig tar og hvor store tapene er. Neste steg er å komme fram til en forvaltning med utgangspunkt i den kunnskapen prosjektet har gitt oss. Det kan gi oss muligheten til å få til en bra forvaltning av bjørn innen beiteområdene for rein, sier Andersson.

Forskningsprosjektet er finansiert av Miljødirektoratet, som et oppdrag til NINA.

Les også blogginnlegget på forskning.no om starten på denne forskingen i 2019. Da startet NINA og Idre sameby i Sverige feltstudiene av hvor ofte brunbjørn dreper reinkalv: Bjørn- og tamreinprosjektet i Idre er i gang

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

• 

  Antall bjørner i Norge er stabilt

• 

  Villsvin liker å rote i jorda etter trøfler. Liker det da maten den finner i Norge?

• 

  Arnstein fikk ny veps oppkalt etter seg

• 

  Værradarene avslører hvor fuglene trekker

• 

  Flertallet i Norge liker rovdyra våre

• 

  Slik kan vi unngå innavl blant fjellrev på Hardangervidda

Les flere artikler fra NINA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER