Påsken symboliseres med egg og kyllinger. Men hvordan går det med egg-leggerne i verden?

Ifølge en ny studie i Scientific Reports, tror mange at flere høner dør i frittgående drift enn i bur. Dette har blitt brukt som argument mot å bytte driftsform, ifølge en pressemelding om studien.

Forskere i Spania og Brasil har undersøkt om det stemmer.

De har sett på studier og rapporter fra 16 land, inkludert Norge. Undersøkelsen dekker perioden 2000 til 2019. I løpet av disse årene har det blitt flere bønder som holder frittgående høns.

Forskerne konkluderer med at det ikke nødvendigvis er høyere dødelighet blant frittgående høns enn høns i bur. Isteden ser de at dødeligheten går jevnt og trutt ned ettersom både landene og bøndene får mer erfaring med frittgående drift.

De fremhever at man må ta hensyn til graden av erfaring når man skal sammenligne driftsformer.

Dyrevernalliansen mener den nye studien er viktig.

- Studien bidrar til å motbevise den seiglivete myten om at burhøner gir best velferd. Å la hønene gå fritt har tvert i mot enda større potensial for lavere dødelighet, fordi slike driftsformer fortsatt har rom for forbedring, skriver Marianne Kulø, fagleder og sivilagronom i Dyrevernalliansen på e-post til forskning.no.

Jevn nedgang

Forskerne sammenlignet dødelighet blant høner i nakne bur, bur med innredning og høner i frittgående systemer innendørs.

De fant at siden år 2000 var det en nedgang i dødelighet blant frittgående høner på 0,35 til 0,65 prosent per år med erfaring. Det tilsvarer et fall på 4 til 6 prosent per tiår.

De siste årene var det ingen forskjell.

Käthe Elise Kittelsen er spesialveterinær i Helsetjenesten for fjørfe ved Animalia. Hun skriver på e-post til forskning.no at det nye studien er solid og interessant.

- Norske tall viser det samme. Dødeligheten faller gradvis når bøndene får mer erfaring. Samtidig som kunnskapen om frittgående drift har økt hos bønder og næring, har avlsselskapene jobbet med å skape fugler som er tilpasset løsdriftssystem. Dette slår positivt ut på målinger på dødelighet.

Ikke tillatt med nakne bur i Norge og EU

En form for burdrift er nakne bur som står tett i tett. Høner i slike bur har ikke plass eller mulighet til å strekke ut vingene, bevege seg noe særlig, plukke på bakken, ligge i rede, bade i sand eller vagle seg. De kan ikke leve ut sin naturlige adferd.

Nakne bur ble forbudt i EU og Norge i 2012. Det er tillatt med bur som er innredet.

I innrede bur skal hønene ha tilgang til vagle, rede og strøbad, ifølge Animalia. Det skal være maks 5,5 dyr per kvadratmeter. 9 prosent av hønene i Norge holdes i bur.

I frittgående drift er ikke hønene i bur, men holdes innendørs. De beveger seg enten på gulvet eller i et system med flere etasjer, kalt aviar.

Aviar er mest vanlig i Norge. Det skal være maks ni dyr per kvadratmeter.

Fremdeles lavere dødelighet blant burhøns i Norge?

I Norge har det skjedd store endringer i fjærfenæringen, forteller veterinær Käthe Elise Kittelsen ved Animalia.

I 2012 var 44 prosent av flokkene i innredede bur, mens i 2019 var tallet sunket til 9 prosent, sier Kittelsen.

Ifølge Animalia er det fremdeles noe flere høns som dør i frittgående drift enn i bur: 2,5 prosent dør i innredede bur, og 4,5 prosent av de frittgående hønene.

- I Norge er andel flokker i innredede bur lav. Dette gjør det utfordrende å sammenligne tall fra de to driftsformene, forklarer Kittelsen.

- Men det vi ser av norske tall fra 2012 og frem til nå, er at dødeligheten i frittgående systemer synker jevnt i takt med erfaring og tilpasninger, helt i tråd med studiens resultater.

De fleste høner i verden lever i nakne bur

Forskerne bak den nye studien har også laget en oversikt over driftsformene i ulike land.

- Det overveldende flertallet av høns holdes fortsatt i konvensjonelle bur, skriver forskerne.

På kartet under kan du peke på land og se hvilke driftsformer som brukes.

Selv om dødeligheten i en driftstype er på et akseptabelt nivå, er det ikke alltid et godt mål på velferd, påpeker forskerne.

- Det som får dyr til å lide, er ikke nødvendigvis det som dreper dem, sier Schuck-Paim som ledet studien, i en pressemelding.

- Usunne burhøns kan lide i lange perioder før de bøyer seg for skjebnen, hvis de i det hele tatt dør. Mens andre dødsfall, for eksempel ulykker eller rovdyr, kan ramme ellers sunne høner.

I tillegg til mangel på plass, bevegelse og noe å gjøre, er det også andre praksiser i svært intensiv drift som har blitt kritisert.

I mange deler av verden er det vanlig å fjerne en del av nebbet for å hindre fjærplukking og kannibalisme. Det er en smertefull praksis, som er forbudt i Norge. En annen metode er å holde hønene i svært lite lys.

Tvungen fjærfelling er også en utbredt praksis i mange land. Det er forbudt i EU, men gjøres i USA, ifølge Wikipedia. Hønene sultes slik at de mister fjær og gjenopptar egglegging.

- Også relevant for annet husdyrhold

Schuck-Paim sier at når de sammenligner driftstyper og erfaring, så er ikke dødeligheten høyere for frittgående høner enn burhøner.

- Faktisk viser dataene at dødeligheten kan være lavere i frittgående drift om man fortsetter å gjøre forbedringer, og om hønene blir genetisk optimalisert for burfrie systemer.

Marianne Kulø i Dyrevernalliansen mener studien er relevant også for andre typer husdyrhold.

- Nye driftsformer bør ikke blir avskrevet kun fordi de innebærer prøving og feiling i starten, mener Kulø.

Referanse:

Cynthia Schuck-Paim, Elsa Negro-Calduch & Wladimir J. Alonso: «Laying hen mortality in different indoor housing systems: a meta-analysis of data from commercial farms in 16 countries», Scientific Reports, 4. februar 2021.