Sykdommen afrikansk svinepest kom til Europa i 2007. Først til Georgia i Kaukasus og deretter med spredning regionalt og til Russland. 

Første påvisning i EU skjedde i 2014. Siden da har sykdommen gradvis spredd seg vestover og sydover i Europa.

Situasjon som Norge må leve med

– Spredningen av den smittsomme svinesykdommen de siste ti årene viser dessverre at den ikke vil avta med det første. Dette er en konstant og alvorlig dyrehelsetrussel for villsvin og tamsvin. Det må vi også i Norge være beredt på å leve med over lang tid.

Det sier svinehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet Carl Andreas Grøntvedt. 

Afrikansk svinepest regnes som en av de mest alvorlige sykdommene i verden for svin. Påvisningen i Sverige øker bevisstheten i Norge enda mer rundt den fryktede sykdommen. Norge har i lang tid hatt økt beredskap for afrikansk svinepest. 

Sykdommen er nasjonalt og internasjonal listeført. Det betyr at påvisninger krever offentlige tiltak med inngripende begrensninger og bekjempelser. I Norge håndteres dette av Mattilsynet. 

I Sverige er det inngripende restriksjoner som det offentlige legger på områder med smitte. 

Det er for eksempel forbudt med alle typer jakt og skogbruk, sopp- og bærplukking, vandring utenfor anlagt vei, ridning og hestekjøring i skog og mark, orienteringsløp, hundekonkurranser og motorsport i skog og mark i et område på omtrent 1.000 kvadratkilometer myndighetene der definerer som smittet sone. 

Videre er det forbudt å ta kjøtt og produkter av svin ut av sonen i tillegg til at alle svin i sonen avlives som et forebyggende tiltak.

Svært høy dødelighet

– Tamsvin og europeiske villsvin er veldig mottakelige for smitte. Blir de smittet, så blir de veldig syke. Det er svært høy dødelighet blant smittede dyr, sier Grøntvedt.

Han understreker at det derfor er åpenbart at konsekvensene av denne sykdommen for dyrene er svært store.

Det er per i dag ikke kjent hvor smitten i Sverige kommer fra.

Grøntvedt forteller at påvisningen i Sverige føyer seg inn i det spredningsmønsteret som vi har sett av afrikansk svinepest. Egentlig helt tilbake til 1950-tallet da sykdommen for første gang ble påvist i Portugal. Det var den første påvisningen fra et land utenfor Afrika.

Det er grunn til å tro at menneskelig aktivitet står sentralt når smittespredning skjer raskt over store avstander. 

Viruset har gjort store hopp i Europa, i tillegg til spredning til mange land i Asia og til Karibia i denne perioden.

Menneskelig aktivitet kan være smittekilden

– Da afrikansk svinepest kom inn i EU i 2014, så ekspertene tydelig to forskjellige spredningsmønster. Det ene var at når det kom inn smitte i villsvinbestand, så var det veldig vanskelig å begrense og bekjempe, sier Grøntvedt.

Sykdommen spredte seg blant villsvin i en hastighet på en til tre kilometer per måned. 

Det andre mønsteret assosierer forskerne til menneskelig aktivitet. Grunnen er at viruset opprettholder smittsomheten i organisk materiale som kadaver, blod og ikke-varmebehandlede kjøttprodukter fra smittede dyr. 

– Mennesker kan bringe smitte med seg eller på seg, raskt over lange avstander. Påvisningen i Sverige ser ut som et slikt langdistanse-hopp fordi smitten ble påvist langt fra tidligere rapporterte tilfeller. Det er derfor viktig at alle som befinner seg i områder med smitte, tar smittevern på alvor, sier Grøntvedt.

Viruset gir ikke sykdom hos mennesker eller andre dyrearter enn dyr i svinefamilien. 

Erfaringer fra flere land i Europa har vist at afrikansk svinepest er meget utfordrende å bekjempe når det først er introdusert til villsvin. 

Ifølge Grøntvedt finnes det eksempler fra Tsjekkia og Belgia der man har lykkes med å begrense og bekjempe denne sykdommen hos villsvin.

Viruset som gir sykdommen, er et stabilt virus. Det vil si at det blir smittsomt veldig lenge i organer og kroppsvæske i dyrene. Det er spesielt komplisert i villsvin som er blitt smittet.

– Når de føler seg syke, så oppsøker villsvinene fuktige og utilgjengelige plasser. Så dør de der de er, og viruset i kadavrene opprettholder sin smittsomhet over lang tid. Gjerne gjennom en hel vinter. Slike kadaver blir da et vedvarende reservoar for smitte. Det er derfor viktig at slike kadaver fjernes, påpeker Grøntvedt.

Oppdaterer risikovurdering

På oppdrag fra Mattilsynet jobber Veterinærinstituttet nå med å oppdatere en risikovurdering fra 2019 for afrikansk svinepest. 

Om smitten, som nå er påvist i Sverige, øker sannsynligheten for at sykdommen skal nå Norge, og i hvilken grad den gjør det, er blant annet avhengig av hvordan smitten er introdusert til Sverige. Videre hvor utbredt smitten har rukket å bli før den ble oppdaget.

Norske myndigheter har en handlingsplan mot villsvin som Mattilsynet og Miljødirektoratet har utarbeidet med virketid fra 2020 til 2024. Hovedmålet er at det skal være færrest mulig villsvin på minst mulig område.

– Jo mindre villsvinbestand vi har og jo færre mottakelige individer det finnes rundt omkring i skogen, vil ha en reduserende effekt på risiko for afrikansk svinepest, sier Grøntvedt. 

Han legger til at spredningen av afrikansk svinepest som vi ser nå, påvirker sannsynligheten slik at den øker også for Norge. Det gjelder ikke bare spredningen i Sverige, men for øvrig. 

Må følge råd og krav

– Det er viktig å følge myndighetenes råd, anbefalinger og krav til hvordan man skal forholde seg for å redusere sannsynligheten for introduksjon av sykdommen. Konsekvensene ved en eventuell påvisning av sykdommen i Norge vil være store, sier han.

Påvisningen i Sverige understreker viktigheten av at enhver som treffer på et dødt eller sykt villsvin, straks melder dette til Mattilsynet. Slik kan de håndtere kadaveret, og Veterinærinstituttet kan gjennomføre relevante undersøkelser, blant annet for afrikansk svinepest.

Hør hele podcasten her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?

• 

  Det er sett mer sykdom hos ville dyr i Norge de siste årene enn tidligere

• 

  Forskere vil finne ut om det trygt å spise fisk som har spist giftige blåskjell

• 

  Alvorlig helsetrussel for oppdrettslaksen: – Vi har ikke sett et lignende omfang av sykdommen siden 1990-tallet

• 

  Forskerens bilder gir unike glimt fra småkrypenes skjulte verden

• 

  Laks som får Pasteurellose lider lenge før den dør. Nå vet forskere mer om hvordan den alvorlige sykdommen smitter

• 

  Hvordan havnet en anakonda fra Hallingdal på et obduksjonsbord på Ås?

Les flere saker fra Veterinærinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER