95 prosent av de som dør av rabies bor i Asia og Afrika. Her får en hund en rabiesvaksine på Fillippinene. (Foto: EPA, NTB scanpix)

Bakgrunn:
Nesten 60 000 dør av rabies hvert år, men viruset er nesten utryddet i Europa

Nesten alle som dør av virussykdommen blir smittet i Afrika og Asia, men det er også tilfeller av rabies på Svalbard.

Den rabies-smittede pasienten i Førde døde mandag kveld. Flere som var i samme reisefølge er blitt fulgt opp der de bor. Pasienten skal ha blitt bitt av en hund i Sørøst-Asia.

Av personvernhensyn kan ikke Folkehelseinstituttet kommentere hvilket land pasienten har blitt smittet i.

I EU-området er rabies så å si utryddet. Men rabies ble påvist hos rein og polarrev på Svalbard så sent som i fjor.

- Det anbefales vaksine til besøkende og fastboende på Svalbard som kan komme i direkte kontakt med ville pattedyr, opplyser Frode Forland, fagdirektør for smittevern ved Folkehelseinstituttet.

Seks tilfeller i Europa

I visse deler av Afrika og Asia hvor få hunder er vaksinert mot rabies, kan vi risikere å bli smittet på reise.

På europeisk nivå er det meldt om seks tilfeller av rabies etter smitte utenfor Europa i perioden 2013 – 2017.

På kartet kan du se hvilke områder hvor hunder er hovedreservoaret og kilde til rabiessmitte (røde). Kilde: Rabies Bulletin Europe/WHO)

I november i fjor døde en britisk mann av rabies etter å ha blitt bitt av en katt i Marokko. Han fikk ikke vaksine eller annen behandling før det var for sent, skriver Verdens helseorganisasjon på Rabies Bulletin Europe.

I 2017 døde en amerikansk kvinne etter å ha blitt bitt av en valp i India. Hun ble feildiagnostisert da hun returnerte til USA, og ikke vaksinert etter hundebittet. I januar i år ble det kjent at hun døde av rabies.

150 nordmenn tar rabiesvaksine etter bitt

Rabies er ikke påvist hos mennesker på fastlandet i Norge siden 1815 og har aldri vært påvist hos mennesker på Svalbard.

Disse anbefales å vaksinere seg mot rabies:

Folkehelseinstituttet har en liste over personer som bør ta rabiesvaksine før de eventuelt blir eksponert for smitte:

  • Laboratoriepersonell som risikerer å håndtere materiale fra rabies-smittede pattedyr eller mennesker.
  • Personer som i sitt arbeid har hyppig, langvarig eller nær kontakt med importerte pattedyr
  • Personer som hyppig håndterer og kommer i nær kontakt med flaggermus med risiko for å bli bitt i Norge og utenlands
  • Fastboende og besøkende på Svalbard som kan komme i direkte kontakt med ville pattedyr
  • Personer som skal besøke flaggermushuler med høy tetthet av flaggermus og risiko for å inhalere støv fra flaggermusekstrementer
  • Personer som har risiko for kontakt med smittede pattedyr under arbeid eller studier i utlandet (for eksempel veterinærer, zoologer, fangstmenn, jegere)
  • Personer som skal bo eller reise i områder med mye rabies hvor medisinsk behandling ikke er raskt tilgjengelig. Spesielt ved opphold over en måned eller hvis de skal delta i aktiviteter med risiko for dyrebitt, som for eksempel apesafari, sykkelturer eller lignende.
  • Barn som skal bo eller reise i rabiesendemiske områder hvor de kan komme i kontakt med smitteførende pattedyr uten at foreldrene får kjennskap til det.
  • Helsepersonell som kommer i nær kontakt med rabiespasienter
  • Personell som i jobbsammenheng er stasjoner i områder med rabiesendemi.

- Hvordan har vi klart å unngå rabies i Norge så lenge?

- Dette spørsmålet er det vanskelig å svare sikkert på. Vi har sporadiske tilfeller av rabies hos dyr på Svalbard, mens flaggermusrabies (EBLV-2) ble påvist i Norge hos en flaggermus for første gang i 2015. Ellers har det ikke vært påvist rabies hos dyr i Norge.

Årlig får 100-150 personer i Norge forebyggende rabiesvaksine etter dyrebitt de har pådratt seg ved reiser i rabies-endemiske områder, forteller Forland.

På verdensbasis mottar ca. 15 millioner personer hvert år vaksine etter å ha blitt eksponert for dyr med mistenkt rabies.

Opp mot 60 000 mennesker dør hvert år på grunn av rabies, ifølge Verdens helseorganisasjon. 95 prosent av disse dør i Asia og Afrika.

2-3 måneder fra smitte til utbrudd

Rabies blir også kalt hundegalskap og angriper sentralnervesystemet.

Inkubasjonstiden er vanligvis mellom to og tre måneder, men kan være både betydelig lengre og kortere.

Sykdommen kommer ofte først med smerter og ubehag i og rundt bittstedet. Så føler de fleste seg veldig syke. Det er også vanlig å føle uro, få depressive tanker og angstanfall. Andre føler hyperaktivitet, aggresjon, hyperventilasjon, øket spyttsekresjon og krampeanfall samt hydrofobi (redsel for vann).

Senere i forløpet inntrer gradvis økende lammelser og koma. Sykdommen er svært alvorlig og vil vanligvis, med noen få unntak, få en dødelig utgang. I sluttfasen dør man fordi man ikke får puste.

Det er vanskelig for leger å oppdage rabies, til tross for at pasienten kan ha tydleige symptomer som adferdsendring og vansker med å svelge, skriver nettstedet Rabies Bulletin Europe.

- Man kan ikke undersøke om noen er smittet før utvikling av symptomer, bekrefter Forland.

Når sykdommen har brutt ut kan virus, eller deler av virus påvises i spytt, på hornhinne eller fra hud. Antistoffer kan også påvises i blodet. Undersøkelsene utføres ved Folkhälsomyndigheten i Sverige.

Disse bør vaksinere seg

Folkehelseinstituttet anbefaler noen reisende som skal til utsatte områder å vurdere å vaksinere seg mot rabies.

De har ingen informasjon om den norske pasienten hadde vaksinert seg før reisen.

Vaksine gir delvis beskyttelse mot sykdom i flere årtier.

- Likevel må den alltid følges opp med tilleggsdoser etter smitteeksponering, understreker Forland.

Folkehelseinstituttet har oversikt over land og områder hvor det ikke er risiko for rabiessmitte, som de oppdaterer regelmessig. Oversikten finner du ved å gå på Folkehelseinstituttet og søke på rabies. For land som ikke står på denne listen vil det altså kunne være en risiko for rabiessmitte etter for eksempel bitt fra en hund.

- Vår anbefaling er at personer som skal bo eller reise i rabies-endemiske områder hvor medisinsk behandling ikke er raskt tilgjengelig, kan vurdere å vaksinere seg før de reiser, sier fagdirektør for smittevern Frode Forland i Folkehelseinstituttet.

Dette gjelder spesielt ved opphold over en måned eller ved deltakelse i aktiviteter med risiko for dyrebitt, som for eksempel apesafari, sykkelturer, fjellturer og lignende.

Dette gjelder også barn som skal bo eller reise i rabies-endemiske områder hvor de kan komme i kontakt med smitteførende pattedyr uten at foreldrene får kjennskap til det.

- Er informasjonen om hvor og hvem som bør vaksinere seg mot rabies, god nok?

- Reiserådene vår oppdateres løpende i forhold til risikobildet i verden. Vi har informasjon på våre nettsider om de ulike vaksinene som anbefales i forhold til ulike reisemål med hensyn til verdensdel, land og type reise, sier Forland.

Falske vaksiner

De siste årene har det vært flere skandaler med falske rabiesvaksiner i Asia.

Klassisk rabies og flaggermusrabies

Det skilles mellom klassisk rabies og flaggermusrabies.

Klassisk rabies påvises sporadisk på polarrev og rein på Svalbard, mens flaggermusrabies ble påvist i Norge for første gang i 2015.

Visse rovdyr fungerer som smittespredere og reservoar for viruset som gir klassisk rabies.

I Europa har rødrev tradisjonelt vært det viktigste smittebæreren, men også mårhunden kan ha rabies der den får anledning til å etablere tette bestander.

Mårhund finnes i tette bestander i Finland, men har ennå ikke klart å etablere seg i Norge.

Klassisk rabies er utryddet fra de fleste EU-land, takket være systematisk åtevaksinering.

Enkelte sauer i Danmark, en steinmår i Tyskland og to katter i Europa er blitt rapportert smittet med flaggermusrabies.

Alle varmblodige dyr kan trolig bli smittet av flaggermusrabies, men det er sjelden.

(Kilde: Veterinærinstituttet)

I februar i år sendte WHO ut en offentlig advarsel om at falske vaksiner mot rabies var blitt avslørt i Filippinene. De falske vaksinene som sirkulerte, var brukt som på både barn og voksne. Så langt er to varianter av falske vaksiner blitt oppdaget av filippinske myndigheter, skriver Rabies Bulletin Europe.

Bildet viser ansatte ved den statlige mat- og legemiddeletaten i Kina som undersøker vaksiner mot rabies. Et stort legemiddelfirma måtte betale bot på over en milliard etter at det ble kjent at over hundre tusen doser var falske. (Foto: AFP)

I Kina ble det i oktober i fjor kjent at landets største vaksineprodusent skal ha forfalsket over 100 000 doser med frysetørrede rabies-vaksiner til bruk på mennesker.

Selskapet Changsheng Life Sciences ble idømt en bot på 1,3 milliarder dollar for dette og for å ha forfalsket kontrollpapirer på hvordan de ble produsert, skriver nettstedet Fierce Pharma.

- Det er generelt et økende problem med falske legemidler, sier Forland.

Hjelper å vaksineres etter bitt

Rabies er den eldste, kjente sykdommen som smitter fra dyr til mennesker. Rabies gir dødelig hjernebetennelse hos dyr og mennesker. Ubehandlet er virussykdommen dødelig.

Rabiesvirus finnes i spyttet hos dyr som er syke. Smitte skjer ved bitt, klor eller slikk på slimhinne eller skadet hud fra smittet dyr.

Dette kartet illustrerer områder hvor ville dyr som for eksempel rev og mårhund kan være reservoar og smittekilde.

Men dyr kan også være smittet i opp mot fire dager før noen symptomer dukker opp, skriver Veterinærinstituttet på sine nettsider.

Dyr som får rabies slutter å spise og drikke, trekker seg tilbake, blir sløve og kan kaste opp. De kan bli aggressive eller vise tegn til lammelse. De får økt spyttsekresjon, og får vansker med å svelge og puste.

Sykdommen kan forhindres ved at man tar vaksine så raskt som mulig etter å ha blitt bitt.

Powered by Labrador CMS