Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.

Ny rapport: Hvordan står det til med dyrehelsen i Norge?
God dyrehelse er ingen selvfølge, men krever målrettet arbeid.
I april overleverte Veterinærinstituttet sin årlige statusrapport for dyrehelsen og dyrevelferden i Norge til Mattilsynet.
Rapporten for 2023 viser at det står bra til med helsen hos norske dyr.
Ingen selvfølge med god dyrehelse
– Dyrehelsen vi har her i Norge er meget god, men den er ingen selvfølge. At vi oppnår og holder ved like det høye nivået, er takket være målrettet arbeid, sier avdelingsdirektør for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet ved Veterinærinstituttet, Merete Hofshagen.
Hun forteller at det også er takket være god samhandling mellom norske myndigheter, husdyrnæringene og institusjoner for forskning og forvaltningsstøtte.
Likevel har vi i Norge hatt noen utbrudd av listeførte sykdommer i 2023.
Observert noen utbrudd av fugleinfluensa
Det ble blant annet påvist ringorm i 16 besetninger i Trøndelag i løpet av året. Mattilsynet, Veterinærinstituttet og næringen jobber tett for å bekjempe denne sykdommen gjennom god kunnskap, diagnostikk og forebygging.
Et annet stort sykdomsutbrudd i norsk sammenheng skjedde sommeren 2023. Da var det svært høy dødelighet blant krykkjer i Vadsø. Det ble påvist det som på fagspråket heter høypatogen aviær influensa (HPAI). Denne er bedre kjent som fugleinfluensa.
Utbruddet avtok i august, men det er anslått at det ble samlet inn over 24.000 døde fugler fra kommuner i Troms og Finnmark. Det er i tillegg mest sannsynligvis store mørketall.
Det ble i løpet av året også påvist fugleinfluensa hos et kommunalt fuglehold i Møre og Romsdal. I tillegg ble det påvist i to hobbyfjørfehold i Vestland og Troms og Finnmark.
I alle tilfellene som ble rapportert i 2023, ble det påvist samme variant av viruset.
– Vi har hatt flere utbrudd av fugleinfluensa i løpet av de siste årene. Vi ser at tilstedeværelsen av viruset tiltar. Og selv om fugleinfluensa hovedsakelig er en fuglesykdom, ser man økt smitte fra fugler til pattedyr på verdensbasis, sier Hofshagen.
Et mer globalisert samfunn
Hun sier videre at det er avgjørende at vi jobber sammen med forvaltningen for å overvåke situasjonen i Norge. Det vil gjøre oss bedre forberedt på eventuelt nye utbrudd av fugleinfluensa.
Nytt i årets rapport er et kapittel om biosikkerhet og fokus på soppmiddelresistens i kapittelet om antimikrobiell resistens.
– Vi handler mer mat og landbruksprodukter fra utlandet, vi reiser mer, og samfunnet blir mer og mer globalisert. Dette betyr at det blir viktigere med og mer interesse for biosikkerhet ved dyrehelse, forklarer Hofshagen.
Må jobbe forebyggende
– Formålet med Dyrehelserapporten er å gi en samlet status for dyrehelse og dyrevelferd for landdyr i Norge. Spesielt med tanke på alvorlige, smittsomme sykdommer, sier Hofshagen og utdyper:
– Å opprettholde den friske dyrepopulasjonen vi har i Norge, krever at vi jobber aktivt med forebygging. Det gjør vi blant annet gjennom å bygge kunnskap. At vi kan forberede oss på og til en viss grad forutsi sykdom, gjør oss svært godt rustet mot helsetrusler, sier hun.
Referanse:
Michaela Falk mfl. (red.): Dyrehelserapporten 2023 (PDF). Rapport fra Veterinærinstituttet, 2024.
Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?
-
– Vi kan ikke hvile på laurbærene selv om vi ikke har hatt sykdommen i Norge siden 1952
-
Hva er poenget med dødelighetstall?
-
Nye mattrender: Kan vi få tak i mat fra alle verdens kroker i fremtiden?
-
Derfor fløy Nissen norske reinsdyr til Canada
-
– Utviklingen i oppdrettsnæringen har gått feil vei
-
7 millioner fisk døde i 2019. Nå vet forskerne mer om hvordan det skjedde