Damenes "ur-DNA" er dobbelt så gammelt som guttas. Nå har amerikanske genetikere kanskje funnet svaret: Mens flere kvinner fikk barn og videreførte genene, tapte mange menn i jakten på partnere.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det har alltid vært tøffere for menn enn for damer når det gjelder formering, skal vi tro undersøkelsen fra University of Arizona. Genetikerne Jason Wilder, Michael Hammer og Zahra Mobasher puttet Y-kromosomet og mitokondrielt DNA under lupen.
DNA i Y-kromosomet går fra far til sønn, mens DNA i mitokondriene nedarves fra mor til datter. Det har lenge vært et mysterium at Y-kromosomet er maksimalt 100 000 år gammelt, mens mitokondrielt DNA er nesten 200 000 år gammelt. Og damenes arvestoff er også genetisk mer forskjellig på ulike kanter av verden enn guttas.
Globalt Y-kromosom
Teorien har vært at omtrent like mange kvinner og menn har formert seg gjennom tidene. Forskjellene med Y-kromosomet ble forklart med at det på et tidspunkt muterte til en bedre versjon som fikk overtaket over hele verden, og at dette er grunnen til at kromosomet er yngre og mer ensartet enn dame-DNAet.
Men funnene fra den nye undersøkelsen passer ikke med denne forklaringen. Genetikerne sjekket arvestoffet til tre grupper av mennesker i alderen 24-25 år fra vidt forskjellige strøk: Sør-Afrika, Mongolia og Papua Ny Guinea. De oppdaget at Y-kromosomets DNA slett ikke var likt i de ulike gruppene, men hadde forskjellig alder. Dermed falt teorien om et globalt likt Y-kromosom.
Tendenser til polygami
"Jason Wilder."
- Vi måtte revurdere om det er like mange kvinner som menn som formerer seg, sier Jason Wilder, som ledet undersøkelsen.
Forklaringen må være at flere kvinner enn menn får barn, konkluderte forskerne.
- Mange menn har tapt i jakten på partnere, og det har ført til at dobbelt så mange kvinner som menn har fått overført sitt arvestoff til neste generasjon. Dette er en tendens som er etablert over tid. Det finnes menn som ikke er i stand til å få barn fordi de blir utkonkurrert av mer suksessfulle hanner, sier Wilder.
- Vi foretrekker å tro at vi er monogame, men vi har en utviklingshistorie som heller i retning av polygami, tilføyer Michael Hammer.
At langt flere menn enn kvinner gifter seg på nytt og får barn er bare vår tids versjon av polygami-tendensen, mener forskerne.
Mannegen på vandring
De amerikanske genetikerne slo også beina under teorien om at kvinners gener historisk har forflyttet seg mer enn menns. Siden det vanligste har vært at kvinner flyttet til ektemannens hjemsted og mannen ble boende på stedet, mente man at menns gener trolig var mer konsentrert i samme område enn kvinners.
Men mennenes gener har vært minst like mye på vandring, viser de nye funnene.
Genetikerne sjekket DNA fra 389 personer og ti ulike samfunn spredd rundt i Nederland, Sør-Afrika og Papua Ny Guinea. I stedet for store variasjoner i Y-kromosomet og mindre i mitokondrielt DNA, fant de at begge DNA-typer hadde samme grad av variasjon mellom samfunnene.
- Det betyr ikke i seg selv at Y-kromosomet forflyttet seg mer, sier Hammer.
- Men hvis bare halvparten av mennene får videreført genene i samme grad som kvinnene betyr det at flere menn enn kvinner utvandret.
Spennende, fremmede menn har tydeligvis hatt draget på damene. Og skal vi tro DNA-sporene er ikke det spesielt nytt.
Annonse
Referanse:
Genetic Evidence for Unequal Effective Population Sizes of Human Females and Males:
