Vi er villige til å dele personlige helsedata. Viljen til å dele data til forskning er likevel lavere enn viljen til å dele dem med tanke på individuell behandling.

Det viser en studie som Nordisk nettverk for e-helseforskning (NeRN) har gjennomført. Her forteller mer enn tre av fire i Norge at de er enige i at de har god nok tilgang til de digitale helsedataene sine på nettet.

33 prosent mener at digitale helsedata har hjulpet dem til å forstå helsen sin bedre. Bare 29 prosent sier at de har fått hjelp til å håndtere sin egen helse bedre.

Mange er allerede digitale

Studien skulle utforske nordiske innbyggeres erfaringer og holdninger til digital helse. Det inkluderer hvordan de får tilgang til og bruker disse tjenestene og helsedata.

– Resultatene er spennende. Vi ser noenlunde like tendenser i de nordiske landene, men det er også noen interessante forskjeller, forteller forskningskoordinator Espen Nordheim. 

– En stor gruppe er allerede digitale. Men det er viktig at vi passer på de som ikke er digitale, slik at det digitale utenforskapet ikke skaper større forskjeller, sier Nordheim. Han er forskningskoordinator i avdeling for helhetlige pasientforløp ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. 

Ti prosent trenger hjelp

Det store flertallet av innbyggerne benytter seg av digitale helsetjenester. 

Likevel sier rundt ti prosent at de trenger hjelp eller assistanse til å ta i bruk de digitale løsningene, eller at de ikke bruker digitale e-helseløsninger i det hele tatt.

77 prosent av innbyggerne som er spurt i Norge, er enige i at de har tilstrekkelig tilgang til de digitale helsedataene sine.

Deler helst til behandling

Funnene om innbyggernes vilje til å dele personlige helsedata, er interessante, spesielt for behandlingsformål og forskning. Innbyggernes samlede vilje til å dele data viser seg å være minst ti prosentpoeng lavere til forskningsformål enn til individuelle behandlingsformål.

59 prosent er villige til å dele digitale helsedata om sykdomshistorien sin til bruk i forskning. Tilsvarende tall for diagnoser er 57 prosent. For medisiner/resepter er det 60 prosent. 56 prosent vil dele prøvesvar og laboratoriedata, 60 prosent data om vaksinering og 52 prosent data om allergier.

I gjennomsnitt er det færre som er villige til å dele data om henvisninger, online-bestillinger og helsedata som de har samlet inn og generert på egen hånd. En tolkning av dette er at vi er mer villige til å dele data som kan være nødvendige om vi behøver behandling.

11 prosent av norske innbyggere og 15 prosent av finnene er ikke villige til å dele noen av sine digitale helsedata til forskningsformål.

– Vi ønsker å se nærmere på disse funnene med tanke på utviklingen av et felles europeisk område for helsedata, sier Nordheim. Målet med European Health Data Space (EHDS) er å fremme sikker tilgang til og utveksling av helsedata på tvers av landegrenser, forteller han.

Nordmenn bruker helsedata minst

Finnene er de mest aktive brukere av egne helsedata i Norden for å forstå egen helse bedre. Nordmenn kommer dårligst ut når de blir spurt om tilgangen til digitale helsedata har hjulpet dem til å forstå og håndtere helsen sin bedre.

Undersøkelsen finner også tydelige forskjeller i holdninger til digitale helsetjenester landene imellom. Det gjelder spesielt oppfatninger om hvordan digitalisering påvirker helseulikhet, kvalitet og tilgjengelighet.

Studien gir ikke bare verdifull innsikt for beslutningstakere, men er også et viktig bidrag til den pågående dialogen om digitaliseringen av det nordiske helsesystemet.

Referanse: 

Jeppe Eriksen, Espen Solbakken Nordheim mfl.: A Nordic survey to monitor citizens use and experience with eHealth. Nordic Council of Ministers, TemaNord 2023:541. DOI: 10.6027/temanord2023-541

Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning

Nasjonalt senter for e-helseforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Nasjonalt senter for e-helseforskning:

• 

  Slik gikk det da sykehuset skulle innføre en ny app i pasientbehandlingen

• 

  Teknologi i helse- og omsorgs­sektoren: – Dette handler ikke bare om nye dingser

• 

  Fem nordiske og baltiske land tar et stort steg mot fremtidens helseforskning

• 

  Forskernes råd for en bedre helsetjeneste: – Lytt til pasienten

• 

  Helseforskning: – Nesten alle studier rundt om i verden blir forsinket

• 

  KI kan forstå legejournalen din: En ny språkmodell kan revolusjonere helsesektoren

Du finner flere artikler fra Nasjonalt senter for e-helseforskning her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk?
TA KONTAKT HER