Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Hvilken kompetanse trenger man for å lykkes som musiker i dag?
Hvilken kompetanse trenger man for å lykkes som musiker i dag?

Robotmusikk: – Vi mennesker har behov for en ekte og kroppslig avsender

– Det er jo vi som blir glade av å høre på musikk, ikke maskinen, sier musiker og produsent Hanne Hukkelberg.

Paradoksalt nok later musikkteknologiselskapene som professor Yngvar Kjus nylig snakket med i Berlin til å mene det samme:

– De jobber nå hardt for å få det analoge og organiske i utstyr fra 1960-, 1970- og 1980-tallet inn i den digitale teknologien de utvikler, fange det menneskelige og uforutsigbare i maskinen så å si, forteller han.

Spørsmålet melder seg:

Er det en fare for at kunstig intelligens – og eierne av denne teknologien – vil ødelegge følelsene i og for musikken framfor å gi kunstformen en dytt videre?

Musikkforsker Yngvar Kjus og musikkprodusent Hanne Hukkelberg advarer mot å omfavne ny musikkteknologi uten å tenke seg om.
Musikkforsker Yngvar Kjus og musikkprodusent Hanne Hukkelberg advarer mot å omfavne ny musikkteknologi uten å tenke seg om.

For det er store ting som står på spill om dagen. Kommersielle strømmeselskaper har allerede kuppet mye av økonomien i musikkbransjen. Nå truer kunstig intelligens med ytterligere invasjon.

I USA har forfatter- og skuespillerforbundene streiket. Spotify mistenkes for å favorisere maskinskapt musikk på sin plattform. Uekte artister går viralt på TikTok.

Podcast: Robotmusikk og følelser

I denne episoden av podcasten Universitetsplassen kan du høre musikk- og medieprofessor Yngvar Kjus ved Institutt for musikkvitenskap på Universitetet i Oslo i samtale med artist, låtskriver og produsent Hanne Hukkelberg om hvordan teknologiutviklingen påvirker musikkbransjen akkurat nå.

Hør hele episoden her.

GarageBand – den nye blokkfløyta

Her hjemme får skolebarna våre utdelt iPader med musikkprogrammet GarageBand installert framfor den tradisjonelle blokkfløyta. Den nordiske musikkfestivalen by:Larm viet i september mye tid til å diskutere konsekvensene av smart teknologi for bransjen.

Kjus er bekymra for måten teknologiselskapene nå griper inn i skapende musikalsk arbeid på.

– Roller i bransjen har allerede endret seg mye de siste tiårene. Noen forsvinner, andre blir mer uklare. Nå ser vi også at musikere er i ferd med å miste viktige sideinntekter. Den automatiserte teknologien kan for eksempel brukes til å skape musikk for scene, film og dataspill, sier han. 

Programvarer som Pro Tools ordner snart alt – stemmen og andre instrumenter, sjangre, stil, komposisjoner. Men hva skjer da med musikeren, musikken og åndsverket?
Programvarer som Pro Tools ordner snart alt – stemmen og andre instrumenter, sjangre, stil, komposisjoner. Men hva skjer da med musikeren, musikken og åndsverket?

Hukkelberg er blant musikerne som etter hvert tok på seg flere roller. Hun beveget seg fra å skrive og formidle til også å produsere musikk. Hun er redd maskinskapt musikk vil bidra til å ødelegge kvaliteten.

– Hvem som helst kan klare å lage en poplåt i de digitale musikkprogrammene. Spørsmålet er hvor åndsverket da ligger. Og hvor særpreget er en låt skapt av en maskin? Hva blir igjen av musikeryrket og produsentyrket om alle skal lage musikk basert på elementer fra musikkprogram som alle har tilgang til? spør hun.

– Folk vil ha ekte artister

Kjus er enig i at de nye, digitale musikkprogrammene kan sy puter under armene på produsentene.

– Maskinene gjør det effektivt for oss, og noe kan gå tapt på veien, sier han. 

Den kanadiske artisten og låtskriveren Feist har et ambivalent forhold til digitaliseringen av musikkbransjen. Her fra en akustiskdigital kunstkonsert på Rockefeller i Oslo.
Den kanadiske artisten og låtskriveren Feist har et ambivalent forhold til digitaliseringen av musikkbransjen. Her fra en akustiskdigital kunstkonsert på Rockefeller i Oslo.

Likevel er professoren overbevist om at koplingen mellom mennesker alltid vil være ønsket og verdifullt.

– Bare se på opprøret mot såkalte falske artister som fikk stor rotasjon på Spotify. Der protesterte publikum. Det tror jeg var en dyp, menneskelig protest mot musikk uten klar avsender. Folk vil ha ekte artister som de kan dra på konsert med, lære om livet til og følge videre, sier han.

Higenen, livet og sjela

Hva annet enn å protestere på sosiale medier kan vi musikk-konsumenter gjøre for å påvirke utviklingen?

– Tenk over hva du vil med musikken, hva du verdsetter med den, også når det gjelder elektronisk musikk. Hva er det du liker med den? Gjør teknologien musikken bedre eller er den et hinder for det du vil oppnå? Kanskje kommer du til at gårsdagens teknologi var like god eller bedre, sier Kjus.

Hukkelberg minner om at det ikke bare er iPaden som skal oppdateres.

– Vi mennesker må også holde kvalitetene våre ved like. Bruk ditt indre øre når du lytter til musikk. Husk å synge med. Vær i kontakt med den klingende musikken. Let ordentlig etter det i musikken som gir deg noe. Maskinen har verken barndom eller følelser. Det er vi mennesker som har higenen, livet og sjela, sier hun.

Hør hele episoden her:

Powered by Labrador CMS