Akkurat hvor i Finnmark de eldgamle fossilene er funnet, ønsker forskerne å holde hemmelig.

– Det finnes et marked der ute for slikt som dette, sier Anette Högström ved Norges arktiske universitetsmuseum i Tromsø til forskning.no.

Hun vil ikke at de unike funnstedene skal bli ødelagt av fossiljegere.

Eldgamle fossiler

I ti år har Högström ledet en internasjonal forskergruppe på jakt etter eldgamle fossiler lengst nord i Finnmark.

De har lett etter det aller tidligste dyrelivet og plantelivet på jorda.

– Nord i Finnmark er noen av de ytterst få stedene i verden hvor vi vet at det er mulig å finne fossiler fra rundt 600 millioner år tilbake.

Högström forteller at det handler om små skapninger. I stedet for dyr og planter, snakker hun og kollegene om «eukaryote organismer». 

Disse levde i et grunt hav.

Livet på jorda oppstår

Livet på jorda oppsto for 3,5 til 4 milliarder år siden.

De første milliarder årene var dette kun encellede organismer og nokså kjedelige greier. 

Det meste var bakterier. Men noen få organismer levde etter hvert i ekstreme miljøer, rundt varme kilder eller i svært salt vann.

Disse arkeene kan være forløperne for de eukaryote organismene.

Merkelige dyr

Så – for 800 til 600 millioner år siden – kom for alvor det flercellede livet. 

Da fikk organismene spesialiserte celler som kunne gjøre ulike ting. Sånn fikk vi etter hvert også de første dyrene og de første plantene.

De eldste kjente fossilene etter flercellede organismer som ikke er alger, stammer fra Ediacara-perioden, for rundt 600 millioner år siden.

– Det var da det første dyrelivet oppsto, forteller Anette Högström til forskning.no.

Geologen ved universitetsmuseet i Tromsø er tydelig på at det ikke handler om dyr, slik vi tenker på dyr i dag.

Snøballjorden i Finnmark

De siste årene har forskergruppen til Högström gjort flere sensasjonelle funn nord i Finnmark. Det handler om mikrofossiler som ble forløperne til dyr og planter.

Nylig har forskerne gjort nok et sensasjonelt fossilfunn.

Denne gangen kan de ha funnet svar på hva som skjedde med livet på jorda under den dramatiske perioden kalt snøballjorden. 

Da var planeten vår i flere millioner år dekket av et islag, helt fra polene til ekvator.

To ganger kan jorda ha gått i fryseboksen – først for rundt 720 millioner år siden og deretter for rundt 650 millioner år siden.

Men ekspertene på det første livet på jorda er delt i to motstridende leirer.

• En gruppe forskere mener at forløperne til dyrelivet på et vis klarte seg på snøballjorden og at de aller første «dyrene» er forløpere til alt senere dyreliv – og oss mennesker.
• Den andre gruppen forskere mener at dyrelivet ikke kan ha overlevd millioner av år i denne fryseboksen. Det innebærer at dyrene må ha oppstått på nytt, for innpå 600 millioner år siden.

Hva Högström og kollegene fant nå i sommer som kan være med på å avgjøre denne debatten, kommer vi snart tilbake til.

Utfordrende fossiljakt

Mikrofossilene fant forskerne i avsetninger i fjell som de kan tidfeste tilbake til istiden snøballjorden.

Det byr på store utfordringer å lete etter slike mikrofossiler. Men helt nye teknikker gjør at forskerne nå kan lete mye mer nøyaktig.

Det hører med at andre forskere de siste årene har funnet flere bevis for at snøballjorden faktisk fantes. 

En muligens avgjørende bekreftelse kom fra geologer ved University College i London så sent som nå i sommer. På noen små, ubebodde øyer i Hebridene utenfor vestkysten av Skottland har de nemlig funnet fjell som detaljert viser nedfrysingen da kloden vår gikk i fryseboksen.

Darwin ville ha frydet seg

Forskerne fra museet i Tromsø har samarbeidet med britiske, spanske, tyske, svenske og sørafrikanske forskere om den siste studien som nå er publisert i tidsskriftet Palaeography.

I forskningsartikkelen forteller forskerne om funn nord i Finnmark av usedvanlig komplette lagrekker med fossiler fra tiden rundt snøballjorden.

De har funnet både kroppsfossiler og enorme mengder med forsteinede krype- og gravespor etter dyr.

Fossilfunnene strekker seg fra det enkleste flercellede liv til organismer med avansert symmetri.

• Forskerne har funnet spor etter det som antakelig er de første bevegelsene hos dyr som ligner på mark.
• Lenger oppe i den samme lagrekken finner de spor etter de tidligste kjente, komplekse økosystemene.
• Lengst oppe finner de noe som kan være de første krafsesporene etter høyt organiserte leddyr.

– Charles Darwin ville ha frydet seg hvis han hadde fått mulighet til å seile med skuta «Beagle» til Finnmark for å se på disse funnene, tror forskeren.

Fossiler fra før, under og etter snøballjorden

– Funnene vi gjorde sist sommer, har satt oss i stand til å sammenligne fossiler fra før, under og etter snøballjorden.

Högström legger ikke skjul på at dette er en stor greie.

Lignende lagdelte funn som kan sammenlignes med dette, er tidligere bare blitt gjort i Australia og Kina.

Kort fortalt ser Högström og kollegene at livet under snøballjorden gikk fra mer komplekse organismer – eukaryote-mikrororganismer – og tilbake igjen til enklere organismer som bakterier.

Ser at dyrene forsvinner

– Det nye er også at vi har kunnet aldersbestemme fossilfunnene våre. Og at vi har fått fram fossiler fra selve tiden med snøballjorden.

Det de ser nå i bergarter fra forsvunne kontinenter i Finnmark, er at disse organismene blir borte når jordkloden fryser til.

– Dette gir en sikker indikasjon på at noe skjer med livet på jorda under den omfattende nedfrysingen av planeten.

– Fossilfunnene våre viser også at bakterier overtar under snøballjorden.

– Vi har fått fram et tydelig bilde av hva som kan ha hendt, sier Högström til forskning.no.

Bakteriene som overtok, finnes fortsatt

«Dyrene» som forsvinner for rundt 650 millioner år siden, er altså helt annerledes enn alt dyreliv som finnes nå.

Dette står i sterk kontrast til bakteriene som overtar under snøballjorden.

Disse er faktisk nesten like de cyanobakteriene (tidligere feilaktig kalt blågrønnalger) som vi kan finne mengder av i saltvann og ferskvann i dag.

Anette Högström ser en parallell til hva vi kan oppleve i dag.

– Når miljøer forstyrres, så ser vi ofte at cyanobakteriene kommer og overtar. 

– Ta for eksempel det som kalles algeoppblomstringer i hav og innsjøer. Da er det jo vanligvis nettopp disse bakteriene som står bak. 

– Cyanobakteriene har en toleranse for ekstreme forhold som dyrelivet og plantelivet ikke har.

Livet etter snøballjorden

Så hva hendte med forløperne til dyrelivet etter snøballjorden?

Når forskerne strides og deler seg i to leirer, handler mye om at vi har så lite forskning og kunnskap om dette. 

At det faktisk fantes en eller to veldig dramatiske istider som gjorde jordkloden om til en snøball, er noe vi først nå er blitt ganske sikre på.

Om «dyrene» fra før snøballjorden overlevde, må det ha foregått i små, isfrie lommer visse steder på planeten. En ny studie fra forskere ved universitetet Virginia Tech i USA konkluderer med dette. 

Forskerne mener at disse isfrie stedene trolig var ute i åpent hav på den nordlige halvkule.

Sentrale klimaforskere bak snøballjord-teorien stiller seg skeptiske til denne overlevelsen.

Og nå har altså Högström og kollegene hennes funnet ut at de eukaryote organismene i Finnmark forsvinner under snøballjorden og blir erstattet av bakterier.

Så en annen mulighet er at det første merkelige dyrelivet – som kan ha oppstått enten før snøballjordene eller i perioden mellom de to snøballjordene – bare forsvant. 

Et annet dyreliv kom deretter tilbake flere millioner år etter den siste snøballjorden.

Men så har det de aller siste dagene kommet enda en studie, denne gangen fra forskere i Brasil. Den konkluderer med at forløperne til dyr og planter kan ha eksistert hele 800 millioner år tilbake – og at disse tidligere «dyrene» og «plantene» overlevde begge de to dramatiske snøballjordene.

Mysteriet rundt den kambriske eksplosjonen

Om lag hundre millioner år etter at den siste snøballjorden smeltet, så skjer det for 539 millioner år siden noe enda mer dramatisk med livet på jorda.

Vi får den kambriske eksplosjonen.

I løpet av mindre enn 20 millioner år oppstår veldig mye av livet på jorda slik vi kjenner det i dag. Noen forskere mener at det gikk enda raskere.

Vi får en eksplosjon av liv.

Mye rundt den kambriske eksplosjonen er fortsatt et mysterium for forskerne.

Det vi vet, er at livet på jorda brått får hode og øyne.

Dyr blir i stand til å se. Dyr blir også i stand til å krype. De kan spise hverandre. Vi får rovdyr og byttedyr. De siste får skall som kan beskytte dem.

• Vi vet at en kraftig økning i mengden oksygen i atmosfæren etter snøballjorden må være en av årsakene til den kambriske eksplosjonen. Bak lå kanskje en stor tilførsel av næringsstoffer i havet. Dette satte enorme mengder planteplankton i stand til å drive fotosyntese og produsere oksygen til havet og atmosfæren. Oksygen dyrene kunne puste.
• Mer kalsium i havet gjorde det i tillegg mulig for dyr å lage skall.
• Mer plankton i havet sørget for mer mat.
• Ifølge nyere teori kan framveksten av rovdyr og byttedyr som ble spist av rovdyrene, ha vært helt vesentlig for framveksten av det avanserte dyrelivet.

Mer å finne i Finnmark

Forskeren ved universitetsmuseet i Tromsø peker på snøballjorden kan ha vært med på å skape den kambriske eksplosjonen.

– Dette er en løpende diskusjon mellom forskere som studerer de eldste dyrene.

– Det som virker sikkert, er at den økte mengden oksygen på jorda må ha vært med på å legge grunnlaget for eksplosjonen i dyreliv.

Högström mener at diskusjonen om hvorvidt det første dyrelivet klarte å overleve snøballjorden, avhenger mye av om det virkelig fantes åpne havområder under disse ekstreme istidene.

Og om det fantes organismer som drev fotosyntese i disse havområdene og dermed kunne bli til mat for dyrene.

– Det finnes fortsatt mer å finne i Finnmark. 

– Kanskje kan vi også få svar på spørsmål som dette.

Referanser og kilder:

Heda Agić m.fl: «Life through an Ediacaran glaciation: Shale- and diamictite-hosted organic-walled microfossil assemblages from the late Neoproterozoic of the Tanafjorden area, northern Norway», Palaeography, 2024.

Science: «Life may have survived far north of equator during ‘Snowball Earth’», 2023

Ross P. Anderson m.fl: «Fossilisation processes and our reading of animal antiquity», Trends in Ecology & Evolution, 2023

Geoforskning.no: «Dyrelivet ble utkonkurrert av bakterier», august 2024

Andre kilder: geo365.no og SNL

LES OGSÅ

Slik har jordens klima

endret seg gjennom tidene

Kom livet fra verdensrommet?

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på