Da Stortinget vedtok mandatet for Makt- og demokratiutredningen for seks år siden ba de om en tilstandsbeskrivelse for det norske demokratiet.

Regjering og Storting hadde gitt klare rammer for arbeidet. De hadde slått fast at maktforholdene i samfunnet har endret seg vesentlig siden den forrige maktutredningen (1972-81), og at hovedtemaet skulle være vilkårene for det norske folkestyret og endringer i disse.

Tre problemstillinger har stått sentralt:

• På hvilken måte endres individets muligheter for innflytelse og medvirkning i organisasjons- og samfunnslivet?
• Hvordan endres det politiske systemet og styringsorganene?
• Og hvordan endres samspillet mellom individuelle og institusjonelle faktorer?

Etter fem års arbeid kan utredningen vise til en omfattende bredde i maktforskningen, med temaer som stat og politikk, velferd, organisasjonsliv, minoriteter, økonomi og næringsliv, arbeidsliv, kultur, kjønn og lobbyisme.

- Dette blir likevel bare noen stikkord om arbeidet vårt. Vi har satt maktperspektivet på svært mange områder, kommenterer Øyvind Østerud.

Han trekker også fram eliteundersøkelsen og medborgerundersøkelsen som sentrale deler av maktutredningen.

- I eliteundersøkelsen intervjuet vi 1 725 samfunnstopper om maktspørsmål. En slik studie med dette omfanget er aldri tidligere gjennomført i Norge. Også medborgerundersøkelsen er omfattende og vel 4 000 mennesker ble intervjuet.

Begge undersøkelsene har dannet grunnlaget for viktige deler av Makt- og demokratiutredningens arbeid.

Ved å klikke på lenken i høyremargen kommer du til vår spesialside om Makt- og demokratiutredningen.