Tåregass svir i øynene, gjør det vanskeligere å puste, kan irritere huden og få deg til å kaste opp.

– Jeg gikk frem med en flaske vann. Det satt to 14 år gamle jenter på bakken og gråt. Jeg begynte å helle vann på øynene deres da alle plutselig begynte å løpe. Politiet gjorde seg klare til å bruke mer tåregass, sier en anonym kvinne til VG.

Hun var på en demonstrasjon i Bergen i august mot Stopp islamiseringen av Norge (Sian).

Sian holdt markeringer flere steder i landet. De ble møtt av motdemonstrasjoner, der noen brukte vold. Politiet svarte med tåregass for å kontrollere situasjonen.

I Bergen fikk politiet kritikk for bruken av tåregass av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Høyre og Fremskrittspartiet forsvarte bruken, meldte blant andre Aftenposten.

Politiet i Norge har lov til å bruke tåregass under visse forutsetninger, slik de har det i mange andre land.

Men flere steder i verden misbruker myndighetene maktmiddelet.

Det kan vi få en slutt på, mener menneskerettighetsjurister ved University of Toronto i Canada. De vil at tåregass skal forbys helt.

– Forbud er ikke realistisk

I en rapport skriver forskerne at et forbud i internasjonal lovgivning vil sikre at tåregassen ikke blir misbrukt.

«Bruken av tåregass er rettmessig forbudt i krig og burde tilsvarende være forbudt som et middel for opprørskontroll», skriver de.

Jurist Gentian Zyberi tror ikke forskerne vil vinne fram med oppfordringen sin.

– Et internasjonalt forbud er ikke realistisk. Ingen land har så langt forbudt det, sier Zyberi, som er professor i internasjonal rett og menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo (UiO).

Det er en langvarig diskusjon: Mange mener tåregassen forhindrer bruk av verre maktmidler når situasjoner kommer ut av kontroll. Andre synes derimot at tåregass ikke hører hjemme i demonstrasjoner.

Tåregassen er ikke et maktmiddel med lav risiko, mener de kanadiske forskerne. Den er et farlig kjemisk våpen.

Slik skader tåregass mennesker

Feil bruk av tåregass kan gjøre stor skade, ifølge rapporten, som ikke er kvalitetssikret av andre forskere.

Barn, eldre, gravide og syke er særlig utsatte.

Langvarig eksponering for store mengder tåregass kan gjøre folk blinde eller gi dem med hjerteproblemer et hjerteinfarkt.

Den er særlig skummel der du ikke har mulighet til å flykte fra gassen, slik den har blitt brukt i Hongkong. I Bahrain, Egypt og Sudan har mennesker dødd av tåregass.

Gassen kan gjøre folk mer mottakelige for luftveisinfeksjoner, tyder noe forskning på, og under den pågående koronapandemien kan det kanskje føre til at flere får covid-19. Tåregassen får dessuten folk til å hoste kraftig, og det kan muligens bidra til at sykdommen spres gjennom dråpesmitte.

USA er hardt rammet av koronapandemien, samtidig som det har vært store protester mot politiets maktbruk etter drapet på George Floyd i mai. Helsepersonell i USA skrev i juni under på et opprop mot at myndighetene bruker midler som irriterer luftveiene.

Bryter reglene for bruk

Ifølge internasjonal lovgivning kan myndighetene bare bruke tåregass når det er nødvendig. Bruken skal være proporsjonal. Det er ikke lov å bruke tåregass i lukkede rom.

Men mange blåser i disse reglene.

Organisasjonen Amnesty International har kartlagt maktapparatets misbruk av tåregass i 22 land.

Når politiet fyrer av tåregassen mot en folkemengde, rammer den uavhengig av om mottakeren er fredelig eller voldelig, ung eller gammel.

Brukt mot fredelige demonstranter svekker det menneskerettigheter som ytringsfrihet og retten til å delta i forsamlinger, mener de kanadiske juristene.

Forbudt i krig

Tåregass er faktisk forbudt i krig. Unntaket for fredstid kom delvis for å sikre at flest mulig land skrev under på avtalen.

Den er regnet som et kjemisk våpen under Kjemivåpenkonvensjonen, en internasjonal avtale som også Norge har ratifisert.

Derfor er det ulogisk at tåregassen fortsatt skal være lov å bruke for å kontrollere folkemengder, mener forskerne.

Men det er forskjeller på å bruke tåregass i krig og fred, forklarer Christof Heyns, professor i menneskerettigheter ved University of Pretoria i Sør-Afrika.

Han leder Institute for International and Comparative Law in Africa ved samme universitet.

– Grunnen til at tåregass er forbudt i krig, er at den kan bli brukt for å røyke ut fiendens soldater fra grotter eller bunkere, for deretter å drepe dem. Brukt i væpnet konflikt er den et middel for å øke dødeligheten, ikke redusere den, skriver Heyns i en e-post til forskning.no.

Mer eller mindre skade uten tåregass?

Heyns mener politiet kan bruke tåregass som et tryggere alternativ til mer dødelige våpen, særlig skytevåpen, når de skal spre voldelige forsamlinger.

Dette ofte brukte argumentet er et villspor, synes de kanadiske forskerne.

– Å forby tåregass under internasjonal lovgivning vil tvinge politiet til å øke forsøkene på deeskalering, i tillegg til mindre skadelige og mer målrettede strategier for kontroll av folkemengder, sier forsker Natasha Williams i en pressemelding fra University of Toronto i Canada.

Heyns vil ikke ha et internasjonalt forbud.

– Det er en begrenset, men legitim rolle for midler mot opprørskontroll i politiarbeid, som blir beskrevet i internasjonale standarder, inkludert FNs retningslinjer. Rapporten nevner ikke hvilke våpen, metoder og taktikker den regner som tryggere måter å spre en voldelig forsamling på.

Bekymret for økt vold

– Hvis argumentet er at vi må forby noe fordi det blir misbrukt, måtte vi ha forbudt en rekke av disse mindre dødelige våpnene. I tillegg til alkohol og tobakk, sier Zyberi ved UiO.

– Jeg tror heller ikke at det vil løse problemet. Da er jeg bekymret for at politiet i stedet kommer til å bruke mer dødelige våpen, og at det blir flere nære sammenstøt mellom demonstranter og politiet – og det er det hovedsakelig demonstrantene som får lide for.

Men selv lovlig tåregass kan drepe.

Derfor har ordlyden i regelverket endret seg fra ikke-dødelige våpen til mindre dødelige våpen, forteller Zyberi.

– Hvis en person har en hjertelidelse og tåregassen blir brukt på feil måte, kan den drepe.

Nekter salg til enkelte land

Flere land har forbudt eksport av tåregass til land som de mener misbruker den. Sør-Korea stoppet salget til Bahrain i 2014. Skottland sender ikke lenger tåregass til USA. Noen amerikanske byer har innført midlertidige forbud mot bruk.

FN har retningslinjer for bruk av mindre dødelige våpen. Tåregass skal være siste utvei mot voldelige individer, etter at demonstranter har blitt advart og fått sjansen til å flytte seg. Den skal ikke brukes i lukkede rom.

FNs menneskerettighetskomité kom nylig med sine anbefalinger, som bygger på disse. Zyberi og Heyns er begge medlemmer av komiteen, men uttaler seg ikke på vegne av den her.

Komiteen har tatt inn en kommentar om retten til fredelige sammenkomster i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

– Menneskerettighetskomiteen peker også på at politiet må bli trent opp i å bruke våpenet og at det må bli kontrollert så det ikke er gått ut på dato og fører til unødig skade på mennesker, sier Zyberi.

Men det står lite om når bruken av tåregass er nødvendig og proporsjonal. Slike smutthull utnytter en del makthavere, mener de kanadiske forskerne.

Zyberi er uenig i at de internasjonale retningslinjene er vage.

Norsk lov regulerer bruken

Norsk lov setter også rammer for når og hvordan tåregass kan brukes. Bruken må skje trinnvis og være forsvarlig. Folk må kunne slippe unna gassen ved å flytte seg til frisk luft.

Våpeninstruksen sier at politiet bare kan bruke gassvåpen ved alvorlige ordensforstyrrelser når det fremstår som nødvendig for å opprettholde eller gjenopprette ro, orden eller sikkerhet, eller i situasjoner som er særlig farlige for tjenestepersonen eller andre.

Norsk politis bruk av tåregass har aldri blitt prøvd for retten, ifølge en masteroppgave ved Universitetet i Bergen i 2019.

Referanse:

Natasha Williams, Maija Fiorante og Vincent Wong: The Problematic Legality of Tear Gas Under International Human Rights Law. Rapport fra International Human Rights Program, Faculty of Law, University of Toronto, 2020.

Les også:

Hvordan framstiller mediene demonstrasjoner?