Nylig lanserte Helsedirektoratet de nye skjermrådene. Rådene anbefaler daglige grenser for skjermtid blant barn og unge, i tillegg til tips og anbefalinger til barn, unge og de voksne rundt dem.
Rådene er de første av sitt slag i Norge. Runar Elle Smelror er forsker og psykolog ved Diakonhjemmet og prosjektleder for skjermrådene. Han forklarer at målet med rådene er å belyse sammenhengen mellom skjermbruk og søvn, psykisk helse, fysisk aktivitet og sosialt samspill.
Det finnes forskning som viser at barn som er veldig mye på skjerm får mindre og dårligere søvn. Blant annet viser forskning gjort av svenske folkehelsemyndigheter dette. At dårlig søvn og for lite søvn går ut over helsa både fysisk og psykisk, er vist i en rekke studier.
Men betyr det at det går an å lage grenser for hvor mye barn bør være på skjerm? En professor vi har snakket med, mener det er krevende og at forskningen ikke gir så presise svar.
Prosjektlederen bak de nye skjermrådene forklarer at rådene har som mål å bedre helsen blant barn og unge.(Foto: Diakonhjemmet sykehus)
Det handler ikke kun om antall timer
I de nye skjermrådene fra Helsedirektoratet heter det at barn mellom 2 og 5 år bør bruke maksimalt 1 time per dag på skjerm på fritiden, men helst mindre. Dette økes til maksimalt 3 timer per dag, men helst mindre, for de mellom 13 og 18.
Norges blindeforbunds rådgivende øyeprofessor, Tor Paaske Utheim, mener det er krevende å sette et bestemt timeantall fordi risikoen ved skjermbruk ikke bare handler om hvor lenge skjermen brukes.
– Slik jeg leser de norske rådene, er tidsangivelsene først og fremst ment som en praktisk rettesnor. De betyr ikke at én og en halv time skjermbruk er dokumentert trygt, mens to timer er dokumentert skadelig.
Utheim har laget flere vitenskapelige oversiktsartikler om skjermbruk og helse sammen med forskerkollegaer.
Ifølge han er problemet at forskningen ikke gir så presise svar.
– Jeg har ikke funnet solid forskning som støtter nøyaktige tidsgrenser for skjermbruk i ulike aldersgrupper. Studier viser sammenhenger mellom høy skjermbruk og ulike helseutfall som søvn, men gir lite grunnlag for å sette klare grenser.
Tor Paaske Utheim mener at å redusere skjermtid kan være vanskelig for flere.(Foto: Dominika Pedrak)
Skjermråd som skal bidra i barns utvikling
Cecilie Evertsen er forsker og førsteamanuensis i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Stavanger. Hun har forsket på barn og deres utvikling og hun er positiv til de nye skjermrådene, men påpeker at det er en ting du må huske på:
– Disse rådene er ment som hjelp for å finne gode løsninger som er bra for barna våre. Foreldre må selv finne balansen i eget hjem, sier hun til forskning.no.
Hun forklarer videre at som i likhet med kostholdsreglene, er det ikke slik at om du en helg eller i en ferie skeier ut så kommer det til å skape uhelse.
– Klarer du å følge dem noenlunde, øker sannsynligheten for at barnet ditt er beskyttet og at du skaper hverdager som gir rom for fysisk utfoldelse, ansikt til ansikt-kontakt og bedre søvn.
Evertsen sier at hun håper at skjermrådene kan bidra til å verne om det forskerne vet er blant de viktigste tingene for barns utvikling, nemlig søvn, å være sammen med andre mennesker ansikt til ansikt og fysisk aktivitet.
Cecilie Evertsen håper de nye skjermrådene kan være til hjelp for barns utvikling.(Foto: Universitetet i Stavanger)
Dette er rådene:
Helsedirektoratets råd om skjermbruk for barn og unge:
Barn under 2 år bør helst unngå skjerm, og voksne som er sammen med dem bør begrense sin egen skjermbruk.
Barn mellom 2 og 5 år bør maksimalt bruke 0,5–1 time per dag på fritiden, helst mindre.
Barn mellom 6 og 12 år bør maksimalt bruke 1–1,5 time per dag på fritiden, helst mindre.
Ungdom mellom 13 og 18 år bør maksimalt bruke 1,5–3 timer per dag på fritiden, helst mindre.
Professor Tor Paaske Utheim sier også at han er glad for regjeringens fokus på skjermtid, men han mener at skjermrådene bør fokusere mer på skjermvett.
Han sier at skjermvett kan være viktigere enn antall minutter foran skjerm og påpeker at det er mange fordeler ved vår digitale verden som må veies opp mot ulemper.
Utheim har også utarbeidet 10 skjermvettregler. Blant dem er å unngå skjerm før leggetid, ta pauser fra skjermen og å tilpasse lysstyrken på skjermen etter når på døgnet du bruker den.
– Å redusere skjermbruken betraktelig er særdeles vanskelig. Å praktisere skjermvett, i alle fall i noen grad, er langt mer realistisk, sier Utheim ved Øyehelseklinikken og Tørrøyeklinikken.
Små, realistiske skritt mot bedre skjermvaner kan ha stor effekt over tid, mener han.
– Vi bør glede oss over de fremskrittene som faktisk lar seg gjennomføre. Noe er alltid bedre enn ingenting. Små forbedringer, uke for uke, kan som kjent gi betydelige effekter over tid.
Utheim sier at kliniske studier fra hele verden peker i samme retning:
– Flere timer foran skjerm uten gode skjermvaner er mer belastende enn tilsvarende bruk der gode skjermvaner brukes, forklarer han.
